Skjerp deg, Anne Marit


Jeg sitter og skriver på en oppgave som skal leveres mandag morgen. Med tanke på at jeg skal være med kjæresten på fotballfest i kveld, burde jeg bli ferdig med oppgaven i løpet av dagen. Jeg har brukt uendelig lang tid på å komme i gang, og synes det er ganske så utfordrende. Hodet mitt føles nesten tomt, og jeg har kanskje litt skrivesperre. Det er nok aller mest mentalt, ettersom jeg har gruet meg til å skrive denne oppgaven lenge. 

Heldigvis har jeg luftet oppgaven og problemstillingen for familien, og dermed fått noen gode innspill. Likevel sitter jeg nå her på besøk hos tante og onkel, og klager over alt jeg har igjen å føre ned på papiret (eller på skjermen, for å være helt korrekt). Idet jeg nok en gang sukket oppgitt over det halvtomme arket, sa onkel at jeg var heldig som hadde lekser. "Du slepper å ærbe som einn hund hør dag", og joda, han har vel rett. Nok en kommentar fra onkel fikk meg til å innse at jeg bare er nødt til å bite tennene sammen og skrive til jeg blir ferdig. 

"Skal du bli journalist, kan du vel ikke klage over å måtte skrive. Da kan du bli byråkrat i stedet. Sortere papir, kan du gjøre!" Og selv om onkel alltid har vært en liten tøysekopp, er han så alvorlig da han tuller, at jeg alltid må tenke i noen sekunder før jeg skjønner at han bare tuller med meg. Denne gangen tror jeg likevel det ligger noe i det han sier. Dermed er dette siste gang jeg klager over oppgaven min, og nå skal jeg ikke la meg forstyrre av noe som helst - bortsett fra mat, jeg er altfor svak for mat - før jeg er ferdig med oppgaven.

Da kan jeg jo leke fotballfrue i kveld med uendelig god samvittighet!
 

 Oppgaveteksten..









Ingen kommentarer




Skriv en ny kommentar



Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort.♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com








hits ♡ Design av Tonjemt ♡