hits

En liten sster og en stor venn

I dag klemte jeg min lillesster p gjensyn til neste r. Hun sitter nemlig i dette yeblikk p et fly som skal ta henne helt til New Zealand, hvor hun skal g p skole og bo det neste ret. Iflge henne selv skal hun bo p det stedet som ligger lengst unna Oslo i hele verden. Snakk om dra s langt hjemmefra som mulig. Alle jeg har snakket med i forkant av lillessters store reise, forteller meg hvor tff hun er som skal S langt vekk, S lenge. Det er ikke alle som er s modige at de drar p utveksling et helt r p videregende. For meg har det alltid vrt en selvflge at hun skulle reise. Storesster gjorde det jo, og jeg gjorde det jo. Men n som hun har dratt innser jeg at jo visst sren er hun tff. Og det har hun egentlig alltid vrt. Mye tffere enn den pinglete storesstra si som s vidt tr bade i Norge i juni. Tenk s fint ha en lillesster man kan se opp til.

De siste mnedene har jeg tilbrakt enda mer tid med lillesster enn vanlig. Man prver liksom kompensere for tida man veit man mister sammen. Det har vrt veldig fint, samtidig som jeg n veit at det m en liten avvenningsfase til. Det er jo lillesster jeg ringer hvis jeg kjeder meg p bussen hjem. P shopping er det lillesster som forteller meg at den gr buksa ikke sitter noe fint. Hvis jeg fr lyst til sitte ved vannet p Aker Brygge, er det lillesster som spiser is med meg blant mkene. Trenger jeg motivasjon til noen timer p lesesalen, er det lillesster som blir med meg. Det er jo lillesster jeg ler og grter mest med.

Ingen trer falt da vi vinket hadet i dag tidlig, men det er vanskelig holde de tilbake n da jeg tenker p alle de fine stundene som m vente helt til neste sommer. Samtidig er jeg s takknemlig for at hun fr lov til dra ut i verden p egenhnd. Oppleve, utforske, lre.

Noe av det siste jeg gjorde fr vi skilte lag i dag, var flette hret hennes. Det var et fint yeblikk. Jeg tror det var frste gang hun var fornyd med flettene og jeg ikke mtte gjre det om igjen. Om det var fordi jeg konsentrerte meg ekstra hardt, og ville gi henne de perfekte flettene som skal holde i over et dgn p flytur, eller om det var hennes gode samvittighet som bare holdt kjeft om at det kunne vrt finere, det veit jeg ikke. Det var helt sikkert litt begge deler. Det er jo bare snn det er vre sstre.

Og det fine med vre sstre, er at det er akkurat det vi kommer til vre i like stor grad dette neste ret, selv om vi ikke ses.
 

Bildedryss fra de siste mnedene med sstertid



Processed with VSCO with a5 preset










 

 

 

 

 

Hei fra St. Petersburg

Det er ganske nyaktig ett r siden forrige gang jeg skrev noe her, og hvordan markere det bedre enn skrive litt igjen? Jeg prver nok en gang sette meg p dette bloggtoget, selv om det kanskje dro for lenge siden. Det ser i alle fall ut til at jeg har funnet meg et ledig sete, s fr vi se hvor lenge jeg blir sittende. 

Denne gangen skriver jeg fra St. Petersburg. Her har jeg faktisk bodd i en mned allerede, og jeg skal fortsette bo her i enda to mneder til! Det har ikke gtt helt opp for meg at jeg faktisk bor i Russland, men so far so good. Selv om Russland er et naboland, har det alltid virket veldig langt vekk og veldig fjernt fra hverdagen hjemme i Oslo. Og p mange mter er det fortsatt litt fjernt, selv om jeg n sitter her i vodkaens land, omringet av pelsluer og damer i hye hler. 

Heldigvis har St. Petersburg veldig mye mer by p enn bare det. Jeg kan bekrefte det som str i alle reisegiude- og faktabker om denne byen: Arkitekturen her er nydelig. Uansett hvor en gr, dukker det opp et nytt palasseller en kirke, med gull og marmor, fontener og statuer. Det er litt som vandre rundt i en Disneyfilm. 

Hovedsakelig er jeg her for studere russisk. Hjemme i Oslo har jeg fullfrt et rstudium i russisk, og bestemte meg for fortsette med studiet litt til, for f muligheten til reise hit og lre enda mer. Jeg er her sammen med seks andre studenter fra studiet p Universitetet i Oslo, og bor med fire av dem i en veldig russisk leilighet i gaten "Sovjetiske" (hvor til og med internettet vrt heter "Sovjet"!!). Vi er alts syv norske studenter som studerer russisk her, sammen med en svensk student. Det er i grunnen veldig greit vre kun tte stykker i klassen, men vi har undervisning p "Det Norske Universitetssenteret" her i byen, som gjr at vi er ganske adskilt fra andre studenter, og hpet om raskt bli kjent med lokale forsvant ganske fort. Heldigvis er undervisningen grei, og med fire timer skole hver dag i fagene konversasjon, grammatikk, oversettelse og politikk, lrer vi en god del. 

Vi har selvflgelig rukket vre litt turister her ogs, men har p langt nr sett alt som er verdt se. Hydepunktet s langt, var se "Svanesjen" p Mariinskyteateret. Her er et lite bildedryss fra den frste mneden i denne nydelige "kulturhovedstaden", som russerne kaller den, men som jeg har omdpt til "Russlands Bergen" p grunn av vret. ... selv om det egentlig ikke har vrt s ille. Kort oppsummert: Jeg har det bra!




Petrohof - Peter Den Stores Sommerpalass​









Finskebukta 


Novgorod

Tsarskoye Selo, Katarina Den Frstes sommerpalass i Pushkin





 

Du er din egen lykkes smed

I likhet med mange andre, prvde jeg som barn en mengde ulike fritidsaktiviteter. Jeg gikk p ski, jeg lrte meg noter og bjelleklang p piano, var drillpike fra jeg var gammel nok til g i (noenlunde) takt i 17. mai-toget, til jeg ble drillinstruktr i stedet. Jeg prvde meg ogs p trompet i er par mneder, spilte fotball p blandalag hvor det hendte vi mtte opp til kamp i gummistvler. Bestevenninna mi og jeg ble hekta p turning og vde dag ut og dag inn p alle mulige triks. Det var nok en sommer jeg sto like mye p hendene som p fttene. Da jeg begynte i 7. klasse kom jeg inn i hndballmiljet og fikk prve meg som keeper, noe jeg lenge hadde nsket. Det var likevel ikke fr jeg gikk i 9. klasse og kommunen for frste gang kunne tilby dansekurs, at jeg befant meg 100% i mitt rette element. Hip hop, funk, jazz, moderne og musikaldans var blant sjangerne vi fikk prve oss p, og jeg elsket det. Endelig kunne jeg st p frste rad og vre selvsikker. Dette mestret jeg, og det var en lykkerus jeg ikke hadde vrt borti tidligere. Bestevenninna mi og jeg hadde selvflgelig danset til Britney p barneskolen, men det var ikke lidenskap p samme niv som n. Resten av rene p ungdomsskolen og alle tre rene p videregende ? med blant annet et utvekslingsr i USA med mye fokus p dans som flge av at jeg kom med p skolens dansekompani ? ble dette min aller strste hobby.

Men s sa det stopp. Jeg ble ferdig med 13 rs skolegang. Oslo og studentlivet var neste stopp, og med s mye nytt p planen, kunne jeg ikke prioritere dansingen. Eller, rettere sagt; jeg valgte ikke prioritere dansingen. Journalistikkstudiet, ny by, nye venner og ny jobb slukte mye tid og energi. Innerst inne vet jeg at dette nok ble en unnskyldning jeg tok for gitt, for lette litt p samvittigheten for at jeg ga s lett slipp p det jeg hadde mest lyst til gjre.

P lrdag stod jeg p en scene og danset igjen for frste gang p over tre r. Jeg fikk en foresprsel om opptre p kommunens rlige frivillighetsgalla, og selv om hver eneste stive dansemuskel i kroppen min skrek at dette er du kanskje ikke helt klar for, sa hjertet ja. Det samme hjertet banket ufattelig raskt og urytmisk idet jeg gikk p scenen for fremfre min selvkoreograferte solo til "Tears in Heaven". 2 minutter og 40 sekunder senere var jeg ufattelig lettet. Jeg hadde klart gjennomfre, og i tillegg hadde det gtt bra ogs! En lidenskap jeg har visst aldri har forsvunnet helt, men som har blitt skjvet litt til side for andre ting, har n kommet sterkt tilbake, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjre av den. Jeg elsker koreografere, gi musikken bevegelse, formidle uten ord. Jeg elsker danse.

To dager etter min lille fremfringfikk jeg en melding fra noen jeg ikke kjenner, som sa at jeg gjorde inntrykk med dansen min. "Fantastisk var du" stod det skrevet. f slike ord av en fremmed styrket mitt nske om at dette er noe jeg vil finne mer tid til. Det ga meg ogs en bekreftelse p at dette er noe jeg kan bruke mer tid p.

Jeg skal ikke lyve og si at kroppen ikke merket at den ikke har danset p over tre r, for det gjorde litt vondt ogs. Blmerker her og der samt stle ledd, dukket selvflgelig opp. Men gleden over ha blitt glad i danse igjen overskygger det glatt. Det har gitt meg inspirasjon til f kroppen i gang igjen. Frem til jeg finner en plan for hvordan jeg kan f plass til dansen i en travel hverdag med skole og jobb, skal jeg i alle fall bruke inspirasjonen jeg har ftt av meg selv til trene p andre mter. Jeg skal lpe, sykle, ta kneby, tye og en gang iblant skyve bort mblene i stua for ta en piruett eller ti.

Dette handler ikke om at jeg skal trene for f en fin kropp, passe inn i en viss strrelse, kunne sammenligne meg med jentene p forsidene av motebladene og alt det andre kroppshysteriet. Dette handler om at jeg har latt meg inspirere av meg selv og funnet det som gjr meg aller mest glad og som beveger noe i meg.Finn det du ogs.

Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016