hits

En liten sster og en stor venn

I dag klemte jeg min lillesster p gjensyn til neste r. Hun sitter nemlig i dette yeblikk p et fly som skal ta henne helt til New Zealand, hvor hun skal g p skole og bo det neste ret. Iflge henne selv skal hun bo p det stedet som ligger lengst unna Oslo i hele verden. Snakk om dra s langt hjemmefra som mulig. Alle jeg har snakket med i forkant av lillessters store reise, forteller meg hvor tff hun er som skal S langt vekk, S lenge. Det er ikke alle som er s modige at de drar p utveksling et helt r p videregende. For meg har det alltid vrt en selvflge at hun skulle reise. Storesster gjorde det jo, og jeg gjorde det jo. Men n som hun har dratt innser jeg at jo visst sren er hun tff. Og det har hun egentlig alltid vrt. Mye tffere enn den pinglete storesstra si som s vidt tr bade i Norge i juni. Tenk s fint ha en lillesster man kan se opp til.

De siste mnedene har jeg tilbrakt enda mer tid med lillesster enn vanlig. Man prver liksom kompensere for tida man veit man mister sammen. Det har vrt veldig fint, samtidig som jeg n veit at det m en liten avvenningsfase til. Det er jo lillesster jeg ringer hvis jeg kjeder meg p bussen hjem. P shopping er det lillesster som forteller meg at den gr buksa ikke sitter noe fint. Hvis jeg fr lyst til sitte ved vannet p Aker Brygge, er det lillesster som spiser is med meg blant mkene. Trenger jeg motivasjon til noen timer p lesesalen, er det lillesster som blir med meg. Det er jo lillesster jeg ler og grter mest med.

Ingen trer falt da vi vinket hadet i dag tidlig, men det er vanskelig holde de tilbake n da jeg tenker p alle de fine stundene som m vente helt til neste sommer. Samtidig er jeg s takknemlig for at hun fr lov til dra ut i verden p egenhnd. Oppleve, utforske, lre.

Noe av det siste jeg gjorde fr vi skilte lag i dag, var flette hret hennes. Det var et fint yeblikk. Jeg tror det var frste gang hun var fornyd med flettene og jeg ikke mtte gjre det om igjen. Om det var fordi jeg konsentrerte meg ekstra hardt, og ville gi henne de perfekte flettene som skal holde i over et dgn p flytur, eller om det var hennes gode samvittighet som bare holdt kjeft om at det kunne vrt finere, det veit jeg ikke. Det var helt sikkert litt begge deler. Det er jo bare snn det er vre sstre.

Og det fine med vre sstre, er at det er akkurat det vi kommer til vre i like stor grad dette neste ret, selv om vi ikke ses.
 

Bildedryss fra de siste mnedene med sstertid



Processed with VSCO with a5 preset










 

 

 

 

 




God natt fra togskinnene et sted mellom St. Petersburg og Moskva

N har jeg akkurat krpet under dyna i overkya p nattoget til Moskva. Jeg har til og med krpet under dundyna! Gudene vet hva vi skal med dundyne i en togkup p rundt 7 kvadratmeter for fire personer. Jeg som hittil i Russland har sovet i superundertyet mitt, har n kvittet meg med super'n og kun undertyet er igjen. To av de jeg deler denne tette lufta med og reiser sammen med er mine medstudenter Ida og Liva, mens den fjerde personen i kupeen er en russisk dame som skal beske barnebarna sine i Moskva; Nikola p 10 og lillessteren hans p 3,5 som liker kle seg ut som heks p Halloween, prve mammas BH og lakkere neglene sammen med bestemor. Bestemor presenterte seg som Babushka for oss, men det var nok viktig poengtere at hun ikke trengte vre gammel og rynkete av den grunn. Snnen hennes har mye skjegg, og derfor synes hun at han ser ut som vre nordlige menn. Babushka var nok litt lettet over dele kup med tre nordmenn (selv om hun frst trodde vi var finske, men s kjente hun ikke igjen sprket, for det var annerledes enn finsk som hun mener skulle kjenne igjen, ettersom det ligner p estisk, for hun har jo bodd i Estland i flere r). Den russiske Babushkaen har nemlig kjrt nattog fr, og da har hun ofte delt kup med kinesiske turister. Det var visst ikke noe srlig. De har s mye saker og ting som tar opp all plassen, slik at det ikke var mulig sette fttene p gulvet engang. Og ikke nok med det, for de begynte dra utover alle tingene sine; spisepinner og termoser, for kokkelere litt. Dessuten var det s mange av dem, og de reiste sammen i store grupper og dermed gikk de fra kup til kup og skravlet i vei. Ikke nok med at de visstnok kjente hverandre alle sammen, men s snakket de jo p et sprk hun ikke skjnte. For hun kunne jo ikke kinesisk, m De da forst. 

Joda, jeg m nok ha utviklet forstelsen min for dette russiske sprket siden jeg kom hit, ettersom jeg fikk med meg alt dette p bare noen minutter. N har det blitt stille i kupeen, og jeg hrer kun Livas jevne pust fra kya ved siden av meg, sammen med lydene fra togskinnene. Toget rister forsiktig, og kommer nok til srge for at jeg sovner som et spedbarn i vugga. Selv om senga er 50 cm bred og akkurat like lang (eller kort om du vil) som meg, fles den deiligere enn den knirkete senga i leiligheten i St. Petersburg, s her skal jeg nok sove godt. 

I morgen vekkes vi av en hyggelig og st dame som hittil har passet p at vi har forsttt hvordan alt fungerer og hvor vi finner det vi mtte trenge. Hun vekker oss 15 minutter fr frokosten serveres, cirka en time fr vi ankommer Moskva. Det blir litt av et eventyr beske den russiske fderasjonens hovedstad. 

God natt fra plass 30 i vogn 14 :-) 




Hei fra St. Petersburg

Det er ganske nyaktig ett r siden forrige gang jeg skrev noe her, og hvordan markere det bedre enn skrive litt igjen? Jeg prver nok en gang sette meg p dette bloggtoget, selv om det kanskje dro for lenge siden. Det ser i alle fall ut til at jeg har funnet meg et ledig sete, s fr vi se hvor lenge jeg blir sittende. 

Denne gangen skriver jeg fra St. Petersburg. Her har jeg faktisk bodd i en mned allerede, og jeg skal fortsette bo her i enda to mneder til! Det har ikke gtt helt opp for meg at jeg faktisk bor i Russland, men so far so good. Selv om Russland er et naboland, har det alltid virket veldig langt vekk og veldig fjernt fra hverdagen hjemme i Oslo. Og p mange mter er det fortsatt litt fjernt, selv om jeg n sitter her i vodkaens land, omringet av pelsluer og damer i hye hler. 

Heldigvis har St. Petersburg veldig mye mer by p enn bare det. Jeg kan bekrefte det som str i alle reisegiude- og faktabker om denne byen: Arkitekturen her er nydelig. Uansett hvor en gr, dukker det opp et nytt palasseller en kirke, med gull og marmor, fontener og statuer. Det er litt som vandre rundt i en Disneyfilm. 

Hovedsakelig er jeg her for studere russisk. Hjemme i Oslo har jeg fullfrt et rstudium i russisk, og bestemte meg for fortsette med studiet litt til, for f muligheten til reise hit og lre enda mer. Jeg er her sammen med seks andre studenter fra studiet p Universitetet i Oslo, og bor med fire av dem i en veldig russisk leilighet i gaten "Sovjetiske" (hvor til og med internettet vrt heter "Sovjet"!!). Vi er alts syv norske studenter som studerer russisk her, sammen med en svensk student. Det er i grunnen veldig greit vre kun tte stykker i klassen, men vi har undervisning p "Det Norske Universitetssenteret" her i byen, som gjr at vi er ganske adskilt fra andre studenter, og hpet om raskt bli kjent med lokale forsvant ganske fort. Heldigvis er undervisningen grei, og med fire timer skole hver dag i fagene konversasjon, grammatikk, oversettelse og politikk, lrer vi en god del. 

Vi har selvflgelig rukket vre litt turister her ogs, men har p langt nr sett alt som er verdt se. Hydepunktet s langt, var se "Svanesjen" p Mariinskyteateret. Her er et lite bildedryss fra den frste mneden i denne nydelige "kulturhovedstaden", som russerne kaller den, men som jeg har omdpt til "Russlands Bergen" p grunn av vret. ... selv om det egentlig ikke har vrt s ille. Kort oppsummert: Jeg har det bra!




Petrohof - Peter Den Stores Sommerpalass​









Finskebukta 


Novgorod

Tsarskoye Selo, Katarina Den Frstes sommerpalass i Pushkin





 




Du er din egen lykkes smed

I likhet med mange andre, prvde jeg som barn en mengde ulike fritidsaktiviteter. Jeg gikk p ski, jeg lrte meg noter og bjelleklang p piano, var drillpike fra jeg var gammel nok til g i (noenlunde) takt i 17. mai-toget, til jeg ble drillinstruktr i stedet. Jeg prvde meg ogs p trompet i er par mneder, spilte fotball p blandalag hvor det hendte vi mtte opp til kamp i gummistvler. Bestevenninna mi og jeg ble hekta p turning og vde dag ut og dag inn p alle mulige triks. Det var nok en sommer jeg sto like mye p hendene som p fttene. Da jeg begynte i 7. klasse kom jeg inn i hndballmiljet og fikk prve meg som keeper, noe jeg lenge hadde nsket. Det var likevel ikke fr jeg gikk i 9. klasse og kommunen for frste gang kunne tilby dansekurs, at jeg befant meg 100% i mitt rette element. Hip hop, funk, jazz, moderne og musikaldans var blant sjangerne vi fikk prve oss p, og jeg elsket det. Endelig kunne jeg st p frste rad og vre selvsikker. Dette mestret jeg, og det var en lykkerus jeg ikke hadde vrt borti tidligere. Bestevenninna mi og jeg hadde selvflgelig danset til Britney p barneskolen, men det var ikke lidenskap p samme niv som n. Resten av rene p ungdomsskolen og alle tre rene p videregende ? med blant annet et utvekslingsr i USA med mye fokus p dans som flge av at jeg kom med p skolens dansekompani ? ble dette min aller strste hobby.

Men s sa det stopp. Jeg ble ferdig med 13 rs skolegang. Oslo og studentlivet var neste stopp, og med s mye nytt p planen, kunne jeg ikke prioritere dansingen. Eller, rettere sagt; jeg valgte ikke prioritere dansingen. Journalistikkstudiet, ny by, nye venner og ny jobb slukte mye tid og energi. Innerst inne vet jeg at dette nok ble en unnskyldning jeg tok for gitt, for lette litt p samvittigheten for at jeg ga s lett slipp p det jeg hadde mest lyst til gjre.

P lrdag stod jeg p en scene og danset igjen for frste gang p over tre r. Jeg fikk en foresprsel om opptre p kommunens rlige frivillighetsgalla, og selv om hver eneste stive dansemuskel i kroppen min skrek at dette er du kanskje ikke helt klar for, sa hjertet ja. Det samme hjertet banket ufattelig raskt og urytmisk idet jeg gikk p scenen for fremfre min selvkoreograferte solo til "Tears in Heaven". 2 minutter og 40 sekunder senere var jeg ufattelig lettet. Jeg hadde klart gjennomfre, og i tillegg hadde det gtt bra ogs! En lidenskap jeg har visst aldri har forsvunnet helt, men som har blitt skjvet litt til side for andre ting, har n kommet sterkt tilbake, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjre av den. Jeg elsker koreografere, gi musikken bevegelse, formidle uten ord. Jeg elsker danse.

To dager etter min lille fremfringfikk jeg en melding fra noen jeg ikke kjenner, som sa at jeg gjorde inntrykk med dansen min. "Fantastisk var du" stod det skrevet. f slike ord av en fremmed styrket mitt nske om at dette er noe jeg vil finne mer tid til. Det ga meg ogs en bekreftelse p at dette er noe jeg kan bruke mer tid p.

Jeg skal ikke lyve og si at kroppen ikke merket at den ikke har danset p over tre r, for det gjorde litt vondt ogs. Blmerker her og der samt stle ledd, dukket selvflgelig opp. Men gleden over ha blitt glad i danse igjen overskygger det glatt. Det har gitt meg inspirasjon til f kroppen i gang igjen. Frem til jeg finner en plan for hvordan jeg kan f plass til dansen i en travel hverdag med skole og jobb, skal jeg i alle fall bruke inspirasjonen jeg har ftt av meg selv til trene p andre mter. Jeg skal lpe, sykle, ta kneby, tye og en gang iblant skyve bort mblene i stua for ta en piruett eller ti.

Dette handler ikke om at jeg skal trene for f en fin kropp, passe inn i en viss strrelse, kunne sammenligne meg med jentene p forsidene av motebladene og alt det andre kroppshysteriet. Dette handler om at jeg har latt meg inspirere av meg selv og funnet det som gjr meg aller mest glad og som beveger noe i meg.Finn det du ogs.




Hei Norge

I godt over en mned har jeg holdt fttene p norsk jord. Det fles veldig godt. Veldig trygt. Men jeg savner likevel Dublin mye mer enn jeg hadde trodd da jeg dro fra Norge i september. Det er s mange flelser og tanker som spinner rundt. komme hjem til jul, skikkelig vinter med sndekt landskap, og familiekos kunne ikke ha vrt bedre. Jeg har jo savnet min kjre familie utrolig mye. Men n som jeg er hjemme hos alle jeg er s glad i, skjnner jeg at jeg fikk en liten familie i Dublin ogs. Room number 326-familien, rett og slett. Heldigvis har vi s si daglig kontakt, og planlegger sees igjen snart


Tilbake i Oslo gr selvflgelig livet sin gang, og jeg er godt i gang med siste semester p journalistikkutdanningen. DET fles i grunnen veldig uvirkelig. Dette siste semesteret planlegger vi en stor reportasjereise til utviklingsland, og det er selvflgelig midt i blinken for meg. 20. mars setter jeg meg p et fly sammen med min kjre klassekamerat og gode venninne Ingrid, og omtrent et dgn etterp er vi fremme i Vietnam, hvor vi skal tilbringe den neste mneden. For de som kjenner meg, tror jeg ikke at jeg trenger si noe om hvor mye jeg gleder meg. Jeg mener bestemt at det ikke gr an f nok av opplevelser og mter med andre kulturer i fremmede land.

Som alltid, har jeg nok en gang et hp om bli flinkere til klikke meg inn her og legge igjen noen ord. Og nok en gang hper jeg at hp blir til virkelighet. Stay tuned!







Hvor ble tiden av?

Jeg skal hjem om under en uke. Sju ord som gjr at jeg fr litt vondt i magen. Har det virkelig gtt s fort? Omtrent siden jeg satte meg p flyet hit, har jeg telt ned dager til jul, men akkurat n skulle julekalenderen helst hatt noen luker ekstra. For over tre mneder siden satt jeg p flyet med tanker om alt jeg skulle lre, hvor god jeg skulle bli i engelsk, og all kunnskapen jeg skulle f gjennom en journalistikkutdanning i utlandet. Det jeg sitter igjen med n er s utrolig mye viktigere enn det. Jeg har ftt venner jeg kommer til savne kunne vre spontan med, jeg har forelsket meg i irsk musikk, jeg har lrt meg skle med l, og blitt s mange opplevelser rikere.

Jeg kommer til savne roomie som alltid overtaler meg til bli med p ditt eller datt; dra ut p byen eller styrketrening p gulvet i studentboligen. Jeg kommer til savne rolige mandagsmorgener i fotostudio med en vimsete lrer. Jeg kommer til savne ekte puber. Jeg kommer til savne the Liffey. Jeg kommer til savne murvegg etter murvegg. Jeg kommer til savne at alt er "grand". Jeg kommer til savne irsk aksent, selv om jeg ikke alltid skjnner hva som blir sagt. Jeg kommer til savne julegensere prydet av reinsdyr, juletrr og nisser, som bres med stolthet. Jeg kommer til savne stemningen som alltid ligger over byen. Jeg kommer til savne s altfor mye.

Det er nesten s jeg skulle nske jeg var rdhret og kunne si at jeg kommer fra denne grnne ya, for s glad har jeg blitt i dette stedet og menneskene som bor her. Dublin, jeg kommer til savne deg.



St. Stephen's Green - yndlingsstedet mitt i denne fine byen




"Jukse-utveksling" og en svipptur til Oslo

Torsdag hoppet jeg p et fly til Norge og Oslo, for overraske min kjre med besk. Og overrasket ble han! Etter 40 dager fra hverandre, var det veldig deilig med en helg som for det meste bestod av armkrok, smgodt og tv. Det var lenge siden sist. Utveksling har for meg dette semesteret, ikke bare handlet om bli kjent med en ny kultur og g p skole i et annet land, men ogs det bo langt fra min bedre halvdel. Det er selvflgelig veldig tungt til tider, men det har gtt overraskende fint likevel. Med innstillingen om at tiden kom til g fort, og at vi kom til greie det veldig fint, har det gtt (nesten) helt smertefritt. Vi har vel bare godt av savne hverandre litt, og det gjr at den lille tiden vi har hatt sammen i hst, blir s utrolig mye mer verdsatt. Jeg tror faktisk at jeg kommer til sette pris p hvert yeblikk sammen i strre grad enn tidligere, da jeg kommer hjem igjen. N vet vi begge to hvor utrolig heldige vi er som har hverandre og hvor fint vi har det sammen, og det skal ikke bli glemt i hverdagen da vi igjen blir samboere til jul.

Jeg fikk ogs mtt begge mine fine sstre i lpet av helga i Oslo, og det var etterlengtet og koselig f skravlet litt. Vi trasket litt rundt i Mathallen og tok oss en deilig matbit, fr vi gikk litt videre i byen. Storesster mente jeg var p jukse-utveksling, ettersom eg hadde muligheten til ta en svipptur hjemom. Juks eller ikke, s var det veldig verdt det bare for f sove noen netter i en armkrok. Simen jeg brukte resten av lrdagen p g rundt i byen, noe som ogs var veldig koselig. Bare holde hender, ikke ha noen planer, og bare g oppover gatene. Oslo en lrdag i November er veldig fint.

Da jeg kom tilbake til Dublin i ettermiddag, fltes det overraskende godt. Det var litt som komme hjem fra ferie, og det betyr jo bare at jeg fler meg hjemme her. Men ingen fare: jeg kommer hjem til jul! Det ER Norge som er ordentlig hjem, og det kommer det alltid til vre ogs.

Om fem dager skal jeg ut og fly igjen, og denne gangen er det London som str for tur. Allerede da blir det gjensyn med min kjre! London-turen har vrt planlagt en god stund n, s jeg har telt ned dager i det som fles som en evighet. Men n er det allerede p fredag! Vel hjemme derfra, er det utrolig nok kun fire uker igjen av oppholder her i Dublin. Det fles veldig rart.




BELFAST

Belfast City


































Belfast Castle





Antrim Coast Tour








Carrick-a-Rede Rope Bridge













Giant's Causeway




















I'm still here

Tenk at det skulle g en hel mned, fr jeg fikk skrevet noen ord her igjen. Heldigvis er det bare et tegn p at jeg har det s altfor bra, og at jeg opplever bde det ene og det andre. Det har blitt s enkelt dele opplevelser gjennom bilder p facebook og instagram, at jeg ofte gjr det i stedet for skrive her p bloggen, noe som egentlig er veldig synd. Jeg elsker jo skrive. Hvorfor legge det vekk? Derfor er jeg her igjen. Med hp om litt flere oppdateringer de neste ukene. Det er faktisk ikke all verdens med tid igjen her i Dublin, for om seks uker i dag, er det juleaften allerede. Tida flyr!

Siden sist har jeg blitt enda bedre kjent her i Dublin. Bde med byen og med de rundt meg. Etter to mneder, er det noe helt annet vre student her i Dublin. N kan jeg g ut i helgene og mte folk jeg kjenner igjen fra campus. Jeg kan sitte p en benk langs elva og nyte sndagssola, og vips kommer svenske Josefina forbi. Det er s godt kjenne at en har ftt en vennekrets her. En er p hils med de en mter i trappa ved studentboligene, de en mter p treningssenteret, og man slr av en prat med klassekameratene til romkameraten.

Skolen jeg gr p bestr stort sett av internasjonale studenter, s mte irer (andre enn foreleserne), fles som ha ftt en joker blant alle de andre kortene. Det tar noen sekunder omstille hjernen p den irske aksenten, i stedet for tysk, fransk eller spansk aksent, men s skjnner jeg 95% av ordene! En kveld fikk jeg hre at jeg var crack. Crack? "Norwegians are crack!", ble sagt med en slik entusiasme at det rett og slett mtte bety noe positivt. Kult, tenkte jeg i alle fall, og smilte resten av kvelden.

Det at jeg stort sett er omringet av andre internasjonale studenter, har gjort opplevelsen som utvekslingsstudent litt annerledes enn forventet. Heldigvis har det ikke vrt noe negativt med det. Jeg elsker dele leilighet med tre jenter fra andre land, og er s takknemlig for ha ftt en s fantastisk romkamerat som Sandra. Vi har det veldig gy sammen, og jeg er sikker p at jeg har ftt en venninne for resten av livet. For to uker siden dro vi til Nord-Irland og Belfast sammen - en veldig spontan langhelg, som er en av de beste turene jeg har vrt p. Mindre planlegging og flere opplevelser i lpet av en helg, skal du lete lenge etter. Jeg skal laste opp bilder derfra snart - kanskje allerede i kveld. Her er i alle fall en liten smakebit ;-)

Norway and the Frenchie




Dublins strste turistattraksjon

Jeg fikk nesten ikke kysset Simen ha det, fr kjente fjes dukket opp i Dublin igjen. Denne gangen var det tante Hege, kusine Bine og sist, men ikke minst lillesster Eli som kom p besk. Dermed tr jeg pst at jeg er blant Dublins strste turistattraksjoner om dagen. Fra tirsdag til torsdag fikk jeg tilbringe hyggelige timer med yndlingstrioen min. Vi har ftt trent magemusklene godt, ved le av bde det ene og det andre, og av alt og ingenting. Det er nok ogs andre som har ftt ledd litt av oss. Herlighet, for en gjeng vi er p tur :-)



Jeg er s glad for at jeg har familie jeg er s nr, og som jeg trives s godt sammen med. Jeg m vre verdens heldigste som har s mange rundt meg som savner meg mens jeg er borte, og som har lyst til beske meg. Takk for veldig koselig dager sammen - dere er s bra




Hnd i hnd

Sukk. Jeg har hatt en helt fantastisk helg. Jeg fikk den beste bursdagsgaven jeg kunne ftt, da jeg hentet min bedre halvdel p flyplassen natt til 21-rsdagen min. vkne opp ved siden av hverandre i vissheten om at vi n skulle ha en helg sammen, gjorde meg gladere enn p lenge. Vi brukte dagene p g rundt i byen, vre turister ved blant annet beske Guinness storehouse, handle litt, men mest av alt; holde hender og bare vrt kjrester. Slik s det ut, dokumentert fra mobilen:

Mye kos


Guinness

Regn og sol

Mat



Mye mat

.. og kake og bursdagsfeiring!







Og enda mer kos






St. Stephens Green

Mitt favorittsted hittil her i Dublin, er denne parken. Hadde en nydelig sndag der denne siste septemberhelgen. Hsten er s utrolig fin








































Frste skoleuke fullfrt

Tenk, n har jeg vrt her i Dublin i to uker allerede. Og det er bare tre mneder til jul! Tida kommer til f fartsbot, s fort som den kommer til g. Jeg har allerede fullfrt en skoleuke (ja, jeg har fri p fredager!), og ftt en smakebit p hvordan resten av semesteret kommer til bli. Vi som er utvekslingsstudenter, har ftt to uker (frem til 2. oktober) p bestemme oss for hvilke fag vi vil ta. Det vil si at jeg har brukt denne uka p sjekke ut de fagene jeg kunne tenke meg. Det har vrt litt av en kabal f til g opp, ettersom alle timeplanene er fastsatt og vi m sette sammen vr egen timeplan med de fagene vi vil ha, uten at timene krsjer med hverandre. I tillegg skal fagene tilsammen gi oss 30 poeng, s det begrenser ogs valgene. Heldigvis tror jeg at jeg har bestemt meg for hvilke fag jeg vil ha.

Mandag: Advanced Photography (9.30-12.30)
En fantastisk mte starte uka p. Her skal vi bare ta bilder, rett og slett. Vi skal lre en del om lyssetting og bruk av studio, portrettbilder, kommersiell fotografering, fotojournalistikk og redigering. Jeg gleder meg!

Tirsdag: Video Production (09.30-13.30)
Denne timen er sammen med frsteklassingene p journalistikkstudiet, s jeg fler meg faktisk litt gammel (haha). Semesterets store prosjekt er lage en relativt kort dokumentar/nyhetsreportasje om et valgfritt tema. Dette har jeg egentlig allerede gjort i lpet av mitt eget studielp i Norge, men fordi jeg har fokusert mest p radio, hadde jeg lyst til piffe opp videokunnskapene mine. Dermed blir teoribiten kanskje ikke s ny, men jeg vil ikke akkurat si jeg er utlrt nr det kommer til filming og lage reportasjer. Og den beste mten lre det p, m jo vre nettopp gjre det.

Onsdag: Publishing (09-12)
Dette faget har jeg faktisk ikke hatt, ettersom jeg valgte g p "Radio Journalism" i stedet. MEN, det var et fag med utrolig mye innhold p kun 12 uker, med tanke p at det kun gir 5, og ikke 10 poeng. I tillegg har jeg jo hatt mye radio, og vil heller prve noe helt nytt! Derfor ble det publishing; et fag som handler om publisering av bker faktisk. Vi skal lre om industrien rundt det hele - bde her i Irland og internasjonalt, selve prosessen rundt en bokpublisering, og hvordan det har utviklet seg til dagens digitale verden, med tanke p rettigheter, etikk osv. Dette er kanskje ikke like relevant for det rene journalistyrket, men jeg tror det kan bli et interessant fag, jeg ikke har hatt mulighet til lre noe om et annet sted. (Og pappa: n skal jeg nok klare finne svar p dette med digitaliseringen av Gottlunds Dagbok!!)

Torsdag: Creative Writing (15-18)
Dette tror jeg kommer til bli yndlingsfaget mitt! Her skal vi slippe kreativiteten ls, skrive, skrive og skrive. Da jeg hadde dette faget tidligere i dag, fikk jeg en liten pminnelse om hvorfor jeg har valgt journalistyrket; fordi jeg elsker skrive. I dette faget skal det handle om skjnnlitterr skriving, som selvflgelig er annerledes enn det en skriver som journalist, men likevel veldig lrerikt. Vi skal snakke en del om grunnleggende ting som oppbyggingen av fortellinger og karakterer, men ogs mange forskjellige sjangere som noveller, teatermanus, film- og tv-manus, dikt osv. Dette kommer til styrke min lidenskap for ordenes verden. Som jeg gleder meg!

Jeg har alts endt opp med en timeplan som kun har ett fag hver dag, og det er egentlig veldig greit. Det er langt frre timer i lpet av en uke enn det jeg er vant til, men det er selvflgelig en del oppgaver som m gjres utenom timene. Det blir en del fotografering, filming og redigering p egenhnd i alle fall, og i de to andre fagene skal det til sammen leveres seks relativt store oppgaver. S jeg er ikke bekymret for at det blir for lite gjre, og for mye fritid. Men det er veldig deilig ha fredagene helt fri. Langhelg hver helg! Det vil si at min frste langhelg allerede har begynt, og den skal brukes til litt Netflix fr jeg sovner, klesvask og render i byen i morgen, og veldig sannsynlig pub og l p lrdag. GOD HELG :-)




The left side is the right side

Endelig har jeg ftt lastet opp noen bilder fra lrdagens busstur. Her er en fin, liten illustrasjon fra turen vi tok.


Frste stopp var Malahide Castle, et av Irlands eldste slott. Vi fikk med oss litt interessant historie fra omrdet og de som bodde der, men det morsomste var drmme seg bort i de fine soverommene. Jeg nsker meg herved en himmelseng. Det virker som sengene falt i smak hos mine roommates ogs. Fra venstre er det Jana fra Tyskland, Ida fra Danmark og Sandra fra Frankrike. Dette er alts jentene som har tatt meg godt imot, og som jeg har tilbragt hver dag med siden jeg kom hit. Hyggelig!


Gamle slott har s mange fine detaljer. Tror jeg kunne ha knipset der i en evighet.
Videre gikk turen til fiskebyen Howth, og p veien dit kjrte vi langs kysten. Nydelig utsikt fra andre etasje i bussen vi satt i (noen ganger fler vi at vi er en del av Harry Potter med alle de to-etasjes bussene her i byen).
Howth var en veldig st og fin by, hvor vi bare spaserte rundt i en times tid. Som dere ser har vi nydelig vr, s Irland har tatt meg veldig godt imot. Jeg skjnner ikke helt hvor regnet alle snakker om har blitt av. Og jeg som vurderte ta med meg to par stvler ... Men, jeg fr vel brukt det paret jeg har nok i lpet av de neste mnedene jeg skal vre her.




Vel hjemme fra bussturen p lrdag, var det bare spise middag, og gjre seg klar for se hva Dublin hadde by p ved kveldstid. I ekte irsk nd, dro vi ut p pub og drakk l. Vi prvde oss ogs p en nattklubb etterp, hvor jeg fikk bekreftet min mistanke om at irske jenter kler seg i akkurat like lite klr og hye hler ute p byen, som de britiske. Jeg hadde ikke nok hender til telle alle trusene som stakk fram. Et av mlene mine er bli s godt kjent med byen og blende inn, slik at jeg ikke ser ut som en turist, men akkurat da det gjelder kleskoden p nattklubbene, kan det godt blinke turist av meg i alle verdens farger. Heldigvis har jeg ikke noe ml om f med meg noen hjem heller ;-) Kort oppsummert er Dublin fortsatt veldig fint, og jeg trives veldig godt. Jeg trenger fortsatt litt tid p venne meg til se til venstre da veien skal krysses, og at det ikke er sm barn p 11 r som kjrer bilen da de sitter i venstre forsete. Bussjfren vr p lrdag fortalte oss at "the left side is the right side, and the right side is the wrong side", og det er jo s logisk som det fr blitt! Vel, kanskje nrmere jul da jeg har vent meg til venstrekjring. I morgen blir det shopping med jentene, og kanskje et par nye sko p meg ... Dublin er faktisk mye billigere enn forventet (spesielt da det gjelder mat), noe jeg kan leve veldig godt med.



Dublin, du er fin





Etter over et dgn i Dublin, har jeg ftt sett en liten del av byen. I gr da jeg kom frem, var frste prioritet selvflgelig sjekke inn, og da jeg s at min romkamerat ikke var hjemme, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne g ut og utforske litt i stedet for stenge meg inne alene. Dessuten trengte jeg blant annet kjpe hndkle, kleshengere og adapter, s da gikk ferden til sentrum. Og p den 2 km lange veien dit, bestemte jeg meg for at jeg liker Dublin, og at jeg gleder meg til vi blir bedre kjent.

Vel hjemme igjen (se der, jeg kaller det allerede hjemme!), fikk jeg skypet litt, fr romkameraten min kom hjem. Jeg bor alts i Griffith Halls of Residence, som er studentboliger p skolens campus. Jeg deler soverom og bad med Sandra fra Frankrike, og vi deler kjkken med to jenter til; Jana fra Tyskland og Ida fra Danmark. Etter bare to minutter, skjnte jeg at dette er en fin gjeng med jenter jeg kommer til trives godt med.

I dag spiste vi felles frokost p kjkkenet vrt, som manglet bde det ene og det andre. Det aller ndvendigste er selvflgelig p plass, men for kunne spise annet enn brdskiver, mtte vi gjre noen innkjp. Vi brukte derfor dagen p g til sentrum og handle kjkkenting som stekespade og oppvaskhndkle. Ikke veldig spennende, men en fin dag likevel. Jeg har blitt forkjlet, s jeg kjpte meg i tillegg ingefr, sitron og honning for lage te, halstabletter og et skjerf til holde halsen varm. S jada pappa (og tante?:) hehe), jeg tar godt vare p meg selv.

I morgen skal vi ut p busstur og leke turister, ettersom det er n vi har mulighet. Da skolen begynner aner vi ikke hva vi fr tid til, s i morgen blir det sightseeing nord for Dublin. Kameraet skal med, og jeg hper p mange fine og grnne bilder av Irland til dere :-)




Tanker fr landing p ukjent grunn

(Innlegget er postet 12 timer etter at det ble skrevet)

S var det p'n igjen. Jeg skal p utveksling. Igjen! Jeg ER p utveksling faktisk. I skrivende stund sitter jeg i sete 9C med "Love you 'till the end" av The Pogues p rene, og med rde yne som har felt en del trer i lpet av morgenkvisten og etter hvert formiddagen. Om en halvtimes tid lander vi i Dublin - byen som skal vre mitt hjemsted frem til juletreet str klart pyntet hjemme (forresten; hper vi kan utsette pyntingen av juletreet til jeg er hjemme og kan vre med p moroa, pappa!). Mange lurer p hvorfor jeg drar p utveksling. Hvorfor dra fra alt en har hjemme? Hvorfor forlate venner og kjresten(samboeren til og med!) i noen mneder? Og vet dere hva? Jeg har faktisk lurt p akkurat det samme. reise vekk fra Simen var ikke akkurat noe jeg gledet meg til, men jeg har heldigvis ftt evnen til se det beste i alt (stort sett), og utveksling er en helt fantastisk ting en er ndt til gjre da en frst har mulighet. Og det var n det passet i mitt studielp, og da fr jeg det til passe med resten av livet mitt ogs. N skal jeg kjenne p savn, men ogs en enorm glede da vi frst sees. Jeg tror det er sunt savne litt. Og herlighet, jeg er jo bare i Dublin. Bare p andre siden av dammen, s det skal g fint. Vi har jo en temmelig oppegende teknologi ogs, s vi skal nok f snakket med hverandre, og til og med sett hverandre, hver eneste dag.


P flyet har jeg hittil lest litt i Dublin-boka mi, og hper det skal gjre at jeg gr meg bort en gang mindre i alle fall. Jeg har ogs observert at gjennomsnittsalderen her m vre ca 50+. Fler meg litt liten, men jeg er i alle fall kulest kledd;-)

Det er veldig mange tanker som surrer rundt i hodet i lpet av en slik flytur. Den er riktignok bare to timer lang, men en rekker tenke overraskende mye p 120 minutter. Jeg er veldig spent p hva som mter meg da jeg kommer frem. Hvordan ser det ut der jeg skal bo? Hvem skal jeg dele rom med? Hvordan er skolen? Er fagene vanskelige? Jeg er mest spent, men jeg gleder meg ogs veldig. Selv om jeg har vrt p utveksling en gang tidligere, fles dette helt nytt. Forrige gang var jeg 16, jeg reiste med en stor gruppe, og det var en familie som tok imot meg og som tok vare p meg gjennom 10 mneder. Det fltes veldig skummelt der og da, men n er jeg helt alene. Det er ingen som mter meg og forteller meg hvordan alt fungerer. Men jeg har blitt 20 (21 om tre uker, hurra!!) og skal nok klare finne meg venner og noen som kan hjelpe meg med hva det mtte vre. Ellers er jo Google en av mine bestevenner, og han er med meg til Dublin!

Det fles veldig riktig blogge litt igjen, og jeg gleder meg til fylle bloggen med bilder og opplevelser fra studentilvrelsen i Dublin! Hper dere vil vre med p reisen :-)

N skal vi lande, !!

(Jeg har alts landet i Dublin n, og frste dag har gtt veldig fint. Jeg har det bra:-) Fyldigere oppdatering kommer!)




Tida flyr

Oi oi oi, ja tida flyr! Det er utrolig mye som har skjedd siden sist. Snn er det vel egentlig alltid, ettersom jeg ikke har vrt den bloggeren jeg en gang var, p flere r. Likevel hender det at jeg fr lyst til klikke meg inn her og dele litt tanker og snakke med meg selv, og godt er det. De siste mnedene har gtt med til veldig mye spennende. P skolen har jeg vrt gravejournalist, jeg har vrt i Spania med en venninne, feiret pske i Estland med familien der, flyttet sammen med kjresten min, OG ftt plass som utvekslingsstudent i Dublin til hsten!

Det har alts vrt mange hydepunkter den siste tiden, men noe av det jeg har gledet meg mest over, er selvflgelig kunne bo under samme tak som min bedre halvdel. Vi har n delt leilighet i tre uker, og det har vrt tre fantastiske uker. Det blir en spennende tid fremover hvor vi virkelig lrer hverandre kjenne p godt og vondt, og fr prvd hvordan det er vre samboere. Jeg tror det kommer til bli en fantastisk sommer her i Oslo! Bare jeg fr levert fordypningsoppgaven min frst, og tatt sommerferie!

Et annet hydepunkt er s klart at jeg nok en gang skal vre utvekslingsstudent. Ikke like langt og lenge, denne gangen, men 3,5 mned i Dublin, blir nok minst like bra! Jeg skal g p Griffith College og fortsette journalistikkstudiet der, og det kommer til bli veldig spennende! Det som kanskje blir minst like spennende, blir vre borte fra kjresten over en s lang periode. MEN, jeg vet det kommer til g bra, selv om det sikkert blir litt tft og tungt til tider. Heldigvis er ikke verden mindre enn at det gr an komme p helgebesk.

N venter fordypningsoppgaven, s fr jeg se om jeg sniker meg tilbake hit om ikke altfor lenge...




En lillesster som ler

ta opp telefonen, trykke p favoritter og navnet til lillessteren min, er tre enkle ting gjre for hre stemmen til et menneske jeg er veldig glad i. Og akkurat disse tre enkle tingene har jeg gjort oftere den siste tiden. Noen ganger er det snakke med en 13-ring noe av det mest fantastiske som finnes. Det er s mange tanker. S mange flelser. Spesielt de siste ukene har det vrt mye p hjertet. En venninne av lillesster har blitt alvorlig syk, og da er det plutselig veldig mye som farer gjennom hodet til en 13-ring. Men ogs gjennom hodet til en 20-ring. Det fles godt kunne vre en storesster som kanskje gjr en vanskelig situasjon, litt mindre vanskelig. Om s bare i noen minutter mellom pipetonene.

For et par timer siden, forstod jeg et ord litt bedre. Lykkeflelse. I telefonen min hrte jeg en latter, som kanskje er en av de fineste lydene som kan lages. Den var lystig. Og ekte. Det var lillesster som lo.

Jeg er et menneske som lett lar meg pvirke av andres flelser. Slitsomt, tenker kanskje noen. Fint, tenker jeg. Jeg er glad for at jeg kan dele andres flelser, og f kjenne p hvordan menneskene rundt meg har det. Det gjr det kanskje vanskeligere for meg selv, men jeg tror det kan hjelpe andre, og det er s mye viktigere. Enhver tre som smitter over p meg, og som jeg grter for andre, er s verdt yeblikkene jeg fr smile av at noen andre ler.

Da jeg hrte min kjre lillesster le, ble jeg litt nostalgisk, og savnet skyerstrekene vre sammen p Finnskogen hjemme hos pappa. Heldigvis ses vi uten at for mange uker gr mellom hver gang. Og i mellomtiden kan vi, takket vre herr Alexander Graham Bell, holde skyerstrekene noenlunde vedlike med kun noen f tastetrykk.







2014

Et helt semester mtte komme og g, fr jeg skulle rote meg inn p bloggen igjen. Det er rart hvor opptatt jeg har blitt av lese andres blogger, i stedet for oppdatere min egen. Jeg tar det som et tegn p at jeg har det s fint og flott, og at bloggen ikke er det viktigste i livet mitt.

Jeg har hatt frste helgen tilbake i Oslo etter en fantastisk juleferie, med altfor mye ribbe, lefser og sylte, spillkvelder, og bare kos. Det har vrt s godt sitte under pleddet i sofaen hjemme hos pappa, med en malende katt i fanget, og med juletreet som utsikt. Jula kommer alltid til vre min favoritthytid.

Fr jul fullfrte jeg mitt tredje semester p journalistikk, og jeg er n akkurat halvveis med bachelorgraden min. Egentlig en veldig absurd tanke. Tida gr s altfor fort! Fra oktober og frem til jul, var jeg i praksis hos NRK Super (Radio), og fikk vre med p lage utrolig mye gy radio for barn, blant annet barnetimen. Jeg tok juleferie med en tre i yekroken, fordi jeg ikke hadde lyst til forlate pulten og plassen som ganske fort fltes som bare min. En vakker dag skal jeg tilbake. Jeg SKAL. Enkelt og greit.

I morgen er siste fridag fr det braker ls med skolestart og et nytt semester igjen, og da skal jeg f lagt ut litt bildedryss fra jula. Den snille familien min har gitt meg speilrefleks i julegave, og forhpentligvis kan det fre til at det blir mer liv p bloggen. Men jeg lover ingenting.

..og for de som mtte lure p om jeg har farget hret, lagt p meg, ftt regulering, blitt brun eller endret utseende p andre mter siden forrige bloggpost i august, fr dere svaret deres her. Et selvportrett fra nyttrsaften 2013. Godt nytt r, forresten :-)







Jeg er stolt

(Skrevet p torsdag, men fikk ikke postet fr n)

Det mtte nesten 20 lever til fr jeg kom meg opp p Ekebergsletta og Norway Cup. N har jeg jo aldri spilt fotball selv (bortsett fra blandalaget i lille bygda mi de frste rene p barneskolen), eller hatt ssken som har spilt fotball, slik at det aldri har vrt veldig naturlig for meg ta turen til en av verdens strste fotballturneringer. I r tok jeg likevel mot til meg, og satte meg p bussen som straks ble fylt opp av unge mennesker i strmper og med tall p ryggen. Jeg dro likevel ikke for se noen familiemedlemmer eller venner spille, men for heie frem et menneske som har gjort minst like stor innsats som laget han trener. Dersom noen for et rs tid siden hadde fortalt meg at jeg kom til st p sidelinjen med nerver i hele kroppen og mens hendene dro nervst over ansiktet, hadde jeg ledd rett ut. Men slik har det alts blitt. Med en kjreste som dyrker fotballen som en tro og religion, har jeg alst blitt bitt av basillen og faktisk engasjert meg i denne sporten jeg tidligere s p med sprsmlstegn.

Jeg har blitt spesielt engasjert da min kjre selv er ute p banen, men i dag fikk til og med guttegjengen med sekstenringer han trener meg til holde pusten noen yeblikk. Jeg tror ikke det bare var selve spenningen i fotballkampen som kalte frem disse flelsene, men det kunne dele et slikt viktig yeblikk sammen med en av de som betyr aller mest for meg, gjorde noe med meg. Et sted under de 60 minuttene ballen ble sparket frem og tilbake, tenkte jeg p hvor stolt jeg faktisk er av kjresten min. Ikke bare fordi han har trent et lag og oppndd gode resultater, men fordi han har tatt drmmen sin om trene et lag p alvor, og at han verdsetter s utrolig mye mer enn selve konkurransen fotball ofte handler om. Min bedre halvdel har virkelig tatt vare p disse guttene og vist en enorm omsorg for dem. Han har oppmuntret og pushet, men ogs trstet og beroliget.

Mens jeg sto og betraktet gjengen som hadde samlet seg etter et kjipt tap som dessverre sendte de hjem etter en ttendelsfinale, kom en av mammaene bort til meg, som faktisk ogs var norsklreren min og en person jeg s opp til p barneskolen. Hun fortalte meg at jeg virkelig hadde funnet meg en kjernekar, og at hun rett og slett ble rrt over mten han har brydd seg om og tatt vare p denne guttegjengen. Og mens hun skrt, kjente jeg at jeg ble rakere i ryggen og tenkte at det er min kjreste hun snakker om. Jeg inns der og da at han ikke bare var en stor inspirasjon for guttene som satt i ring rundt ham, men ogs for meg.

Den enorme lykken jeg har flt siden vi holdt hender frste gang, ser ut til vokse seg strre hver eneste dag. Jeg er s glad for at jeg har en kjreste som kan inspirere meg og gi meg tro p at alt faktisk er mulig. Takk for at du er den du er.

Meg og min supermann lenge fr vi kunne kalles kjrester




Besk fra US and A!

Plutselig fikk jeg lyst til at hendene skulle fare over tastaturet og sette sammen bokstaver til ord, ord til setninger, og setningene et blogginnlegg. Som vanlig er jeg en veldig ustabli blogger, og titter bare innom en gang i blant. Det virker som om jeg har s mye holde p med, og s mye glede meg over, at jeg rett og slett ikke har det sterke behovet for skrive her som fr. MEN, det er fortsatt godt de f gangene jeg bestemmer meg for skravle litt med meg selv p bloggen.

Godt er det ogs at det er skikkelig sommervr, og at jeg nyter sommerferien s godt som det gr an. Jeg har som mange andre jobbet litt, men hele juli til n har gtt med til forberedelse til Finnskogdagene, selve Finnskogdagene og ikke minst: USA-BESK!!! Det har vrt fantastisk vre gjenforent med vertsfamilien og vi har hatt noen utrolig fine dager. Veldig moro at de endelig kunne komme til Norge og se min verden. De var hos oss under Finnskogdagene og fikk med seg at jeg var rets Finnskogbrud - som for meg var en stor re og noe jeg lenge har hpet f muligheten til - og det flotte teaterstykket vrt vi spiller rlig under Finnskogdagene, nemlig "Spillet om innvandrerne". Vi har ogs hatt en dag i Oslo sammen, og reist til Drammen for lete frem steder der vertsmors forgjengere holdt til, noe jeg tror var veldig stort og viktig for henne. Videre gikk turen til Bergen og alt det flotte regnvrsbyen har by p, og til slutt hurtigruta opp til Trondheim, fr de fly videre til Paris for krysse av litt til av Europa fra listen sin.

Det fles litt tomt og rart, men jeg kan ikke vre lei meg for at vre veier n er skilt nok en gang. Jeg er bare takknemlig for at jeg fikk en s fantastisk vertsfamilie det ret jeg var i USA, og at vi har holdt kontakten s lenge. De er ikke bare vertsfamilien min, men familien min. Mine kjre amerikanere jeg har blitt s utrolig glad i.

P ferga til Bygdy i Oslo med vertsfamilien og lillesster



Frognerparken mtte de selvflgelig f se

P skogstur (Gottlundsmarsjen) med vertsmor og vertsfar



Finnskogbrudeparet med foreldre

..og s med hele familien (minus lillesster)

DER var lillesster med

Fra brudeflget



Vi mtte selvflgelig prve noen runder kubb


Og det er vel ikke s nye hvem som vant av jentene og gutta

Hipp hipp hurra for pappa som hadde bursdag midt oppe i det hele

Alltid moro i bilen med familien Raaberg!

Bergen bydde p regnvr, men pappa og jeg var forberedt!


Likevel vurderte lillesster og jeg kjpe oss sydvester...

Bryggen i Bergen



Pappa og lillesster p Bryggen i Bergen



"Frieren" i Geirangerfjorden sett fra Hurtigruta

Det frste som mtte oss i Trondheim var en regnbue!


Vertsster og med p den gamle bybroa i Trondheim

Nidarosdomen var et selvsagt turistml




Konsentrasjon: Samle tankene sine om noe bestemt

Jeg finner alltid ut at blogging er en god ide, nr jeg har andre ting gjre som burde sttt flere meter hyere opp p prioriteringslista. For meg spiller det tydeligvis ingen rolle at jeg om 38 timer skal levere eksamen, og dermed si hadet til frste ret med journalistikk og hei til sommerferie.

Konsentrasjon er nrmest ukjent for meg akkurat n, men jeg tror vi skal bli bekjente utover kvelden. Og i lpet av morgendagen har vi nok knyttet sterke vennskapsbnd. Jeg er kjent for ta det litt med ro i starten, men veldig god p siste innspurt. Det eneste jeg fler jeg har ftt gjort i dag er spise og g p do. Det blir slik da jeg ikke gjr annet enn sitte foran pc-skjermen, eller med nesa gravd ned i en pensumbok og markeringstusjen i hyre hnd. Da smspiser jeg litt n og da, og gr p do hele tiden. Ogs tygger jeg altfor mye tyggegummi. Jeg har ftt det for meg at det skal hjelpe p konsentrasjonen. Men tror ganske sikkert n at det rett og slett er bullshit.

Det eneste som ser ut til motivere meg akkurat n er de fargerike markeringstusjene mine. Som den fotballfreaken jeg er (les: som den fotballfreaken jeg har til kjreste), har jeg alts markeringstusjer med Liverpool FC. Fantastisk. Da jeg pent har nektet for at det er ndvendig skaffe meg en fotballdrakt, m jeg si dette var en ok lsning.

Jeg skal prve finne motivasjon i andre ting, og forhpentligvis f unnagjort et par skrevne sider til fr jeg kryper under dyna (som forresten er en dobbeldyne - min nye kjrlighet for yeblikket).




Fra bikinien til boblebuksa

For tre mneder siden skrev jeg dette p bloggen:

"Jeg har fire veldig gode venninner, som for noen dager siden dro avsted p reisen i deres liv. I over fire mneder skal de innom store deler av verden for se og oppleve alt det fantastiske som er der ute. Jeg sitter her hjemme i sofaen og ser bilder de legger ut, og oppdateringer p bloggen deres. Det kribler i magen og klr i hele kroppen etter f vre med dem."

Lite visste jeg da om gjensynet jeg skulle f med dem 14. mars - I THAILAND! En annen venninne av meg, Ena, spurte meg om vi ikke skulle ta turen og beske dem ettersom de hadde hele tre uker i Thailand, og fr noen av oss egentlig skjnte hva som hadde blitt foresltt, stod vi p Gardermoen med flybillettene i hendene. Det var utrolig pakke sekken og leve som backpacker med jentene i en uke i nydelige Thailand og Asia. Ena og jeg gjesteblogget om dagene sammen med jentene p bloggen deres, s hvis dere vil vite mer om hva vi gjorde,kan dere lese her.







Etter avskjeden med jentene som skulle videre til Filippinene, hadde Ena og jeg fem dager p egenhnd hvor vi fartet rundt og fikk sett enda mer av det Thailand hadde by p. Reisen ble avsluttet med to utrolige netter i Bangkok. (Dessverre har jeg ingen bilder derfra enda, fordi Ena har alle.)

Jeg har med andre ord funnet ut at lykke for meg er reise. Jeg kommer aldri til bli mettet p det, og vil bare ut, ut, ut i den store, vakre verden.

Og er jeg ikke ute og reiser, s har jeg det fint da ogs! Psken var veldig god komme hjem til etter Thailand. Det ble g rett fra bikinien til boblebuksa, med hyttetur, ski og kvikk lunsj - akkurat det en pske skal inneholde. Frste uke med skole etter ferien har ogs vrt tipp topp. Har jobbet med nettavis hele uken, og skal fortsette neste uke. G inn p journalen og se hva vi har gjort!

I natt har jeg hatt overnattingsbesk av min kjre pappa, noe som var veldig koselig. En skikkelig far-og-datter-kveld var akkurat det jeg trengte. I ettermiddag kommer kjresten, og det gleder jeg meg selvflgelig ogs til. Alltid veldig fint se han igjen i helgene. Det skal bli s godt til hsten da vi begge blir boende i Oslo!

Men, livet er ikke bare sus og dus. Jeg er et helt alminnelig menneske jeg ogs. N er det nemlig en klesvask, oppvask og jobb som venter!




Today's gonna be a good day

Er det ikke typisk at den morgenen man sitter p trikken p vei til skolen og fler at dagen er s god at en tweeter flgende melding: "Today's gonna be a good day", kommer man en time for tidlig p skolen? Jeg skjnner ikke at jeg som sitter oppe s lenge, og alltid nsker at klokka ringer en time senere, presterer glemme at jeg begynner en time senere p fredager. Og det er ikke det at det dette var noe som plutselig var nytt for dette semesteret. Neida, hver fredag gjennom hele forrige semester begynte vi halv ti. Jeg er s og si kronisk for sen, s at jeg har kommet en time fr tiden, m vre historisk. ..og mest sannsynlig et engangstilfelle.

Men, det har ikke delagt dagen min likevel! Vi var heldigvis tre stykker som hadde gtt i samme felle, s det ble egentlig en koselig morgenstund fr det brakte ls med rets frste sprktime etterfulgt av en lang forelesning om menneskerettigheter. Hele uka hadde jeg planlagt at jeg skulle komme meg p trening i dag kl 16, og dermed gikk jeg hele dagen og grugledet meg til det. Da det viste seg bli 100 % vellykket ga det meg en enda bedre flelse og masse godt humr, der jeg lp hjem for en rask dusj. Jeg hadde nemlig mindre enn en time til jeg skulle sitte p toget til Kongsvinger og kjresten. Jeg rakk det med ca 30 sekunders margin, og fant ut at dusjen jeg akkurat hadde tatt s og si var bortkastet.

N som jubileumssendingen til Idol er ferdig, skal jeg opp og hoppe for ordne tacokos til kjresten kommer hjem fra trening. Vi har tenkt prve oss p den nye serien til NRK, nemlig "Halvbroren", s jeg har litt fredagskos foran meg.

God fredag, og god helg! :-)




Reiselysten

Jeg har fire veldig gode venninner, som for noen dager siden dro avsted p reisen i deres liv. I over fire mneder skal de innom store deler av verden for se og oppleve alt det fantastiske som er der ute. Jeg sitter her hjemme i sofaen og ser bilder de legger ut, og oppdateringer p bloggen deres (reisefeber2013.blogg.no). Det kribler i magen og klr i hele kroppen etter f vre med dem. S reiselysten som jeg er, er det nesten litt vondt tenke p opplevelsene de n str overfor. Selvflgelig unner jeg jentene turen deres, for dette har de virkelig gjort seg fortjent til, men jeg sitter kanskje og nsker at jeg hadde tatt det samme valget.

P den andre siden er jeg jo ufattelig fornyd med livet mitt snn det er n. Jeg studerer akkurat det jeg har nsket hele livet, og jeg har verdens beste familie, venner og kjreste rundt meg. Derfor s vil jeg ikke klage, men det hindrer meg ikke i drmme likevel. Jeg vet at en dag skal jeg ut og gjre det jentene gjr n. Jeg har i alle fall ikke planer om si meg fornyd med ha sett verden. Heldigvis s lever jeg enda p det fantastiske ret jeg var utvekslingsstudent i USA. Og forresten,vertsfamilien min kommer p besk til sommeren! Som jeg gleder meg!

Litt rart se tilbake p det frste mtet med vertsfamilien. Fles som en evighet siden!




Bildeserie julen 2012

Julen har vrt veldig innholdsrik og koselig! Jeg har fartet fra det ene middagsselskapet til det andre, og hatt mange koselig stunder. Her kommer noen yeblikk som forteller hva jeg har holdt p med i jula.

Julaften kunne starte s fort lillesster og jeg har lagt gavene under treet. Storesster i bakgrunnen ser ut til glede seg ogs..




Julia pyntet middagsbordet.

Ikke bare var bordet pent, men tante og mine kjre sstre var fornyde med middagen ogs.


Her sluker vi i oss deilig dessert mens skravla gr.




Eli var rets julenisse og delte ut pakkene.




Og jeg var overlykkelig over f mine to frste LP-plater jeg kan legge til i samlingen jeg har ftt etter mamma.



Og s til mobil-bildene..

Kusina mi som ikke fikk feiret med oss fordi hun var i Thailand, hadde lagd fine pepperkaker til oss.


Da julaften var over var det tid for mer kos. Andre juledag ble ikke noen festdag som planlagt, men en koselig filmkveld med sstrene sisters.


Etter en uke med middagselskap etter middagselskap var det tid for jobb. Natt til nyttrsaften ble jeg faktisk med kjresten p jobb for kjre aviser.



Og selve nyttrsaften spiste jeg middag hos bestevenninna mi.


Etter middag var det fest og endelig fikk jeg mitt frste nyttrskyss!


Da alle hadde kommet seg etter en fin nyttrsaften skulle gutta ha pokerkveld. Pernille og jeg dro dermed ut p skyter for ikke forstyrre.


Siste kvelden hjemme fr det bar av sted tilbake til Oslo ble brukt p spill med pappa, lillesster og kjresten. Seieren kommer jeg til leve p i flere mneder..









2013

Jeg sitter p bussen inn til Oslo etter en fantastisk god og lang juleferie. Sndagene jeg reiser tilbake inn til Oslo bruker alltid vre litt kjedelige og jeg fler meg alltid litt tom. I dag er jeg litt tommere enn vanlig. Det har vrt s deilig vre rundt familie, kjresten og venner i flere uker, at jeg skulle nske det varte bittelitt lenger. Innerst inne veit jeg jo at det kommer til bli greit finne tilbake til rutinene igjen. Et nytt semester str for dren i morgen, og jeg burde vre glad jeg i det hele tatt fr muligheten til mte opp og fortsette andre semester. Jeg hadde jo en matteeksamen i hst fra videregende som var avgjrende for om jeg fikk fortsette eller ikke, og guess what? JEG BESTOD! Skuldrene mine ble nok noen kilo lettere og sank sikkert en halvmeter ned da jeg ringte skolen og fikk resultatet. N kan jeg endelig legge den fullt og helt bak meg.

Selv om det er litt trist at juleferien er over, er jeg likevel klar for et nytt r og et nytt semester. Jeg tror nok 2013 kommer til bli et veldig bra r med mye spennende i vente!

N er jeg ndt til skru opp lyden p Spotify for overdve den spansktalende damen bak meg, som har skravlet i telefonen i en time snart... Jeg har ikke noe imot spanjoler alts, men skal du frst snakke hyt i telefonen p bussen, hadde det vrt litt morsommere om jeg kunne tyvlytte p samtalen.. Uansett, jeg m legge vekk PC-en ogs, ellers blir jeg altfor bilsyk her jeg sitter! Snekrer sammen en bildeserie fra jula senere i kveld!

Et litt sent GODT NYTT R til alle sammen :-)




Hjem til jul

Jeg sitter tullet inn i pleddet i sofakroken hos svigermor, mens kjresten handler inn julegaver p siste innspurt. Jeg har bare ligget og latet meg, og sett p gode, gamle julefilmer p NRK1. N er det beat for beat med julesanger for full hals som gr. Det passer meg egentlig veldig fint i dag, etter et festlig arrangement hos en kamerat fra videregende i gr. Rundt 50 stykker fra trinnet samlet seg for drikke jula inn, som det s fint ble kalt, og moro var det!

P etterlengtet jentevors!

Jeg kjenner at julestemningen begynner snike seg inn p meg. Da en flytter hjemmefra, blir ikke desember helt det samme med tanke p julestemning. Nr jeg tenker meg om har kanskje ikke desember vrt helt det samme p flere r. Da en gikk p barneskolen og ungdomsskolen var julen en mye strre del av skolegangen. I grunnen p videregende ogs. En gjorde juleting sammen med klassen, som synge julesanger, se en julefilm, drikke glgg og spise pepperkaker.

Heldigvis var det nok av julestemning og juleglede i London, og det var en kjempekoselig frjulstur. I morgen brer det hjem til pappa for den tradisjonelle grtspisingen med mandel og marsipangris, fr vi pynter juletreet alle sammen. Jeg gleder meg veldig til feire den koseligste hytiden jeg vet om sammen med alle jeg er glad i. Jula kommer til vre fyllt av hyggelige middager og fester med folk jeg ikke har sett p lenge. N vet jeg hva det betyr komme hjem til jul.

Lite bildedryss fra London. Til min store fortvilelse l kameraet igjen hjemme, og dermed ble kvaliteten p bildene deretter..















JULEFERIE!

Vips s var det desember og juleferie. Jeg overlevde matteeksamen, s fr vi se om resultatet dreper meg eller ikke. Jeg har levert min tiende oppgave p skolen, og kommet meg gjennom semesteret med alt godkjent. N skal jeg ta meg en lang juleferie og bare kose meg med pepperkaker, glgg, nisser og alt det andre desember har by p.

Om en uke i dag reiser jeg til England med kjresten, noe jeg ser veldig frem til. Da blir det bde musikal i London og fotballkamp i Liverpool. Jeg gleder meg! Men fr den tid skal jeg f med meg julebordet til journalistikkstudentene som en pangavslutning p semesteret, og jeg skal f tjent opp litt penger med jobb.

Det ser ut til at desember blir en veldig fin mned, og julekalender fra svigermor gjr det ikke akkurat verre...


Julestemning :-)







Anne Matte nok en gang

Siste innspurt fr juleferie om en uke kjennes p hele kroppen. Etter siste runde med medierulleringer de to forrige ukene, fikk vi prvd oss som nettjournalister og vi produserte vr egen avis helt fra bunnen av. Det vil si at alt av layout og design var en del av prosessen, noe som var kjempespennende. Journalistikkutdanningen har vrt s mye mer enn jeg har forestilt meg, og jeg har blitt s positivt overrasket. Men uansett hvor gy det er, skal det selvflgelig bli godt med juleferie. Vi har en siste innlevering mandag neste uke, men den blir dessverre ikke veldig prioritert fra min side.

Jeg skal nemlig endelig bli ferdig med videregende og ta den matteeksamen jeg aldri fikk tatt i vr p grunn av sykdom. Jeg fikk jo en allergisk reaksjon i yene dagen fr eksamen, slik at jeg ikke hadde noen sjanse til fullfre. Utrolig kjipt, men jeg kom jo heldigvis inn p hgskolen, med betingelsen om at jeg mtte ta opp eksamen til hsten. I utgangspunktet skulle trekkingen av fag skje p nytt, og jeg kunne ha kommet opp i engelsk. Det ville ha vrt lykke, men s heldig var jeg selvflgelig ikke. Nok en gang falt det p matte, og jeg skal opp i min fjerde matteeksamen. Hurra. Fredag er datoen, noe som betyr at denne uka bare har gtt i plusser og minus, potenser og logaritmer, funksjoner og grafer. Jeg fler ikke at jeg har kontroll p s mye som halvparten, for hvor mye husker man et halvt r etter en trodde en var ferdig med matte for godt? Heldigvis har ikke karakteren s mye si, s lenge jeg bestr. Dersom jeg skulle stryke, ryker studieplassen p journalistikken og stipendet. Det kan virkelig ikke skje.

Det er s mange rundt meg som gir meg klapp p skulderen og sier at det kommer til g bra. Dette kommer du til greie fordi vi vet du er s flink, hrer jeg stadig vekk. Det er kjempekoselig f hre snt av mennesker jeg ikke har kjent i mer enn tre mneder. Uansett hvordan det mtte g p eksamen, s vet jeg i alle fall at jeg oppfattes som ei ordentlig jente, noe som gleder et hjerte langt mer enn en toppkarakter i matte (selv om det ogs hadde vrt veldig fint selvflgelig).

N venter litt svn, fr klokka ringer og jeg skal ha mer kvalitetstid med matteboka!

Fant et bilde fra jeg leste til matteeksamen p ungdomsskolen.
Riktignok 3 1/2 r siden, men kunne like gjerne vrt tatt i dag...





Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drmmer meg bort ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com