hits

En lillesster som ler

ta opp telefonen, trykke p favoritter og navnet til lillessteren min, er tre enkle ting gjre for hre stemmen til et menneske jeg er veldig glad i. Og akkurat disse tre enkle tingene har jeg gjort oftere den siste tiden. Noen ganger er det snakke med en 13-ring noe av det mest fantastiske som finnes. Det er s mange tanker. S mange flelser. Spesielt de siste ukene har det vrt mye p hjertet. En venninne av lillesster har blitt alvorlig syk, og da er det plutselig veldig mye som farer gjennom hodet til en 13-ring. Men ogs gjennom hodet til en 20-ring. Det fles godt kunne vre en storesster som kanskje gjr en vanskelig situasjon, litt mindre vanskelig. Om s bare i noen minutter mellom pipetonene.

For et par timer siden, forstod jeg et ord litt bedre. Lykkeflelse. I telefonen min hrte jeg en latter, som kanskje er en av de fineste lydene som kan lages. Den var lystig. Og ekte. Det var lillesster som lo.

Jeg er et menneske som lett lar meg pvirke av andres flelser. Slitsomt, tenker kanskje noen. Fint, tenker jeg. Jeg er glad for at jeg kan dele andres flelser, og f kjenne p hvordan menneskene rundt meg har det. Det gjr det kanskje vanskeligere for meg selv, men jeg tror det kan hjelpe andre, og det er s mye viktigere. Enhver tre som smitter over p meg, og som jeg grter for andre, er s verdt yeblikkene jeg fr smile av at noen andre ler.

Da jeg hrte min kjre lillesster le, ble jeg litt nostalgisk, og savnet skyerstrekene vre sammen p Finnskogen hjemme hos pappa. Heldigvis ses vi uten at for mange uker gr mellom hver gang. Og i mellomtiden kan vi, takket vre herr Alexander Graham Bell, holde skyerstrekene noenlunde vedlike med kun noen f tastetrykk.







2014

Et helt semester mtte komme og g, fr jeg skulle rote meg inn p bloggen igjen. Det er rart hvor opptatt jeg har blitt av lese andres blogger, i stedet for oppdatere min egen. Jeg tar det som et tegn p at jeg har det s fint og flott, og at bloggen ikke er det viktigste i livet mitt.

Jeg har hatt frste helgen tilbake i Oslo etter en fantastisk juleferie, med altfor mye ribbe, lefser og sylte, spillkvelder, og bare kos. Det har vrt s godt sitte under pleddet i sofaen hjemme hos pappa, med en malende katt i fanget, og med juletreet som utsikt. Jula kommer alltid til vre min favoritthytid.

Fr jul fullfrte jeg mitt tredje semester p journalistikk, og jeg er n akkurat halvveis med bachelorgraden min. Egentlig en veldig absurd tanke. Tida gr s altfor fort! Fra oktober og frem til jul, var jeg i praksis hos NRK Super (Radio), og fikk vre med p lage utrolig mye gy radio for barn, blant annet barnetimen. Jeg tok juleferie med en tre i yekroken, fordi jeg ikke hadde lyst til forlate pulten og plassen som ganske fort fltes som bare min. En vakker dag skal jeg tilbake. Jeg SKAL. Enkelt og greit.

I morgen er siste fridag fr det braker ls med skolestart og et nytt semester igjen, og da skal jeg f lagt ut litt bildedryss fra jula. Den snille familien min har gitt meg speilrefleks i julegave, og forhpentligvis kan det fre til at det blir mer liv p bloggen. Men jeg lover ingenting.

..og for de som mtte lure p om jeg har farget hret, lagt p meg, ftt regulering, blitt brun eller endret utseende p andre mter siden forrige bloggpost i august, fr dere svaret deres her. Et selvportrett fra nyttrsaften 2013. Godt nytt r, forresten :-)







Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drmmer meg bort. Journalistikkstudent p utveksling i DUBLIN hsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com