hits

Tida flyr

Oi oi oi, ja tida flyr! Det er utrolig mye som har skjedd siden sist. Snn er det vel egentlig alltid, ettersom jeg ikke har vrt den bloggeren jeg en gang var, p flere r. Likevel hender det at jeg fr lyst til klikke meg inn her og dele litt tanker og snakke med meg selv, og godt er det. De siste mnedene har gtt med til veldig mye spennende. P skolen har jeg vrt gravejournalist, jeg har vrt i Spania med en venninne, feiret pske i Estland med familien der, flyttet sammen med kjresten min, OG ftt plass som utvekslingsstudent i Dublin til hsten!

Det har alts vrt mange hydepunkter den siste tiden, men noe av det jeg har gledet meg mest over, er selvflgelig kunne bo under samme tak som min bedre halvdel. Vi har n delt leilighet i tre uker, og det har vrt tre fantastiske uker. Det blir en spennende tid fremover hvor vi virkelig lrer hverandre kjenne p godt og vondt, og fr prvd hvordan det er vre samboere. Jeg tror det kommer til bli en fantastisk sommer her i Oslo! Bare jeg fr levert fordypningsoppgaven min frst, og tatt sommerferie!

Et annet hydepunkt er s klart at jeg nok en gang skal vre utvekslingsstudent. Ikke like langt og lenge, denne gangen, men 3,5 mned i Dublin, blir nok minst like bra! Jeg skal g p Griffith College og fortsette journalistikkstudiet der, og det kommer til bli veldig spennende! Det som kanskje blir minst like spennende, blir vre borte fra kjresten over en s lang periode. MEN, jeg vet det kommer til g bra, selv om det sikkert blir litt tft og tungt til tider. Heldigvis er ikke verden mindre enn at det gr an komme p helgebesk.

N venter fordypningsoppgaven, s fr jeg se om jeg sniker meg tilbake hit om ikke altfor lenge...




En lillesster som ler

ta opp telefonen, trykke p favoritter og navnet til lillessteren min, er tre enkle ting gjre for hre stemmen til et menneske jeg er veldig glad i. Og akkurat disse tre enkle tingene har jeg gjort oftere den siste tiden. Noen ganger er det snakke med en 13-ring noe av det mest fantastiske som finnes. Det er s mange tanker. S mange flelser. Spesielt de siste ukene har det vrt mye p hjertet. En venninne av lillesster har blitt alvorlig syk, og da er det plutselig veldig mye som farer gjennom hodet til en 13-ring. Men ogs gjennom hodet til en 20-ring. Det fles godt kunne vre en storesster som kanskje gjr en vanskelig situasjon, litt mindre vanskelig. Om s bare i noen minutter mellom pipetonene.

For et par timer siden, forstod jeg et ord litt bedre. Lykkeflelse. I telefonen min hrte jeg en latter, som kanskje er en av de fineste lydene som kan lages. Den var lystig. Og ekte. Det var lillesster som lo.

Jeg er et menneske som lett lar meg pvirke av andres flelser. Slitsomt, tenker kanskje noen. Fint, tenker jeg. Jeg er glad for at jeg kan dele andres flelser, og f kjenne p hvordan menneskene rundt meg har det. Det gjr det kanskje vanskeligere for meg selv, men jeg tror det kan hjelpe andre, og det er s mye viktigere. Enhver tre som smitter over p meg, og som jeg grter for andre, er s verdt yeblikkene jeg fr smile av at noen andre ler.

Da jeg hrte min kjre lillesster le, ble jeg litt nostalgisk, og savnet skyerstrekene vre sammen p Finnskogen hjemme hos pappa. Heldigvis ses vi uten at for mange uker gr mellom hver gang. Og i mellomtiden kan vi, takket vre herr Alexander Graham Bell, holde skyerstrekene noenlunde vedlike med kun noen f tastetrykk.







2014

Et helt semester mtte komme og g, fr jeg skulle rote meg inn p bloggen igjen. Det er rart hvor opptatt jeg har blitt av lese andres blogger, i stedet for oppdatere min egen. Jeg tar det som et tegn p at jeg har det s fint og flott, og at bloggen ikke er det viktigste i livet mitt.

Jeg har hatt frste helgen tilbake i Oslo etter en fantastisk juleferie, med altfor mye ribbe, lefser og sylte, spillkvelder, og bare kos. Det har vrt s godt sitte under pleddet i sofaen hjemme hos pappa, med en malende katt i fanget, og med juletreet som utsikt. Jula kommer alltid til vre min favoritthytid.

Fr jul fullfrte jeg mitt tredje semester p journalistikk, og jeg er n akkurat halvveis med bachelorgraden min. Egentlig en veldig absurd tanke. Tida gr s altfor fort! Fra oktober og frem til jul, var jeg i praksis hos NRK Super (Radio), og fikk vre med p lage utrolig mye gy radio for barn, blant annet barnetimen. Jeg tok juleferie med en tre i yekroken, fordi jeg ikke hadde lyst til forlate pulten og plassen som ganske fort fltes som bare min. En vakker dag skal jeg tilbake. Jeg SKAL. Enkelt og greit.

I morgen er siste fridag fr det braker ls med skolestart og et nytt semester igjen, og da skal jeg f lagt ut litt bildedryss fra jula. Den snille familien min har gitt meg speilrefleks i julegave, og forhpentligvis kan det fre til at det blir mer liv p bloggen. Men jeg lover ingenting.

..og for de som mtte lure p om jeg har farget hret, lagt p meg, ftt regulering, blitt brun eller endret utseende p andre mter siden forrige bloggpost i august, fr dere svaret deres her. Et selvportrett fra nyttrsaften 2013. Godt nytt r, forresten :-)







Jeg er stolt

(Skrevet p torsdag, men fikk ikke postet fr n)

Det mtte nesten 20 lever til fr jeg kom meg opp p Ekebergsletta og Norway Cup. N har jeg jo aldri spilt fotball selv (bortsett fra blandalaget i lille bygda mi de frste rene p barneskolen), eller hatt ssken som har spilt fotball, slik at det aldri har vrt veldig naturlig for meg ta turen til en av verdens strste fotballturneringer. I r tok jeg likevel mot til meg, og satte meg p bussen som straks ble fylt opp av unge mennesker i strmper og med tall p ryggen. Jeg dro likevel ikke for se noen familiemedlemmer eller venner spille, men for heie frem et menneske som har gjort minst like stor innsats som laget han trener. Dersom noen for et rs tid siden hadde fortalt meg at jeg kom til st p sidelinjen med nerver i hele kroppen og mens hendene dro nervst over ansiktet, hadde jeg ledd rett ut. Men slik har det alts blitt. Med en kjreste som dyrker fotballen som en tro og religion, har jeg alst blitt bitt av basillen og faktisk engasjert meg i denne sporten jeg tidligere s p med sprsmlstegn.

Jeg har blitt spesielt engasjert da min kjre selv er ute p banen, men i dag fikk til og med guttegjengen med sekstenringer han trener meg til holde pusten noen yeblikk. Jeg tror ikke det bare var selve spenningen i fotballkampen som kalte frem disse flelsene, men det kunne dele et slikt viktig yeblikk sammen med en av de som betyr aller mest for meg, gjorde noe med meg. Et sted under de 60 minuttene ballen ble sparket frem og tilbake, tenkte jeg p hvor stolt jeg faktisk er av kjresten min. Ikke bare fordi han har trent et lag og oppndd gode resultater, men fordi han har tatt drmmen sin om trene et lag p alvor, og at han verdsetter s utrolig mye mer enn selve konkurransen fotball ofte handler om. Min bedre halvdel har virkelig tatt vare p disse guttene og vist en enorm omsorg for dem. Han har oppmuntret og pushet, men ogs trstet og beroliget.

Mens jeg sto og betraktet gjengen som hadde samlet seg etter et kjipt tap som dessverre sendte de hjem etter en ttendelsfinale, kom en av mammaene bort til meg, som faktisk ogs var norsklreren min og en person jeg s opp til p barneskolen. Hun fortalte meg at jeg virkelig hadde funnet meg en kjernekar, og at hun rett og slett ble rrt over mten han har brydd seg om og tatt vare p denne guttegjengen. Og mens hun skrt, kjente jeg at jeg ble rakere i ryggen og tenkte at det er min kjreste hun snakker om. Jeg inns der og da at han ikke bare var en stor inspirasjon for guttene som satt i ring rundt ham, men ogs for meg.

Den enorme lykken jeg har flt siden vi holdt hender frste gang, ser ut til vokse seg strre hver eneste dag. Jeg er s glad for at jeg har en kjreste som kan inspirere meg og gi meg tro p at alt faktisk er mulig. Takk for at du er den du er.

Meg og min supermann lenge fr vi kunne kalles kjrester




Besk fra US and A!

Plutselig fikk jeg lyst til at hendene skulle fare over tastaturet og sette sammen bokstaver til ord, ord til setninger, og setningene et blogginnlegg. Som vanlig er jeg en veldig ustabli blogger, og titter bare innom en gang i blant. Det virker som om jeg har s mye holde p med, og s mye glede meg over, at jeg rett og slett ikke har det sterke behovet for skrive her som fr. MEN, det er fortsatt godt de f gangene jeg bestemmer meg for skravle litt med meg selv p bloggen.

Godt er det ogs at det er skikkelig sommervr, og at jeg nyter sommerferien s godt som det gr an. Jeg har som mange andre jobbet litt, men hele juli til n har gtt med til forberedelse til Finnskogdagene, selve Finnskogdagene og ikke minst: USA-BESK!!! Det har vrt fantastisk vre gjenforent med vertsfamilien og vi har hatt noen utrolig fine dager. Veldig moro at de endelig kunne komme til Norge og se min verden. De var hos oss under Finnskogdagene og fikk med seg at jeg var rets Finnskogbrud - som for meg var en stor re og noe jeg lenge har hpet f muligheten til - og det flotte teaterstykket vrt vi spiller rlig under Finnskogdagene, nemlig "Spillet om innvandrerne". Vi har ogs hatt en dag i Oslo sammen, og reist til Drammen for lete frem steder der vertsmors forgjengere holdt til, noe jeg tror var veldig stort og viktig for henne. Videre gikk turen til Bergen og alt det flotte regnvrsbyen har by p, og til slutt hurtigruta opp til Trondheim, fr de fly videre til Paris for krysse av litt til av Europa fra listen sin.

Det fles litt tomt og rart, men jeg kan ikke vre lei meg for at vre veier n er skilt nok en gang. Jeg er bare takknemlig for at jeg fikk en s fantastisk vertsfamilie det ret jeg var i USA, og at vi har holdt kontakten s lenge. De er ikke bare vertsfamilien min, men familien min. Mine kjre amerikanere jeg har blitt s utrolig glad i.

P ferga til Bygdy i Oslo med vertsfamilien og lillesster



Frognerparken mtte de selvflgelig f se

P skogstur (Gottlundsmarsjen) med vertsmor og vertsfar



Finnskogbrudeparet med foreldre

..og s med hele familien (minus lillesster)

DER var lillesster med

Fra brudeflget



Vi mtte selvflgelig prve noen runder kubb


Og det er vel ikke s nye hvem som vant av jentene og gutta

Hipp hipp hurra for pappa som hadde bursdag midt oppe i det hele

Alltid moro i bilen med familien Raaberg!

Bergen bydde p regnvr, men pappa og jeg var forberedt!


Likevel vurderte lillesster og jeg kjpe oss sydvester...

Bryggen i Bergen



Pappa og lillesster p Bryggen i Bergen



"Frieren" i Geirangerfjorden sett fra Hurtigruta

Det frste som mtte oss i Trondheim var en regnbue!


Vertsster og med p den gamle bybroa i Trondheim

Nidarosdomen var et selvsagt turistml




Konsentrasjon: Samle tankene sine om noe bestemt

Jeg finner alltid ut at blogging er en god ide, nr jeg har andre ting gjre som burde sttt flere meter hyere opp p prioriteringslista. For meg spiller det tydeligvis ingen rolle at jeg om 38 timer skal levere eksamen, og dermed si hadet til frste ret med journalistikk og hei til sommerferie.

Konsentrasjon er nrmest ukjent for meg akkurat n, men jeg tror vi skal bli bekjente utover kvelden. Og i lpet av morgendagen har vi nok knyttet sterke vennskapsbnd. Jeg er kjent for ta det litt med ro i starten, men veldig god p siste innspurt. Det eneste jeg fler jeg har ftt gjort i dag er spise og g p do. Det blir slik da jeg ikke gjr annet enn sitte foran pc-skjermen, eller med nesa gravd ned i en pensumbok og markeringstusjen i hyre hnd. Da smspiser jeg litt n og da, og gr p do hele tiden. Ogs tygger jeg altfor mye tyggegummi. Jeg har ftt det for meg at det skal hjelpe p konsentrasjonen. Men tror ganske sikkert n at det rett og slett er bullshit.

Det eneste som ser ut til motivere meg akkurat n er de fargerike markeringstusjene mine. Som den fotballfreaken jeg er (les: som den fotballfreaken jeg har til kjreste), har jeg alts markeringstusjer med Liverpool FC. Fantastisk. Da jeg pent har nektet for at det er ndvendig skaffe meg en fotballdrakt, m jeg si dette var en ok lsning.

Jeg skal prve finne motivasjon i andre ting, og forhpentligvis f unnagjort et par skrevne sider til fr jeg kryper under dyna (som forresten er en dobbeldyne - min nye kjrlighet for yeblikket).




Fra bikinien til boblebuksa

For tre mneder siden skrev jeg dette p bloggen:

"Jeg har fire veldig gode venninner, som for noen dager siden dro avsted p reisen i deres liv. I over fire mneder skal de innom store deler av verden for se og oppleve alt det fantastiske som er der ute. Jeg sitter her hjemme i sofaen og ser bilder de legger ut, og oppdateringer p bloggen deres. Det kribler i magen og klr i hele kroppen etter f vre med dem."

Lite visste jeg da om gjensynet jeg skulle f med dem 14. mars - I THAILAND! En annen venninne av meg, Ena, spurte meg om vi ikke skulle ta turen og beske dem ettersom de hadde hele tre uker i Thailand, og fr noen av oss egentlig skjnte hva som hadde blitt foresltt, stod vi p Gardermoen med flybillettene i hendene. Det var utrolig pakke sekken og leve som backpacker med jentene i en uke i nydelige Thailand og Asia. Ena og jeg gjesteblogget om dagene sammen med jentene p bloggen deres, s hvis dere vil vite mer om hva vi gjorde,kan dere lese her.







Etter avskjeden med jentene som skulle videre til Filippinene, hadde Ena og jeg fem dager p egenhnd hvor vi fartet rundt og fikk sett enda mer av det Thailand hadde by p. Reisen ble avsluttet med to utrolige netter i Bangkok. (Dessverre har jeg ingen bilder derfra enda, fordi Ena har alle.)

Jeg har med andre ord funnet ut at lykke for meg er reise. Jeg kommer aldri til bli mettet p det, og vil bare ut, ut, ut i den store, vakre verden.

Og er jeg ikke ute og reiser, s har jeg det fint da ogs! Psken var veldig god komme hjem til etter Thailand. Det ble g rett fra bikinien til boblebuksa, med hyttetur, ski og kvikk lunsj - akkurat det en pske skal inneholde. Frste uke med skole etter ferien har ogs vrt tipp topp. Har jobbet med nettavis hele uken, og skal fortsette neste uke. G inn p journalen og se hva vi har gjort!

I natt har jeg hatt overnattingsbesk av min kjre pappa, noe som var veldig koselig. En skikkelig far-og-datter-kveld var akkurat det jeg trengte. I ettermiddag kommer kjresten, og det gleder jeg meg selvflgelig ogs til. Alltid veldig fint se han igjen i helgene. Det skal bli s godt til hsten da vi begge blir boende i Oslo!

Men, livet er ikke bare sus og dus. Jeg er et helt alminnelig menneske jeg ogs. N er det nemlig en klesvask, oppvask og jobb som venter!




Today's gonna be a good day

Er det ikke typisk at den morgenen man sitter p trikken p vei til skolen og fler at dagen er s god at en tweeter flgende melding: "Today's gonna be a good day", kommer man en time for tidlig p skolen? Jeg skjnner ikke at jeg som sitter oppe s lenge, og alltid nsker at klokka ringer en time senere, presterer glemme at jeg begynner en time senere p fredager. Og det er ikke det at det dette var noe som plutselig var nytt for dette semesteret. Neida, hver fredag gjennom hele forrige semester begynte vi halv ti. Jeg er s og si kronisk for sen, s at jeg har kommet en time fr tiden, m vre historisk. ..og mest sannsynlig et engangstilfelle.

Men, det har ikke delagt dagen min likevel! Vi var heldigvis tre stykker som hadde gtt i samme felle, s det ble egentlig en koselig morgenstund fr det brakte ls med rets frste sprktime etterfulgt av en lang forelesning om menneskerettigheter. Hele uka hadde jeg planlagt at jeg skulle komme meg p trening i dag kl 16, og dermed gikk jeg hele dagen og grugledet meg til det. Da det viste seg bli 100 % vellykket ga det meg en enda bedre flelse og masse godt humr, der jeg lp hjem for en rask dusj. Jeg hadde nemlig mindre enn en time til jeg skulle sitte p toget til Kongsvinger og kjresten. Jeg rakk det med ca 30 sekunders margin, og fant ut at dusjen jeg akkurat hadde tatt s og si var bortkastet.

N som jubileumssendingen til Idol er ferdig, skal jeg opp og hoppe for ordne tacokos til kjresten kommer hjem fra trening. Vi har tenkt prve oss p den nye serien til NRK, nemlig "Halvbroren", s jeg har litt fredagskos foran meg.

God fredag, og god helg! :-)




Reiselysten

Jeg har fire veldig gode venninner, som for noen dager siden dro avsted p reisen i deres liv. I over fire mneder skal de innom store deler av verden for se og oppleve alt det fantastiske som er der ute. Jeg sitter her hjemme i sofaen og ser bilder de legger ut, og oppdateringer p bloggen deres (reisefeber2013.blogg.no). Det kribler i magen og klr i hele kroppen etter f vre med dem. S reiselysten som jeg er, er det nesten litt vondt tenke p opplevelsene de n str overfor. Selvflgelig unner jeg jentene turen deres, for dette har de virkelig gjort seg fortjent til, men jeg sitter kanskje og nsker at jeg hadde tatt det samme valget.

P den andre siden er jeg jo ufattelig fornyd med livet mitt snn det er n. Jeg studerer akkurat det jeg har nsket hele livet, og jeg har verdens beste familie, venner og kjreste rundt meg. Derfor s vil jeg ikke klage, men det hindrer meg ikke i drmme likevel. Jeg vet at en dag skal jeg ut og gjre det jentene gjr n. Jeg har i alle fall ikke planer om si meg fornyd med ha sett verden. Heldigvis s lever jeg enda p det fantastiske ret jeg var utvekslingsstudent i USA. Og forresten,vertsfamilien min kommer p besk til sommeren! Som jeg gleder meg!

Litt rart se tilbake p det frste mtet med vertsfamilien. Fles som en evighet siden!




Bildeserie julen 2012

Julen har vrt veldig innholdsrik og koselig! Jeg har fartet fra det ene middagsselskapet til det andre, og hatt mange koselig stunder. Her kommer noen yeblikk som forteller hva jeg har holdt p med i jula.

Julaften kunne starte s fort lillesster og jeg har lagt gavene under treet. Storesster i bakgrunnen ser ut til glede seg ogs..




Julia pyntet middagsbordet.

Ikke bare var bordet pent, men tante og mine kjre sstre var fornyde med middagen ogs.


Her sluker vi i oss deilig dessert mens skravla gr.




Eli var rets julenisse og delte ut pakkene.




Og jeg var overlykkelig over f mine to frste LP-plater jeg kan legge til i samlingen jeg har ftt etter mamma.



Og s til mobil-bildene..

Kusina mi som ikke fikk feiret med oss fordi hun var i Thailand, hadde lagd fine pepperkaker til oss.


Da julaften var over var det tid for mer kos. Andre juledag ble ikke noen festdag som planlagt, men en koselig filmkveld med sstrene sisters.


Etter en uke med middagselskap etter middagselskap var det tid for jobb. Natt til nyttrsaften ble jeg faktisk med kjresten p jobb for kjre aviser.



Og selve nyttrsaften spiste jeg middag hos bestevenninna mi.


Etter middag var det fest og endelig fikk jeg mitt frste nyttrskyss!


Da alle hadde kommet seg etter en fin nyttrsaften skulle gutta ha pokerkveld. Pernille og jeg dro dermed ut p skyter for ikke forstyrre.


Siste kvelden hjemme fr det bar av sted tilbake til Oslo ble brukt p spill med pappa, lillesster og kjresten. Seieren kommer jeg til leve p i flere mneder..









2013

Jeg sitter p bussen inn til Oslo etter en fantastisk god og lang juleferie. Sndagene jeg reiser tilbake inn til Oslo bruker alltid vre litt kjedelige og jeg fler meg alltid litt tom. I dag er jeg litt tommere enn vanlig. Det har vrt s deilig vre rundt familie, kjresten og venner i flere uker, at jeg skulle nske det varte bittelitt lenger. Innerst inne veit jeg jo at det kommer til bli greit finne tilbake til rutinene igjen. Et nytt semester str for dren i morgen, og jeg burde vre glad jeg i det hele tatt fr muligheten til mte opp og fortsette andre semester. Jeg hadde jo en matteeksamen i hst fra videregende som var avgjrende for om jeg fikk fortsette eller ikke, og guess what? JEG BESTOD! Skuldrene mine ble nok noen kilo lettere og sank sikkert en halvmeter ned da jeg ringte skolen og fikk resultatet. N kan jeg endelig legge den fullt og helt bak meg.

Selv om det er litt trist at juleferien er over, er jeg likevel klar for et nytt r og et nytt semester. Jeg tror nok 2013 kommer til bli et veldig bra r med mye spennende i vente!

N er jeg ndt til skru opp lyden p Spotify for overdve den spansktalende damen bak meg, som har skravlet i telefonen i en time snart... Jeg har ikke noe imot spanjoler alts, men skal du frst snakke hyt i telefonen p bussen, hadde det vrt litt morsommere om jeg kunne tyvlytte p samtalen.. Uansett, jeg m legge vekk PC-en ogs, ellers blir jeg altfor bilsyk her jeg sitter! Snekrer sammen en bildeserie fra jula senere i kveld!

Et litt sent GODT NYTT R til alle sammen :-)




Hjem til jul

Jeg sitter tullet inn i pleddet i sofakroken hos svigermor, mens kjresten handler inn julegaver p siste innspurt. Jeg har bare ligget og latet meg, og sett p gode, gamle julefilmer p NRK1. N er det beat for beat med julesanger for full hals som gr. Det passer meg egentlig veldig fint i dag, etter et festlig arrangement hos en kamerat fra videregende i gr. Rundt 50 stykker fra trinnet samlet seg for drikke jula inn, som det s fint ble kalt, og moro var det!

P etterlengtet jentevors!

Jeg kjenner at julestemningen begynner snike seg inn p meg. Da en flytter hjemmefra, blir ikke desember helt det samme med tanke p julestemning. Nr jeg tenker meg om har kanskje ikke desember vrt helt det samme p flere r. Da en gikk p barneskolen og ungdomsskolen var julen en mye strre del av skolegangen. I grunnen p videregende ogs. En gjorde juleting sammen med klassen, som synge julesanger, se en julefilm, drikke glgg og spise pepperkaker.

Heldigvis var det nok av julestemning og juleglede i London, og det var en kjempekoselig frjulstur. I morgen brer det hjem til pappa for den tradisjonelle grtspisingen med mandel og marsipangris, fr vi pynter juletreet alle sammen. Jeg gleder meg veldig til feire den koseligste hytiden jeg vet om sammen med alle jeg er glad i. Jula kommer til vre fyllt av hyggelige middager og fester med folk jeg ikke har sett p lenge. N vet jeg hva det betyr komme hjem til jul.

Lite bildedryss fra London. Til min store fortvilelse l kameraet igjen hjemme, og dermed ble kvaliteten p bildene deretter..















JULEFERIE!

Vips s var det desember og juleferie. Jeg overlevde matteeksamen, s fr vi se om resultatet dreper meg eller ikke. Jeg har levert min tiende oppgave p skolen, og kommet meg gjennom semesteret med alt godkjent. N skal jeg ta meg en lang juleferie og bare kose meg med pepperkaker, glgg, nisser og alt det andre desember har by p.

Om en uke i dag reiser jeg til England med kjresten, noe jeg ser veldig frem til. Da blir det bde musikal i London og fotballkamp i Liverpool. Jeg gleder meg! Men fr den tid skal jeg f med meg julebordet til journalistikkstudentene som en pangavslutning p semesteret, og jeg skal f tjent opp litt penger med jobb.

Det ser ut til at desember blir en veldig fin mned, og julekalender fra svigermor gjr det ikke akkurat verre...


Julestemning :-)







Anne Matte nok en gang

Siste innspurt fr juleferie om en uke kjennes p hele kroppen. Etter siste runde med medierulleringer de to forrige ukene, fikk vi prvd oss som nettjournalister og vi produserte vr egen avis helt fra bunnen av. Det vil si at alt av layout og design var en del av prosessen, noe som var kjempespennende. Journalistikkutdanningen har vrt s mye mer enn jeg har forestilt meg, og jeg har blitt s positivt overrasket. Men uansett hvor gy det er, skal det selvflgelig bli godt med juleferie. Vi har en siste innlevering mandag neste uke, men den blir dessverre ikke veldig prioritert fra min side.

Jeg skal nemlig endelig bli ferdig med videregende og ta den matteeksamen jeg aldri fikk tatt i vr p grunn av sykdom. Jeg fikk jo en allergisk reaksjon i yene dagen fr eksamen, slik at jeg ikke hadde noen sjanse til fullfre. Utrolig kjipt, men jeg kom jo heldigvis inn p hgskolen, med betingelsen om at jeg mtte ta opp eksamen til hsten. I utgangspunktet skulle trekkingen av fag skje p nytt, og jeg kunne ha kommet opp i engelsk. Det ville ha vrt lykke, men s heldig var jeg selvflgelig ikke. Nok en gang falt det p matte, og jeg skal opp i min fjerde matteeksamen. Hurra. Fredag er datoen, noe som betyr at denne uka bare har gtt i plusser og minus, potenser og logaritmer, funksjoner og grafer. Jeg fler ikke at jeg har kontroll p s mye som halvparten, for hvor mye husker man et halvt r etter en trodde en var ferdig med matte for godt? Heldigvis har ikke karakteren s mye si, s lenge jeg bestr. Dersom jeg skulle stryke, ryker studieplassen p journalistikken og stipendet. Det kan virkelig ikke skje.

Det er s mange rundt meg som gir meg klapp p skulderen og sier at det kommer til g bra. Dette kommer du til greie fordi vi vet du er s flink, hrer jeg stadig vekk. Det er kjempekoselig f hre snt av mennesker jeg ikke har kjent i mer enn tre mneder. Uansett hvordan det mtte g p eksamen, s vet jeg i alle fall at jeg oppfattes som ei ordentlig jente, noe som gleder et hjerte langt mer enn en toppkarakter i matte (selv om det ogs hadde vrt veldig fint selvflgelig).

N venter litt svn, fr klokka ringer og jeg skal ha mer kvalitetstid med matteboka!

Fant et bilde fra jeg leste til matteeksamen p ungdomsskolen.
Riktignok 3 1/2 r siden, men kunne like gjerne vrt tatt i dag...





Senkede skuldre

Lrdagskveld som fotballfrue var veldig hyggelig. Jeg var stolt over sitte side om side med kjresten min, og det var moro f vre en del av hans verden. Det ble en livlig kveld, og da jeg til og med fikk svingt meg litt p dansegulvet, s jeg ikke hvordan det kunne bli bedre. Det ble med andre ord en veldig vellykket helg, og da jeg i tillegg fikk skrevet ferdig og levert oppgaven min i gr, kjente jeg en stor lettelse.

Da jeg vknet i dag vurderte jeg sette p meg supermanndrakta, p grunn av en obligatorisk sprktest, som jeg har gruet meg til lenge. Men takket vre timer med pugging og terping p setningsanalyser, symmetriregler og annen grammatikk i gr kveld, fant jeg ut at jeg skulle klare meg med to omega-3-kapsler og litt D-vitamin. Heldigvis viste det seg at jeg kunne gjennomfre prven relativt forberedt. Du kan tro jeg pustet godt ut da jeg uten tvil hadde besttt.

Dermed har jeg n en langt mindre stressende uke foran meg, og jeg skal prve utnytte det s godt som mulig. Det frste punktet p listen min er f nok svn, slik at jeg kan mte uthvilt til en lang dag med intervjuteknikk i morgen, fr det brer av sted p jobb.

N skal det soves godt!

Fine p fotballfest








Skjerp deg, Anne Marit

Jeg sitter og skriver p en oppgave som skal leveres mandag morgen. Med tanke p at jeg skal vre med kjresten p fotballfest i kveld, burde jeg bli ferdig med oppgaven i lpet av dagen. Jeg har brukt uendelig lang tid p komme i gang, og synes det er ganske s utfordrende. Hodet mitt fles nesten tomt, og jeg har kanskje litt skrivesperre. Det er nok aller mest mentalt, ettersom jeg har gruet meg til skrive denne oppgaven lenge.

Heldigvis har jeg luftet oppgaven og problemstillingen for familien, og dermed ftt noen gode innspill. Likevel sitter jeg n her p besk hos tante og onkel, og klager over alt jeg har igjen fre ned p papiret (eller p skjermen, for vre helt korrekt). Idet jeg nok en gang sukket oppgitt over det halvtomme arket, sa onkel at jeg var heldig som hadde lekser. "Du slepper rbe som einn hund hr dag", og joda, han har vel rett. Nok en kommentar fra onkel fikk meg til innse at jeg bare er ndt til bite tennene sammen og skrive til jeg blir ferdig.

"Skal du bli journalist, kan du vel ikke klage over mtte skrive. Da kan du bli byrkrat i stedet. Sortere papir, kan du gjre!" Og selv om onkel alltid har vrt en liten tysekopp, er han s alvorlig da han tuller, at jeg alltid m tenke i noen sekunder fr jeg skjnner at han bare tuller med meg. Denne gangen tror jeg likevel det ligger noe i det han sier. Dermed er dette siste gang jeg klager over oppgaven min, og n skal jeg ikke la meg forstyrre av noe som helst - bortsett fra mat, jeg er altfor svak for mat - fr jeg er ferdig med oppgaven.

Da kan jeg jo leke fotballfrue i kveld med uendelig god samvittighet!

Oppgaveteksten..








Jeg lever en drm

Det er vanskelig beskrive opplevelsene jeg fr gjennom det vre journalistikkstudent, fordi p mange mter er det helt surrealistisk. For mange er det sevflgelig oppleveser som sikkert ikke har noen som helst betydning, men det gir meg s utrolig mye. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke kikker en ekstra gang bort p bde b- og c-kjendiser. Innimellom, eller egentlig hver gang, blir jeg ogs litt starstruck. Det skal rett og slett ikke s mye til. Som journalist mter en ofte profilerte mennesker, og det har jeg ftt erfart den siste uka. Jeg blir som sagt litt starstruck, og prver holde meg unna det skryte, men for meg er dette alts relativt store yeblikk.

Forrige uke lagde gruppa mi en radioreportasje p FN-dagen og barnetoget fra Slottsplassen til Nationaltheatret. Vi visste at Kronprins Haakon skulle holde en tale for barna, og da vi fikk lov til komme inn i salen for hre p, var vi overlykkelige. Vi ble behandlet som ordentlig presse, og jeg flte meg i grunnen ganske viktig der jeg stod. Da talen var ferdig og forestillingen barna skulle se var i gang, ble vi stille geleidet ut av salen. Der var jeg sikker p at vrt lille yeblikk som pressefolk og ikke bare journalistikkstudenter fra HiOA var over, men der tok jeg feil. Beskjeden om at Kronprinsen skulle komme ut hvert yeblikk slik at vi kunne stille noen sprsml, ga oss hakeslipp alle sammen. NRK fikk selvflgelig snakke frst, og brukte vr tid til stille sprsml, men vi var likevel fornyde. Vi kunne g hjem med et opptak av Kronprinsen utenom talen. For oss var dette stort.

Jeg opplevde det ikke bare som stort fordi det var Kronprinsen som stod foran oss (selv om jeg har ftt ryktet p meg for vre stupforelsket i han), men ogs fordi jeg flte meg viktig. Jeg var ikke bare en stor fan som var begeistret for se et kjent fjes, men jeg var der p jobb. Jeg var der for sanse, observere og formidle; tre stikkord mine kjre medstudenter p journalistutdanningen garantert kjenner igjen.

Vi holder alts p med radio en periode n, og dermed var jeg en av fire som i dag fikk beske Nitimen p NRK P1. Det var spennende observere hvordan en sending foregr, og f hilse p de som driver med dette daglig. De er s rutinerte og flinke, at de blir forbilder for meg av den grunn, og ikke ndvendigvis bare fordi jeg kjenner igjen fjeset, stemmen eller navnet. Dagens gjester i Nitimen hadde ogs kjente fjes, stemmer og navn. Vi fikk hilse p Jan Fredrik Karlsen, og smprate litt med Madcon. I bunn og grunn var det vel Yosef vi snakket med, mens Tshawe lekte litt diva. Det som var interessant med dette mtet, var at nok en gang ble det interessant av andre grunner enn at vi, s og si normale, vanlige studenter, mtte profilerte talentfulle artister. Yosef lrte nok mer av oss, enn det vi gjorde av ham.

Med disse nylige opplevelsene i minnet, fler jeg alts at jeg lever en drm. Rett og slett fordi jeg holder p med akkurat det jeg har lyst til. Jeg mter interessante mennesker, og jeg hper at for mange er ogs jeg et interessant menneske. Jeg har lyst til bruke utdanningen min til formidle mer enn forsiden alle har sett fr og kjenner til. Det er s mye bak, som er minst like spennende vise frem.




Lykken er lage en snengel

Jeg regner med at stort sett hele Norges befolkning snakker om sn n. Eller s kommer de til gjre det i lpet av morgendagen, s fort de ser det hvite teppet som har lagt seg ute. I alle fall her p stlandet. Normalt ville jeg nok ha sagt akkurat som de aller fleste andre, og ppekt at vi fortsatt er i oktober; dette er altfor tidlig for sn. Men n er jeg ikke som alle andre, og gleder meg faktisk over flakene som daler ned utenfor vinduet. Samboeren min aka bestevenninnen min s plutselig at det sndde ute, og som to femringer p juleaften lp vi bort til vinduet for kikke ordentlig ut. Jeg mtte faktisk pne vinduet og stikke hnda ut, bare for kjenne snen smelte i hnden min. Egentlig hadde jeg mest lyst til lpe ut og lage spor i snen og snengler, og et blikk bort p bestevenninnen min sa at hun tenkte akkurat det samme. Vi begynte mimre om alt vi gjorde i snen da vi var sm, og et lite yeblikk nsket jeg at tiden ble skrudd ti r tilbake. Tilbake til da lykken var lage en snengel.

Men n da jeg satte meg ned med pc-en inns jeg at jeg ikke trenger skru tiden tilbake. Jeg kjente i grunnen den samme lykken jeg flte som niring, bare ved se snen legge seg ute. Jeg opplever en vinter i storbyen for frste gang, og jeg gleder meg til se hvordan det er. Ja, jeg vet at det ikke blir noen vakrere vinter enn den hjemme p Finnskogen, men jeg er pen for vinteren her. Jeg gleder meg s mye til jul, at jeg ogs gleder meg til vi fr et ordentlig sndekke. Julelys overalt, juletrr, stearinlys, klementiner og nisseluer. Da jeg var en tur hjemom hos pappa i helga, tok jeg faktisk med meg min "ugly christmas sweater" fra utvekslingsret i USA. S mye gleder jeg meg til jul.

Jeg har mye jeg gleder meg til, men jeg har ogs mye glede meg over. Studiene gr bedre enn jeg kunne drmt om, og jeg fler virkelig at jeg har funnet noe for meg. Jeg har en fantastisk vennegjeng p skolen, som jeg ikke kunne hatt det morsommere med. g akkurat den studieretningen som passer for meg, har gjort at jeg ogs har funnet de menneskene som ogs passer for meg. Vi er s like p s mange mter, og det gjr at vi trives s godt sammen. Jeg hper i alle fall jeg ikke kun snakker for meg selv her. Jeg vet jo at jeg i alle fall har en tendens til snakke om meg selv..

Uansett s er poenget mitt at til og med litt sn gjr meg glad for tiden. Det skal ikke mer til, fordi jeg i utgangspunket kan glede meg over alt.

Magisk utenfor vinduet mitt.




Sukk.

Jeg hadde skrevet tidenes muntreste innlegg, men klarte selvflgelig trykke noe feil og slette det. Siden klokka snart er to p natta og det suser i rene mine, orker jeg ikke skrive alt p nytt. Derfor oppsummerer jeg innlegget for dere:

- Jeg har hatt verdens fineste dag, med daffing og TV meg kjresten fr vi gikk ut for spise og p konsert med Oslo Ess. Fantastisk.
- Jeg blir mer forelska for hver dag som gr.
- Jeg har hatt bursdag og feiret mine 19 r hjemme p tradisjonelt vis. Fikk med meg en harrytur til Sverige og hjemmelagd sushi i tillegg. Har ogs visstnok bursdag samme dag som Labbetuss, s vet dere det.
- Jeg er og blir lykkelig.

Bloggen er en gjk som slettet det fine innlegget mitt. God natt.




Update

P tide med en ilten oppdatering kanskje. Jeg burde nok ha vrt litt flinkere. Hvis jeg sikter mot at skrivingen skal bli levebrdet mitt, burde jeg klare blogge oftere enn n og da. Det er jo ikke det at livet mitt str stille, og at jeg ikke har noe skrive om. Og hadde det forresten vrt tilfelle, ville jeg alltids klart finne noe skrive om uansett. Er kjent for kunne skravle om det aller meste. Anyways..

Etter seks uker i Tigerstaden, begynner jeg fle meg hjemme her. Jeg har tatt meg selv i si "hjem til Oslo" opptil flere ganger, og ettersom jeg sier hjem om mitt ordentlige hjemsted ogs, skaper jeg nok litt forvirring rundt omkring. Poenget er uansett at jeg begynner bli litt kjent med byen. Jeg har lrt meg hvilke trikker jeg kan ta til skolen, og har ellers de grunnleggende kollektivtrafikkkunnskapene p plass. Jeg vet jeg m holde pusten opp trappa p hjemveien fra trikkestoppen, for slippe unna den verste urinstanken. Jeg har ogs lrt meg dra kortet mitt p skolen, slik at jeg kommer meg inn der jeg trenger til enhver tid.

Bortsett fra dette har jeg selvfgelig hatt begivenhetsrike opplevelser p et litt hyere niv. Krnsj Convention p jobben for over to uker siden, hvor vi hadde internasjonale dansere fra bde USA og Russland som holdt workshops en helg, samt mange andre flinke intstruktrer. Da var det fullt kjr i tre dager, hvorav jeg jobbet to. Endte faktisk opp med vre p jobben i 30 timer! Avsluttet frste dagen med middag for alle ansatte og instruktrene, og ettersom det ble s sent og jeg skulle tidlig opp p jobb neste dag igjen, bestemte hun jeg skulle ha tidligvakt med, at vi like gjerne kunne sove p sovesofaen vi har p jobben - utrolig gy! Ellers har jeg hatt to uker med TV p skolen, og sammen med min fantastiske gruppe ble sluttprosjektet noe jeg er veldig fornyd med. Vi fikk produsert en nyhetsreportasje, og ettersom dette var frste gang jeg har gjort noe snt, fler jeg at jeg har all grunn til vre fornyd.

Helgene den siste tiden har stort sett blitt brukt hjemme hos kjresten, noe som har vrt veldig godt. kunne sove lenge, ingen bekymringer, og bare slappe av, er virkelig noe som trengs i en hektisk studiehverdag. Denne helga som var, fikk jeg ogs vrt med p bursdagsfeiringen til en av bestevenninne mine fra videregende. Det var utrolig godt samle jentegjengen igjen! Selv om vi ikke fulltallige, ettersom ei har forlatt oss for studier i Cape Town (!!).

Nei, n er det p tide med et lite bildedryss fr hodet faller p puta.

TV-ukene, testing av utstyret



Redigering p hyt niv


Apropos TV; Endelig fikk vi det p plass!


..slik at vi kunne se p Asbjrn Brekke


Bursdagsfeiring



Jentene mine









Hverdagsliv

I kveld tror jeg det er frste gangen jeg har lagt meg under dyna fr midnatt. Det har blitt sene kvelder og tidlige morgener, noe jeg virkelig kjenner akkurat n. Jeg har vel alltid vrt et nattemenneske, selv om jeg mange ganger skulle nske jeg ikke var det. Dessverre jobber jeg best nr det er mrkt, og derfor blir det til at jeg sitter med oppgaveskriving i nattetimene. De sene kveldene har nok ogs litt med at jeg bor med verdens beste samboer, og vi er altfor glade i sitte oppe og skravle. Dermed gr litt av leksetiden til det. Jeg vet at det m vre noen som kjenner seg igjen, slik at jeg ikke fr s drlig samvittighet og tror jeg er en drlig student.

Jeg tror ogs jeg kjenner hvor sliten jeg er i dag, fordi jeg leverte rets aller frste obligatoriske oppgave i stad. Selv om den var relativt grei, har jeg hatt den hengende p skuldrene mine en god stund. I tillegg trodde jeg alt var i boks, da jeg plutselig nesten rykket tilbake til start seks timer fr deadline. Heldigvis fant jeg redningen, og alt gikk bra til slutt. Eller, det gjenstr jo se. Blir spennende f oppgaven tilbake fra rettelreren, for s g sammen i responsgrupper i klassen. Prosessorientert skriving for alle penga.

N er det derimot soving for alle penga, fr jeg skal opp og ta bilder i morgen. Skal ta to portrettbilder og tre bilder til temaet "Hverdagsliv", som en del av et minifotokurs vi har hatt, s jeg har avtalt med to venninner at jeg skal f knipse litt av dem. Hper jeg klarer fange noen bra yeblikk. De er det i alle fall mange av for tiden.




"Smaken du har vokst opp med"

Jeg tilbringer helga hjemme med familien, og har brukt fredagskvelden p vre en skikkelig TV-slave. Nr en har bodd tre uker uten TV, m det vel vre lov gjre det med god samvittighet? Jeg snublet over en reklame for Tine yoghurt, og utrolig nok var det noe med den som gav meg en god flelse. Det er ikke ofte reklame gjr noe annet enn gi meg tid til hente noe drikke, eller gi meg en plagsom sang p hjernen, men reklamen Tine kjrer n med "Smaken du har vokst opp med" er overraskende st. Klippene med en voksen som mter seg selv fra barndommen, full av drmmer og sprsml om voksenlivet, har gtt en stund, men jeg s alts en ny versjon i stad, som ga meg et lite smil.

I tillegg til dette lille smilet, s fikk det meg ogs til tenke litt. Antageligvis fordi jeg kjenner meg litt igjen, og selv har mange tanker om hvordan livet mitt kommer til utvikle seg. Likevel er det jo veldig vanskelig vite sikkert, slik at jeg som regel ender med sitte som et stort sprsmlstegn, dersom jeg skulle begynne undre over fremtiden. N vet jeg at jeg skal bo i Oslo de neste tre rene og fullfre en bachelor i journalistikk - forhpentligvis i alle fall - , men det er fortsatt utrolig mange ting jeg ikke vet om disse tre rene. Og hva skjer s etter det? Det er egentlig litt fascinerende ikke vite, for det gir jo en slags spenning, samtidig som jeg s gjerne skulle visst s mye mer. Det er jo s mange faktorer som spiller inn for hvordan et liv utvikles.

Heldigvis ser det lovende ut, og jeg liker der jeg er akkurat n. P mange mter har jeg ftt akkurat det jeg ville, og samtidig akkurat det jeg trengte. Har virkelig ftt smake p det gode liv.

Her har dere en av reklamefilmene forresten. Gotta love it




Student i storby'n

Hvor skal jeg begynne? Det har skjedd s mye de siste tre ukene. For det frste har jeg offisielt blitt journalistikkstudent ved Hgskolen i Oslo og Akershus, noe jeg s langt trives veldig godt med. Jeg har nettopp avrundet to fantastiske fadderuker med hyttetur i Nordmarka. I lpet av dagene siden skolestart har vi hatt mange hyggestunder i forskjellige former. Pub-til-pub, quiz, grilling, filmkveld, konserter, utkledningsfest med temaet S (hvor jeg for vrig var tidenes Supermann!) osv. Det har blitt kjempestemning i klassen, og det ser ut til at vi blir en fin klasse som trives i hverandres selskap. Jeg har i alle fall blitt kjent med mange hyggelige mennesker, som jeg gleder meg til komme enda nrmere i lpet av ret. Det fles litt uvant g i klasse med folk som har s stor aldersforskjell, men jeg tror det skal g veldig greit. Jeg er jo desidert blant de aller yngste, mest sannsynlig ER jeg yngst.

Vi har selvflgelig ikke bare holdt p med skyestreker og ldrikking (joda), men ogs hatt en del faglig opplegg. Timeplanen ser temmelig full ut fremover n, med undervisning og forelesninger stort sett hver eneste dag. Vi skal ogs ha en del oppgaver i praksis, i form av medierullering hvor vi fr prvd litt ulike plattformer, s jeg tror det kan bli veldig spennende. Jeg er i alle fall klar for jobbe hardt og intensivt, og ikke minst lre mye.

Ellers m jeg jo fortelle at det har ordnet seg med bolig. Bestevenninnen min Pernille og jeg har fyttet inn i studentbolig sammen, s det er veldig koselig. Vi bor litt intimt for yeblikket, men hper dette bare er en midlertidig lsning, slik at vi fr litt strre albuerom etter hvert. Selve leiligheten er egentlig stor nok, og prisen er veldig overkommelig, men problemet er at vi deler det vesle soverommet vi har. Heldigvis ser det ut som det lser seg etter hvert.

En annen ting som gleder meg er at jeg har ftt meg jobb her i Tigerstaden (Tusen takk, Hanne!). Det er vel almennkunnskap at studenter trenger penger, s det er virkelig ikke dumt. N skal jeg sitte i resepsjonen p treningssenteret "Krnsj"! Det virker som et veldig hyggelig sted, og treningen som kun er i form av saltrening og ikke apparater, virker ogs veldig bra. Jeg begynner opplringen til uka, s det blir spennende. Har ogs ftt beskjed om prve ut alle timene de tilbyr der, slik at jeg vet hva de gr ut p hvis kundene skulle ha noen sprsml. Med andre ord har jeg en god treningsperiode fremfor meg, noe jeg egentlig synes er helt greit. Det er p tide finne tilbake til treningsrutinene etter en slapp sommer.

Det gr alts veldig bra med meg, og jeg trives veldig godt her i "storby'n". Jeg venner meg gradvis til hvordan alt fungerer her, s dette blir nok bra. Selv om jeg har gtt p trikken i feil retning, mttet bruke kartet p iphonen veldig flittig, og surret litt her og der, har jeg ikke tenkt miste motet enda. Det blir spennende se hvordan dette utvikler seg videre..


S-fest


Idyll med Postgirobygget


John Olav Nilsen & Gjengen



My roomie!





Jeg er og blir lykkelig

Jeg tror ikke jeg har landet helt etter en fantastisk uke i Tyrkia. Hadde det rett og slett enda bedre enn jeg trodde gikk an, og koste meg som bare det. Skulle nske tiden der nede aldri tok slutt, og at jeg fortsatt badet i salte blger og jevnlig mtte smr meg med solkrem. M nok nye meg med tenke tilbake p turen, noe jeg kommer til gjre lenge fremover. Vel hjemme igjen fikk jeg beskjed om at jeg hadde rykket enda lenger frem p venteliste i Oslo. Havnet som nummer fem etter andreinntaket, og n er jeg inne! Ja, du leste riktig. Jeg har kommet inn p journalistikk i Oslo! Jeg er og blir lykkelig. Det eneste som mangler n, er at min kjre ogs kommer inn p det han vil i Oslo. Som nummer to p venteliste krysser jeg fingrene for at oddsene er med ham. Det m jo bare g. Jeg har ikke noe sted bo enda, men heldigvis har jeg bekjente og kjre litt her og der, s noen midlertidige lsninger har jeg i alle fall. Resten m en bare ta litt som det kommer, s ordner det seg nok til slutt. Har hrt rykter om at det gjr det for snille jenter nemlig.

Videre er det ikke s mye si egentlig. Venter bare p bilder fra turen, s jeg kan dele noen glansbilder. Har vrt litt manko p det visuelle her i det siste. Ellers hper jeg alle der ute har hatt en like bra sommer som meg, til tross for pissvr her hjemme i Norge. Teit at sola skulle ta sommerferie samtidig med sommerferien vr.




Nedtelling

Jobbtimene p museet blir uendelig lange p dager hvor gr skyer henger tungt over himmelen, og skremmer bort enhver musumsglad sjel. Da er det alltid godt ha en bok som kan holde meg med selskap, men etter at jeg leste ut den frste boka til Nesb i gr, virker alt annet s tamt. Harry Hole er mye bedre selskap. Jeg teller ned til jeg skal lse og g hjem, og n er det 1 t og 39 minutter til jeg kommer meg ut herfra. Og da er det artigere ting som str for dra. I morgen stikker jeg nemlig av til Tyrkia, og da m kofferten pakkes. Har allerede begynt litt, og gleder meg som bare det til jeg str ferdigpakket og klar p Gardermoen i morgen kveld. Og ikke minst til jeg vkner den frste dagen i Tyrkia til sol og glede!




Skoleinntak

Svar fra samordna opptak angende skoleinntak kom tidligere enn forventet. Jeg har herved kommet inn p journalistikk i Volda, det som var andrevalget mitt, men jeg str som nr tte p venteliste i Oslo. Tusen tanker virrer i hodet mitt, og spenningen jeg trodde skulle forsvinne, ble jo bare enda mer spent. Hva er sjansene for at tte som har kommet inn p journalistikk i Oslo, et av de vanskeligste stedene komme inn p, trekker seg? Eller at noen p ventelista fr meg gjr det. Skal jeg bare g for Volda, ettersom jeg har vrt s innstilt p at det er der jeg ender opp? Sprsmlene er mange, og svarene heller f. Jeg blir ndt til rote litt i meg selv og finne ut hva det er jeg virkelig har lyst til. Har heldigvis tid til sitte i tenkeboksen frem til 26. Jeg fr vente noen dager og se an situasjonen. Dette blir spennende. Litt for spennende..




Jeg svever

N for tiden er det akkurat som om jeg ikke har ordentlig fotfeste. Jeg flyter litt fra det ene stedet til det andre, og fra en tilstand til en ny. P en mte kan jeg vel si at jeg svever. Bde p rosa skyer og til tider p spenningen over hvor jeg kommer inn p skole til hsten.

Heldigvis tar ikke spenningen livet av meg, p grunn av alt jeg er opptatt med som gir meg andre ting tenke p. Sommerjobben p museet er jeg i full gang med, og jeg er veldig sosial med spesielt en person for tiden. En spesiell person, blir ogs riktig si. Det fles rart skulle skrive om det, men samtidig veldig riktig. For det er nemlig akkurat veldig riktig det hele er. Jeg er lykkelig, og det fles veldig riktig.

Dagene utnyttes med andre ord godt, med alle jeg har rundt meg som jeg ikke vet hvor langt unna jeg kommer til befinne meg allerede om en mned. For min del er det Oslo og Volda det str mellom, og den spenningen som kryper seg innp bde n og da, blir vrende frem til 20. juli. Det er alts fem dager igjen av denne uforutsigbare svevingen. Det ser imidlertid godt ut for den andre typen sveving, for meteorologen i meg sier at de rosa skyene kommer til vre her en god stund fremover.




Velkommen tilbake

Det er i midten av juli, og jeg prver meg p bloggfronten igjen. Jeg fler at det er noe jeg har savnet, og sier til meg selv at denne gangen er det annerledes. Jeg skal ikke bare oppdatere om hva som har skjedd de mnedene jeg har vrt borte fra bloggen, for s etterlate nok et stort tomrom. Nei, n er jeg klar for dele mye igjen.

Det har gtt et r siden jeg kom hjem fra USA og blogglysten var p topp. Jeg tror en liten del av meg dde da jeg kom hjem. Lysten til skrive ble liksom borte med alle dagligdagse spennende opplevelser som plutselig ikke var en del av hverdagen lenger. Jeg skjnte ikke hva jeg kunne skrive om, flte at ingen ville lese eller bry seg lenger. Jeg var ikke lenger noen interessant person.

Heldigvis har jeg ftt de tankene litt p avstand, og jeg har innsett at jeg skriver minst like mye for min egen del. Det er jo noe jeg trives med gjre. Selv om jeg kanskje ikke har historier og opplevelser som slr pusten fra deg, har jeg likevel noe komme med. P mange mter hjelper skrivingen meg, og jeg tror jeg har godt av det. Hvorvidt jeg klarer finne tilbake til daglige oppdateringer er noe usikkert, men det er ikke det som er mlet heller. Jeg vil bare fortelle om det jeg fler for, nr jeg fler for det.




Lykkerus

Nok en gang ble det helt stille her, og en kan lure p hvor jeg ble av. Jeg kan fortelle dere at jeg plutselig ble fryktelig opptatt med livet. Rett og slett. Den siste perioden kan nesten ikke beskrives, fordi den har vrt s utrolig innholdsrik og gtt s fort. Jeg har levd livet som bare det, og ftt med meg mer enn jeg kunne drmt om. Endelig var det min tur til vre russ, og oppleve alt som har med det gjre. Ikke bare selve russetiden, men ogs russerevyen var et fantastisk kapittel for seg selv. I tillegg har jeg danset masse, og skolen har blitt prioritert, med tanke p at 13rs skolegang snart skal avsluttes med eksamener. Men fr alt dette stod for dra, var jeg utrolig nok en tur tilbake i USA. DET var en ubeskrivelig flelse sette fttene sine p amerikansk jord igjen, og det legge armene sine rundt alle kjre og kjente der borte, var bedre enn jeg hadde noen gang hadde sett for meg.

Som dere skjnner er jeg ikke stort mer enn en vanlig 18-ring, som prver f det meste ut av hver eneste dag hun har ftt tildelt. Jeg er s takknemlig for alt jeg fr oppleve, og vre en del av. Dette siste halvret har jeg kommet enda nrmere jentegjengen, og jeg har ftt bekreftet nok en gang, at den beste bestevenninnen jeg noen gang har hatt, er akkurat den samme som jeg har hatt siden frste klasse, og er den samme jeg kommer til til jeg dr. Jeg har ogs blitt enda mer bevisst p den fantastiske familien min som jeg er minst like glad i, som de er glad i meg. Jeg er s utrolig heldig som lever det livet jeg gjr. Bare sola titter frem, og jeg virkelig fr smaken av sommer, skal jeg si at ingenting kan bli bedre.



Russeball



Russerevy

Pske i Trysil



Danseforestilling

Russebilen



Lipstick babes!



Russetoget



Miss America



Bestejenta!









Livets mysterier

Det er rart hvordan s mye kan forandres p et lite yeblikk. Et sekund str du kanskje med hele drmmen din i hnden, og du vet hvor du skal videre. Hvem du skal videre med. Det neste sekundet er hnden tom, du vet ikke hva du skal ta tak i. Det blir alltid sagt at ord er fattige i situasjoner som dette, men for meg hjelper de med bearbeidelse av det som har skjedd, og tankene fr sortert seg. Jeg er ikke veldig personlig berrt, men kjenner hjertet mitt bl for de som har det vondt. For de som m ta tiden til hjelp og g gjennom mange tunge dager. Det er da jeg fr vondt, og det er da noen trer faller. Slike situasjoner gjr noe med deg, fr deg til tenke over hva som virkelig bety noe. Hvem som betyr noe. Det er vanskelig forst, og det skal kanskje ikke undres for mye ved det heller. Men en ting som er sikkert, er at du vil bli dypt savnet. Tankene mine er hos de prrende <3




Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drmmer meg bort. Journalistikkstudent p utveksling i DUBLIN hsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com