hits

SKYPE MED VERTSFAMILIEN!

Kun en uke etter at jeg fikk vertsfamilie har jeg snakket med de p Skype! Dagens teknologi og videosamtale er virkelig ikke en dum ting. Jeg er fortsatt varm i kinnene og har alt for mye energi etter samtalen. Jeg blir rett og slett veldig glad, og det kribler i hele meg. Det var for det meste vertsmor Lorianne jeg snakket med, men vertsfar Steve sa ogs en del. Han fortalte blant annet om Utah og hvordan stedet de bor ligger i forhold til andre steder. Det var for eksempel 8 timer unna Grand Canyon, 5 1/2 time til Yellowstone og 12 timer til Los Angeles. Det hres ut som et stykke, men det er ikke umulige distanser det er snakk om. Hper det blir noen turer dit! Jeg fikk ogs omvisning i huset, og jeg m si det s veldig fint ut. Til og med hagen og litt av gata og nabolaget fikk jeg se! Det var ikke bare LoriAnne og Steve som var hjemme, men ogs Tanner, Melia og hunden Chloe. De er s utrolig hyggelige alle sammen, og jeg lo godt av de, for humoren var p plass! Det overrasket meg hvor lett det var snakke med de, og den halvtimen vi satt foran dataen virket som ti minutter. Bde pappa og Eli var ogs med p samtalen, og koselig var det. N er det sikkert en hel del annet jeg kunne ha fortalt dere, men fordi jeg er s vimsete og smlig hyper kommer jeg ikke p noen ting. Det kommer garantert flere innlegg for oppdatere dere :-) Jeg liker i alle fall skrive om dette, for det fr meg til smile hele tiden!

bildet av huset tatt fra street walk i Google Earth (dagens teknologi, sier jeg bare!)




Endelig fredag!

Det lukter fredag i hele huset, og jeg finner det utrolig behagelig. Etter en skoleuke med mye lekser og litt for lite svn, var det godt komme hjem i dag og bare slenge seg ned p senga. Det tok ikke mange minuttene fr jeg forsvant langt inn under dyna og til drmmeland. Planen var se p So You Think You Can Dance klokka sju, men nr ingen tenkte det var en god id vekke meg fr tte, gikk det litt skeis. Jeg fikk likevel med meg en times tid, og etter det har jeg ikke gjort annet enn spise og late meg enda mer. N er det Senkveld med Thomas og Harald som str p, og jeg er overlykkelig over at det endelig var sesongstart i dag. Det blir ikke ordentlig fredag fr jeg har ftt sett p det. De hadde for vrig besk av Lars Monsen akkurat, og jeg m si jeg lurer p hvordan han klarer vre s tff som han er. Jeg lurer ogs p om det er plagt ha p seg fleecegenser og vindtett jakke uansett hvor en gr (inkludert i studio p Senkveld) nr en heter Lars Monsen...

Nr det gjelder USA fronten har jeg snakket med familien omtrent daglig. Det er stort sett med vertsmor, men har ogs vekslet noen ord med vertssster Melia og vertsbror Tanner. I morgen skal jeg snakke med familien p Skype for frste gang, s det kan bli veldig spennende! En annen ting som kan bli spennende i morgen er om pappa, Eli og jeg kommer oss ut p rally. Det er nemlig "Svully Rally Dhabi" her i morgen, og det er jo et lite hydepunkt at blant annet Petter Solberg kommer til dette lille tettstedet med 300 innbyggere. Jeg synes nesten jeg er plagt til dra og se p, selv om jeg ikke er den strste rally-fanen som finnes. Uansett, s tror jeg det blir en veldig bra helg!

jeg skal i alle fall kose meg med denne jenta her og vise litt sskenkjrlighet




Bilder av vertsfamilien!

N har jeg mailet litt mer og snakket p facebook med vertsmor og den yngste broren, og det blir bare bedre og bedre. Jeg spurte om f legge ut noen bilder av de, s dere fr se, og det var helt greit! Det kommer kanskje mer etter hvert, og jeg skal holde dere oppdatert med hva som skjer. Jeg synes i alle fall det er utrolig spennende og smiler mer enn jeg har gjort p lenge. This makes me happy! :-)

Vertsbrdrene mine Tanner (18), Riley (19) og Jeff (22)


Vertssster Melia (14)


Vertsforeldre LoriAnne og Steve


Riley foran huset


Vertsssken


Melia og Tanner p hans graduation


Melia p cheer


Riley, Melia, Tanner og hunden Chloe


Vertsfar


Hele familien i Canada (-Riley)





Mail fra host mom!

Jeg sendte en mail til vertsfamilien min i gr kveld, og fr jeg visste ordet av det hadde jeg ftt svar! Det var en koselig mail, og de virker veldig bra! Jeg har ogs sett bilder og til og med noen videoer p facebook. Datteren, som jeg skal g p high school med, driver med ganske mange fritidsaktiviteter, og cheerleading er en av de. Jeg skrev i sknaden min at jeg liker turning og dans, og at jeg kunne tenkt meg prve cheerleading. Hper virkelig jeg fr den muligheten! Ellers s tilbyr skolen en god del andre aktiviteter, s jeg finner nok et eller annet som passer meg. N har jeg akkurat sendt en mail tilbake, s n er det bare smre seg med tlmodighet og vente p svar. Jeg fr bruke tida p noe fornuftig (som f.eks lekser) i stedet for bare sitte p dataen og ske opp alt som har med USA, stedet jeg skal bo eller skolen jeg skal g p gjre. Jeg skal holde dere oppdatert!

Her har dere i alle fall en liten bildeserie om hvor jeg snn ca. kommer til befinne meg.









JEG HAR FTT VERTSFAMILIE!!!!!!!!!! :-D :-D :-D :-D :-D

Jeg veit det er klisj, men flelsen jeg sitter med n kan ikke beskrives - den m oppleves! Jeg er full av energi, selv om jeg kjenner at kroppen er helt utmattet. Jeg vil smile s flere millioner tenner vises, men jeg har ikke s mange. Det jeg prver f frem er at jeg fler meg i stand til klare det umulige, for den tilstanden jeg er i akkurat n er nesten umulig. Jeg er s glad at jeg ikke finner ord for det, og jeg kjenner at jeg bare vil rope ut til hele verden at jeg har ftt vertsfamilie. JEG har ftt MIN vertsfamilie.

Vertsfamilien min bor i byen Cedar Hills nord i Utah. S vidt jeg vet har den rundt 9 000 innbyggere og den ligger 30 miles (ca. 5 mil) fra Salt Lake City. Familien bestr av mor og far p 44 og 46, og de har fire barn: Ei jente p 14 som bor hjemme og tre gutter p 18, 19 og 22 som ikke bor hjemme. Jeg veit ikke stort mer om familien enda, men informerer dere s fort jeg fr mer informasjon! Skolen jeg skal g p heter Lone Peak High School, og virker veldig bra. Om jeg har skjnt det riktig s er den ganske stor, og tilbyr en god del med fag. Jeg gleder meg i alle fall utrolig til sommeren og hsten, og kan nesten ikke vente..

Fr den tid kommer s blir det antageligvis litt mailing med familien, s jeg kan f litt kontakt med de og bli litt bedre kjent fr jeg drar. Jeg har en mailadresse, s i morra blir det sette seg ned og snekre sammen en som kan sendes. Er like mye spennende som det er skummelt, for jeg aner ikke hvordan jeg skal starte eller hva jeg skal si. Regner med det kommer etter hvert bare nervene og hyperaktiviteten min fr roet seg ned litt. Jeg skal i alle fall prve f normal puls ved sl av dataen og lyset, og legge meg.

Har noen av dere andre utvekslingsstudenter ftt vertsfamilie? :-)


jeg kunne ha flydd til mnen fordi jeg er s glad!



Ungdommens Fylkesting

I dag deltok jeg for frste gang p mte i Ungdommens Fylkesting, og det er jeg glad for ogs! Det var en spennende opplevelse, og bare det vre omringet av s mye engasjert ungdom er en herlig flelse. Alle var veldig imtekommende, og det var ikke noe problem sette seg inn i det som skjedde. Det er mitt andre r som vara, men endelig ble det min tur til vre med. Jeg hper jeg fr muligheten til vre med igjen, for dette likte jeg. Dagen gikk til sitte i komitmte, og jeg var med ikomiteenfor kultur og nring. Jeg fant det temmelig spennende og syntes det var godt drive med slik type arbeid hvor alle tok det serist. Selv om det var serist, var det ogs tid til litt skravling og moro. Det var rett og slett supert, og jeg trivdes. Jeg tror og hper det ikke blir siste gang jeg er med i Ungdommens Fylkesting, for jeg vil vre med p utrette ting for ungdom. Engasjementet mitt har virkelig kommet seg litt opp etter dagen, merker jeg. Noen andre der ute som deler dette engasjementet og er med i ungdommens fylkesting i sitt fylke?



Det som ble dagens negative hendelse var en temmelig forsinket buss fra Hamar til Elverum, hvilket resulterte i at bussen jeg skulle p videre til Kongsvinger forlot uten meg. Jeg var passe irritert og kje der jeg vandret rundt fra butikk til butikk p Mart'n senteret p Elverum, og det la jeg heller ikke srlig skjul p. Det var nok jeg som var surest av det lille reiseflget p fire stk. Ettersom jeg kom frem en time senere hadde ikke pappa mulighet til hente meg. Det ble krsj med alle mulige planer, og bestevenninna mi Pernille ble redningen min. Ikke bare ble jeg hentet p stasjonen, men fikk bde pizza og dessert nr vi kom til henne. Det var godt etter en lang og litt slitsom dag! I tillegg lekte jeg og koste meg masse med lillebroren hennes p snart 3 r. Bare han blir gammel nok skal jeg gifte meg med han.. Klokka nrmer seg n elleve og jeg har vrt hjemme i snart to timer. Uten ha ftt gjort noe av det jeg hadde planer om i dag (dumme, dumme utsettelsesevne) skal jeg legge meg med tunge yelokk og sovne raskt!



Award!


Jeg hadde helt glemt at jeg for noen dager siden fikk en award fra Merete- eiordentlig dame med tl isom har meg som fast leser p bloggen sin. Blir veldig inspirert av flge bloggen hennes, og det gjr meg s glad se at det ikkebare finnes fjortenringer som blogger om sminke der ute!Enda s overrasket og glad jeg ble, s klarte jeg alts utsette det slik at det forsvant fra "-gjre" listen min. Synes dette var en artig liten vri p de skalte utfordringene som farer mellom bloggene, og m si at dette er koseligere. Tusen takk, Merete! Det fikk meg til smile :)

Kriteriene er som flger:
- Kopier awarden til bloggen din.
- Link til den personen som ga deg awarden.
- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
- Link til deres blogger.
- Legg igjen en kommentar p bloggen deres slik at de fr vite om denne awarden.

Hva som er interessant eller ei er jeg ikke sikker p, men jeg gjr i alle fall et forsk.

1. Neste skoler (10/11) skal jeg vre utvekslingsstudent i USA! Bestevenninnen min Tonje skal det samme, s det gjr det hele ekstra spennende. Dette er definitivt det jeg har gledet meg mest og lengst til noen gang.

2. Jeg er en mester p utsette. Spesielt lekser, rydding eller andre ting som er forholdsvis viktige. Jeg prver s godt jeg kan bli flinkere, men om noen har tips for hva som hjelper s skrik ut.

3. Jeg vger pst at jeg har et minst like godt forhold til pappa som jeg noen gang ville ftt til en mor. Han er rett og slett den beste personen jeg vet om. Jeg snakker med han om hva det enn er, og han har alltid vrt her for meg. Nr jeg tenker meg om tar jeg tilbake alle gangene jeg har sagt jeg nsker meg en skikkelig bestekompis. Jeg har han jo allerede! ..bare i en litt eldre utgave enn jeg i utgangspunktet har forestilt meg.

4. Oppdaget det som n er ett av favorittbandene mine da jeg tok en band-t-skjorte storessteren min hadde tenkt kaste. Jeg tenkte at den var praktisk bruke p trening/ til sove i ettersom den var stor, og etter ha hatt den en stund fant jeg ut at jeg kanskje skulle hre p bandet for se hvem jeg egentlig gikk rundt med. Det viste seg vre en god id for bandet heter nemlig Foo Fighters og har mange gode lter.

5. Jeg var utrolig glad i g p ski nr jeg var liten. Jeg husker hvordan jeg lekte jeg var skiskyterdronningen Liv Grete, mesteren (Anne) Marit Bjrgen mens jeg gikk runde etter runde i skilypene som pappa og jeg lagde i skogen rundt her. Jeg brukte til og med postkassestativet som blink, la meg ned midt i veien og brukte staven som "vpen". Det var tider det.. Skulle nske jeg var like kreativ og sporty n.

6. Yndlingsfaktaen om meg selv m nok bli at jeg er halvt estisk. Moren min kom fra Estland, og jeg er veldig stolt av ha halve slekta mi der. Jeg har to onkler med familier og en mormor der borte, og jeg er veldig glad i vre der. Det fles virkelig som vre hjemme, og jeg skulle nske jeg var der oftere. Jeg har alltid vrt misunnelig p de som har hatt besteforeldrene sine som naboer eller like i nrheten..

7. Da jeg var et par r gammel var merkelig nok sylteagurk det eneste som fikk meg til slutte grte. Jeg har i ettertid ikke vrt srlig begeistret for det, men jeg spiser det da. Fler at det er litt meg, og at jeg derfor er ndt til det. Jeg skal ikke klandre noen for mene at den tankegangen er rar, for er veldig enig.

Snn, da var det unnagjort! Da var det sende den videre til 7 kreative bloggere:




Kulturelle 16-ringer i Oslo

Etter litt om og men bestemte Tonje og jeg oss for bruke lrdagen p en tur til Oslo. Vi stod til og med opp like tidlig som vi gjr p hverdager for f brukt dagen fullt ut, og jammen i meg fikk vi gjort det ogs! I alle fall om vi ser bort i fra de gangene vi satte oss p feil trikk. Linjen var forsvidt riktig, men den gikk feil vei.. Bortsett fra det s gikk det overraskende greit komme seg fram til Teknisk Museum. Nr vi frst planla dra til Oslo var det i grunnen shopping og januarsalg vi begge hadde i tankene, men det viste seg at ingen av oss egentlig hadde noe lyst til det. Derfor endte vi opp p Teknisk museum. Det var ingen dum id for der var det mye artig finne p. Vi vandra fra etasje til etasje blant alt som var, og hadde det minst like moro med aktivitetene som det gikk an prve seg p som alle seksringene som farta omkring. Nedenunder har jeg lagt til en film som Tonje har miksa sammen av alle bildene og filmene vi tok mens vi var der.

I tillegg til vre p Teknisk museum var vi ogs p Nobels Fredsprissenter for se p den nye utstillingen om Obama. Det var veldig spennende, og jeg er fornyd med at vi klarte vre s kulturelle som vi var med g p museum. Det ble litt shopping p oss til slutt, men tida gikk fort og plutselig var det ikke lenge til bussen skulle g. Med en forsinket trikk, og fullstappet jernbanestasjon var det ikke bare bare komme seg frem i tide. Brua mellom Oslo S og jernbanestasjonen var smekkfull av folk s det var s vidt det gikk an puste. Vi fikk til slutt banet oss vei og kom frem til bussen fem minutter etter at den skulle g. Heldigvis stod den der fortsatt. Vi skjnte hvorfor nr vi kom oss p, for der var det minst like fullt som folkmengden vi akkurat hadde trengt oss gjennom. Alle setene var opptatt og midtgangen var nesten helt full. Etter ha sttt der en time ble det heldigvis noen ledige seter, og aldri fr har jeg vrt s glad for se et tomt bussete! Til tross for alt kaoset hadde jeg en super dag, og koste meg veldig. Det var virkelig Osloturen sin det!




Hvilket gir er du i?

Etter middagen i dag hadde pappa og jeg en av de typiske og rare pappa-og-AnneMarit-samtalene som alle andre bare ville ha ristet p hodet av om de hrte. Selv om de ikke gjr meg spesielt klokere (nrmere tvert i mot), fr de meg til smile. I dag var det ikke kunnet smilet som kom frem, men jeg lo ogs godt av min kjre far. Jeg stod p kjkkenet og var i gang med rydde ut av oppvaskmaskinen da han kom og fant handleposen ved siden av kjleskapet. Rett fr middagen hadde han funnet den ved inngangsdra, og det var ingen andre enn Eli, min kjre lillesster, som hadde valgt sette den fra seg akkurat der. Hun fikk en pminnelse om hvor den skulle, men den kom alts ikke lenger enn til kjleskapet. En smule oppgitt gikk pappa til verks og fikk satt varene i kjleskapet mens han la ut om hvordan det enten var full rulle eller helt stopp hos Eli. Hun bruker nemlig vre temmelig kvikk, fr med seg absolutt alt av hva som skjer rundt henne, husker de merkeligste detaljer og har allerede utfrt en handling fr jeg i det hele tatt rekker tenke den. Dette er jo bare positivt, men hun har ogs en annen side som vi dessverre ser like mye av. Da er det som hun befinner seg et helt annet sted, hun er i en tilstand hvor ingen lyder oppfattes og det lille som kanskje oppfattes rekker hun ikke svare p fr hun har glemt det igjen. Det var alts slik hun var i dag, og som oftest ler jeg bare godt av at hun er s fjern til tider.

Mens jeg stod og gliste av bde pappa og Eli, fortsatte han snakke og han sammenlignet henne med en bil. Hun var visst enten i frste gir eller i aller hyeste. Dette fant jeg temmelig morsomt, og ville vite hvilket gir han ville sammenligne meg med. Svaret kom temmelig kjapt, uten mye betenkningstid. Jeg var visstnok i "fri", for jeg slumret liksom litt. "Motoren gr, men krafta blir itte overfrt tell hjula!" sa han. Jeg kalte ham stut, samtidig som jeg syntes det ikke var en s dum id sammenligne mennesker med biler. Ettersom han n hadde plassert bde meg og Eli, syntes jeg han var ndt til plassere seg selv. Det mente han at jeg mtte klare se selv, ogs satte han i gang med rydde ferdig varene ogskjenke kaffe raskt og stressende, mens han smsprang ut fra kjkkenet og lagde brummelyder. Jessda, dt er faren min og jeg trives overraskende greit med det :-)

Hvis du hadde vrt en bil, hvilket gir ville det gtt i?





Vinterferien er herved planlagt!

Etter en veldig grei skoledag var ettermiddagen min fullpakket med dansing og mte i barne- og ungdomsrdet. Det ble ganske stressende, men jeg kom meg da gjennom. P mtet var det en dame som snakket om det planlegge og hvor viktig det er, og det fikk meg til innse at vi faktisk planlegger omtrent alt vi foretar oss. Selv ting vi ikke tenker over at vi planlegger. Nr en skal st opp neste dag, nr en skal spise, hvilke plikter m utfylles. Rett og slett hva en skal gjre og til hvilke tider. Omtrent hver dag, hele uka er jeg ndt til planlegge for f alt til g rundt. Det er ikke alltid jeg fr det til g rundt, og det er ikke alltid jeg er like flink til planlegge. Ta for eksempel i dag hvor jeg kom hjem sliten etter rets frste dansing og et (mindre slitsomt) mte etter en skoledag som gikk i ett. Til og med pausene forsvant sporlst, ettersom det alltid er noe som m ordnes og det var elevrdsmte. Klokka var rundt halv ni da jeg var innenfor dra hjemme, og da var det sluke i seg mat fr jeg begynte p leksene. Matte, engelsk, naturfag og norsk. Det er en sliten og stresset meg som sitter med hendene p tastaturet n, og jeg lengter etter senga. Lekselesing frem til midnatt kunne jeg godt ha vrt foruten. Likevel skylder jeg ikke p noen eller klager, for etter mtet i dag gikk det opp for meg at jeg bare har meg selv skylde for drlig planlegging.

Ettersom jeg har liten lyst til ha en vinterferie uten noe gjre, har jeg ftt rva i gir (bde min og pappa sin forsvidt) og vi har bestilt flybilletter til Estland. Endelig skal jeg f beske familien i mitt andre hjemland! Jeg har allerede begynt nedtellingen, og skal st p som bare det de fem skoleukene (+ 2 dager) som er igjen fr vinterferien sniker seg innp oss. N har jeg noe se frem til og kan gi meg selv et klapp p skulderen for god planlegging.

Sskenbarnet mitt Sass og meg i Estland mai 08.

Tante og onkel fra Estland med meg p konfirmasjonen min juni 08.





Meteorologen Anne Matte

Helga ble brukt til sove ut, utslitt som jeg var etter rets frste skoleuke, og jeg feiret bursdagen til en god venninne med koselige jenter. Grsdagen satt jeg med nesa i matteboka og skiftet navn til Anne Matte. S mange regnestykker, logaritmer, potenster, eksponenter og brker som jeg s og skreiv burde vre nok til en mastergrad i matematikk. I dag derimot sikter jeg heller mot meteorologenes verden. Etter ha sittet med geografiboka oppsltt p kapittelet om vr og klima siden jeg kom hjem fra skolen, kunne jeg lett ha danket ut Eli Kari sin vrmeldingsang p tv2. N kan nemlig jeg ogs alt om lavtrykk, hytrykk, forskjellige typer nedbr og skyer, havstrmmer og vind. Hvem hadde trodd at "drlig vr" kunne bety s mangt? For min del kunne drlig vr like gjerne bare vrt drlig vr, og fint vr kunne ha vrt s enkelt som fint vr. S hadde i alle fall jeg hatt en ledig ettermiddag og kveld denne uka som ikke mtte best av lese til prve. Men jeg antar det bare er slik det m vre nr en gr studiespesialiserende og prver vre skoleflink! Det er heldigvis et par ting som har ftt meg til smile i dag, og det som har ftt frem det desidert strste smilet er telefonsamtalen fra Tonje i dag tidlig hvor hun hadde den gledelig nyheten om at hun har ftt VERTSFAMILIE! Hvem hadde trodd at det skulle g S fort? Jeg er i alle fall veldig misunnelig og skulle nske det var meg, men siden jeg er s god venninne klarer jeg utmerket godt vre veldig glad p hennes vegne! Hun fortjener det s absolutt :-) Det hele gjr egentlig bare at jeg gleder meg enda mer, og at min sjekke-mailen-aktivitet kommer til ke med minst 100 %. Dette er nesten litt for spennende..


Siden jeg har blitt en ordentlig vrentusiast kan jeg jo vise dere for nydelig det var under grsdagens hytrykk!






JEG VANT! :-D

I omtrent 3 1/2 r har jeg vrt bruker p nettsiden skrivebua.no - en side for skriveglad ungdom. Der poster brukerne selvproduserte tekster, og kan kommentere og komme med konstruktiv tilbakemelding til hverandre og stemme p de bidragene de liker best. Hver mned krer redaksjonen fem vinnere og det bidraget med flest stemmer fr ogs en premie. Nr jeg registrerte meg der tok jeg det i grunnen ikke s veldig serist, men jeg har alltid vrt glad i skrive. Det har etter hvert blitt en temmelig stor samling tekster der, hvor mesteparten er dikt. Det siste ret har jeg muligens vrt mer seris (eller s fles det bare slik i skrivende stund), og jeg har vrt mer nye p hva jeg har lagt ut. N ser det ut til at det ikke har vrt s dumt, for jeg har nemlig blitt en av desembers vinnere! Hurra for meg og diktet mitt! Jeg postet det p bloggen i begynnelsen av desember, men her fr dere det p nytt ettersom jeg er i strlende humr!







Shit happens

Av rets 365 dager var det akkurat dagen i dag som var pekt ut til ramme det lille tettstedet jeg bor p med bortimot -37 grader. Det var ogs akkurat denne dagen som var pekt ut til at jeg skulle glemme meg nr jeg satt p bussen, og dermed mtte g av nesten 1 km fra der jeg bruker. Ja, jeg er lat og liker ikke g, men den ene kilometeren bruker ikke vre noe problem. Det er det altfor hye tallet med minusgrader og min strlende flaks som er problemet i denne sammenhengen. I min 3 1/2 rs karriere med bussaking har jeg aldri opplevd en lignende situasjon, og det var s klart jeg skulle f denne opplevelsen akkurat i dag. h, for en herlig dag! Jeg antar dere kan lukte ironien min hele veien herfra og til dit dere er, s jeg ikke trenger utdype det noe mer. N var ikke dette noen katastrofe (sikkert tvert imot, for jeg hadde sikkert godt av den lille gturen etter all den maten jeg har proppet i meg i jula), men det er likevel irriterende. Spesielt nr jeg kommer p at jeg gikk av p bussrutas endestasjon og at bussen bare snur og drar samme veien tilbake rett forbi huset mitt, akkurat idet den gule bussen suser forbi meg der jeg hutrer og synes synd p meg selv. Akkurat der og da vet jeg ikke hva som var verst; g i kulda eller i min egen dumskap.

en smule frustrert, sa du? nei, nrmere et helt brd!



In the cold, in the cold winter

Nr gradestokken viser under - 30 grader er det for kaldt til at jeg i det hele tatt orker tanken p bevege meg utenfor husets vegger (nesten ikke utenfor mitt eget rom, nr jeg tenker meg om). Jeg er en frysepinne fra fr av, og da hjelper ikke disse minusgradene. Jeg har klaget over temperaturen p rommet mitt i hele hst og vinter, s n har jeg gravd fram en stygg, liten oransje varmeovn fra kjelleren som antageligvis kommer til bli min beste venn. Jeg har med andre ord tilbragt dagen med innendrsaktiviteter (i den grad smrydde, le av lillesster, lese, sove og internett kan kalles aktiviteter) godt innpakket i fleecegenser, joggebukse og ullsokker. Jeg vurderer sette p meg halvparten av klrne i klesskapet mitt i morgen, for srlig varmt blir det nok ikke st og vente p bussen. Hadde jeg bare hatt en termodres...

vrt awsome termometer

jeg rydder i godt selskap av katta (som fler seg hjemme i sppelkassa)

dette har ftt meg til smile i dag






Nytt r - nye muligheter

Fire dager av 2010 er allerede unnagjort, og juleferien er farlig nrme slutten. Det er litt godt tenke p at vi er helt i starten p et nytt r, og at vi kan legge bak oss 2009. ret har gtt veldig fort og det har vrt fylt av opplevelser - bde negative og positive slik de fleste r bruker. Jeg er klar for glemme alt som burde glemmes og minnes de gode tingene. Starte med blanke ark, som det s fint heter. Det er i alle fall det alle sier de skal gjre nr et nytt r kommer, men om det faktisk er mulig er jeg ikke like sikker p. Det som har skjedd, har skjedd, og det setter spor. Enten vi vil det eller ikke. Uansett s er jeg villig til prve se positivt p ting og la 2010 bli et minnerikt r. Halvparten av det skal jeg faktisk tilbringe i USA, og det ser jeg virkelig frem til. Et nytt r bringer ogs med seg nyttrsforsetter, men jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal ha det eller ikke. I s fall skal jeg ha sm og enkle, slik at jeg kan fle meg tilfreds med meg selv. Tror nemlig det er veldig viktig og at altfor mange setter seg store ml og har for store forhpninger. Dt er alltid like kjedelig og hjelper ikke akkurat p selvflelsen. Derfor har jeg startet uten, s fr vi se hva ret bringer med seg. Bde av forsetter, drmmer og opplevelser.







Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drmmer meg bort. Journalistikkstudent p utveksling i DUBLIN hsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com