Jeg lever en drøm


Det er vanskelig å beskrive opplevelsene jeg får gjennom det å være journalistikkstudent, fordi på mange måter er det helt surrealistisk. For mange er det sevfølgelig oppleveser som sikkert ikke har noen som helst betydning, men det gir meg så utrolig mye. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke kikker en ekstra gang bort på både b- og c-kjendiser. Innimellom, eller egentlig hver gang, blir jeg også litt starstruck. Det skal rett og slett ikke så mye til. Som journalist møter en ofte profilerte mennesker, og det har jeg fått erfart den siste uka. Jeg blir som sagt litt starstruck, og prøver å holde meg unna det å skryte, men for meg er dette altså relativt store øyeblikk. 

Forrige uke lagde gruppa mi en radioreportasje på FN-dagen og barnetoget fra Slottsplassen til Nationaltheatret. Vi visste at Kronprins Haakon skulle holde en tale for barna, og da vi fikk lov til å komme inn i salen for å høre på, var vi overlykkelige. Vi ble behandlet som ordentlig presse, og jeg følte meg i grunnen ganske viktig der jeg stod. Da talen var ferdig og forestillingen barna skulle se var i gang, ble vi stille geleidet ut av salen. Der var jeg sikker på at vårt lille øyeblikk som pressefolk og ikke bare journalistikkstudenter fra HiOA var over, men der tok jeg feil. Beskjeden om at Kronprinsen skulle komme ut hvert øyeblikk slik at vi kunne stille noen spørsmål, ga oss hakeslipp alle sammen. NRK fikk selvfølgelig snakke først, og brukte vår tid til å stille spørsmål, men vi var likevel fornøyde. Vi kunne gå hjem med et opptak av Kronprinsen utenom talen. For oss var dette stort. 

Jeg opplevde det ikke bare som stort fordi det var Kronprinsen som stod foran oss (selv om jeg har fått ryktet på meg for å være stupforelsket i han), men også fordi jeg følte meg viktig. Jeg var ikke bare en stor fan som var begeistret for å se et kjent fjes, men jeg var der på jobb. Jeg var der for å sanse, observere og formidle; tre stikkord mine kjære medstudenter på journalistutdanningen garantert kjenner igjen.

Vi holder altså på med radio en periode nå, og dermed var jeg en av fire som i dag fikk besøke Nitimen på NRK P1. Det var spennende å observere hvordan en sending foregår, og få hilse på de som driver med dette daglig. De er så rutinerte og flinke, at de blir forbilder for meg av den grunn, og ikke nødvendigvis bare fordi jeg kjenner igjen fjeset, stemmen eller navnet. Dagens gjester i Nitimen hadde også kjente fjes, stemmer og navn. Vi fikk hilse på Jan Fredrik Karlsen, og småprate litt med Madcon. I bunn og grunn var det vel Yosef vi snakket med, mens Tshawe lekte litt diva. Det som var interessant med dette møtet, var at nok en gang ble det interessant av andre grunner enn at vi, så og si normale, vanlige studenter, møtte profilerte talentfulle artister. Yosef lærte nok mer av oss, enn det vi gjorde av ham. 

Med disse nylige opplevelsene i minnet, føler jeg altså at jeg lever en drøm. Rett og slett fordi jeg holder på med akkurat det jeg har lyst til. Jeg møter interessante mennesker, og jeg håper at for mange er også jeg et interessant menneske. Jeg har lyst til å bruke utdanningen min til å formidle mer enn forsiden alle har sett før og kjenner til. Det er så mye bak, som er minst like spennende å vise frem.

 





Ingen kommentarer




Skriv en ny kommentar



Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort.♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com








hits ♡ Design av Tonjemt ♡