hits

Secret admire and double date

I gr var det en veldig bra dag, og jeg gjorde ikke annet enn smile fra morgen til kveld! N som Valentine's Day nrmer seg, er det mulig f kjpt roser p skolen som kan sendes ut til den du vil i lpet av skoledagen. Om noen av dere har sett ''Mean Girls'' og husker den delen hvor en person kommer inn i klassen og deler ut julegodteri til enkelte elever, s er det akkurat p samme mten. I psychology i frste time i gr, kom ei jente inn med en nydelig liten rosedekorasjon og sa at det var ''special delivery for Anne Raaberg'', og gjett om jeg ble overrasket. Det var ikke noe kort eller hilsning med rosen, s jeg vet fortsatt ikke hvem det var fra, noe som gjr at jeg dr av nysgjerrighet! De som kjenner meg vet jo hvor nysgjerrig jeg kan vre.. Uansett hvem det var fra s var det veldig koselig, og jeg skal innrmme at jeg flte meg littegrann special..

En annen ting som fikk meg til smile var da jeg snakket med rektor og fikk overtalt han til la Pernille vre med p skolen en dag da hun kommer. Alle jeg har snakket med tidligere om at jeg hadde et hp om at hun kunne f delta p en skoledag har vrt skikkelig skeptiske, fordi skolen aldri lar andre f vre med i timene. Rektor sa at om han pnet dren for en person, ble han ndt til gjre det for alle, noe han ikke kunne gjre. Heldigvis fikk jeg ham til endre mening og si ''I'll make an exception for you''. Hurra! N er det bare fire dager til jeg fr besk av Pernille fra det kalde nord, og jeg kan nesten ikke vente!

Det siste som satte kronen p verket p dagen min var at jeg dro p en NBA basketballkamp! En kamerat av vertsbror lurte nemlig p om jeg ville vre med og se p, og det ville jeg jo selvflgelig. S da ble det dobbeldate med vertsbror og hans date. Jeg kommer fortsatt ikke helt over at s fort en finner p noe med det motsatte kjnn, s er det en date. Jaja, moro var det i alle fall uansett! Det var veldig stort, og ufattelig bratt der inne, og det fltes i grunnen litt uvirkelig. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle f dra p en profesjonell basketballkamp, og f vre en del av alt det morsomme som foregr der. Det er nemlig ikke bare basket, men ogs show og underholdning som bare det! N er jeg ndt til hive i meg litt frokost fr det brer av sted p dansing fra tolv til fem. Vi forbereder oss nemlig til vi skal konkurrere i state! Rett etter dansingen brer det av sted til Tonje for ordne seg til dans! Vi skal nemlig p ?Sweethearts? p skolen hennes, og jeg skal g med en fyr jeg ikke har mtt enda, s kan jo bli spennende.. Blir nok enda en veldig bra dag, over og ut!







































We don't have an eternity to realize our dreams, only the time we are here

Det er n 9. februar, hvilket betyr at jeg forlot Norge for over 6 mneder siden. En del av meg forstr det ikke helt tror jeg, mens for den andre delen er det veldig klart at jeg ikke har sovet mi min egen seng p et halvt r. At jeg ikke har ftt en pappaklem p s mange uker er ikke helt til skjnne fr for hun som alltid klemte pappaen sin ?god natt?, enda hun for lengst hadde passert ?god-natt-historie-p-sengekanten-alderen?. P 27 uker har jeg ikke blitt forstyrret eller avbrutt av en lillesster jeg n skulle betalt for komme brasende inn p rommet mitt uten banke p.

Det er s mange fjes jeg ikke har sett p lenge, s mange steder jeg aldri fr har tenkt p har vrt en del av hverdagen min. Ja, det er mye jeg kan nevne jeg savner, men det er ikke slik at jeg grter meg til svn. Jeg tror det ligger i det vre patriotisk og fle nrhet til sitt eget hjemland. Norge er jo ikke akkurat noe land skamme seg over. Senest i dag fikk jeg hre av to jenter at de hadde lrt i en time at Norge er verdens beste land bo i. Dette er jo noe jeg har hrt fr, men aldri tenkt spesielt mye over. Ikke fr jeg flyttet tusenvis av mil unna og begynte se ting i et litt annet perspektiv. For det der noe som skjer med deg da du er 17 r og drar vekk i 10 mneder. Du blir ikke bare mer uavhengig av foreldre og familie, men du lrer s mye om seg selv og verdenen du lever i. Jeg vet n hva jeg setter pris p og er takknemlig for. Jeg vet jeg har all grunn til vre fornyd. Det er lettere for meg se meg selv om den personen jeg vil bli, den personene jeg vet jeg kommer til bli. Det betyr ikke at jeg ser hver dag i livet mitt herfra og har alle planene pnsket ut, men det betyr at jeg er s mange opplevelser og erfaringer rikere som vil hjelpe meg n dit jeg vil.

Enda har jeg en god dose igjen oppleve fr kursen settes hjemover. Det er fire mneder igjen i denne staten blant vakre Rocky Mountains og blant mennesker jeg har blitt s glad i. For ett r siden var fire mneder uendelig, da jeg ventet s spent p avreise. N derimot, er jeg redd tiden vil fly som sandkorn i en tornado. Av den grunn skal de siste mnedene her nytes fullt ut og bli godt tatt vare p i minneboka. Jeg vet med sikkerhet at dette er ?the time of my life? hvor alt skal nytes. Fr jeg aner det vil dette eventyret vre over, og jeg blir ndt til pne ynene igjen. Frem til da skal jeg nyte denne drmmen en stund til..




Jeg kommer p TV i USA!

Jupp, du leste riktig! For rundt en uke siden hadde danselreren min nemlig den fantastiske nyheten at hun hadde billetter til So You Think You Can Dance auditions, og i dag var det tid for dra! Jeg kan ikke beskrive det p enn annen mte enn at det var helt fantastisk, og virkelig en opplevelse for livet. Jeg kan snakke om det til jeg mister pusten av begeistring, og jeg har s mye energi n at jeg kommer til vre vken en god stund til! I r er frste ret SYTYCD har publikum p auditions, og jeg var overlykkelig over at de valgte komme til Salt Lake City i r, slik at vi fikk muligheten til se p. Ikke bare var det moro se p de fantastiske danserne, men vi fikk jo ogs sett de bermte dommerne! Nigel Lythgoe, Mary Murphey og Robin Antin fra Pussycat Dolls! I tillegg var Katee og Will fra sesong 4 der for lre bort koreografi under koreografirunden etter soloene, som vi ogs fikk se p. Det var s uvirkelig sitte der like bak dommerne og se p de utrolige danserne f ''ticket to Vegas'' og vite at vi ble filmet hele tiden. N blir det utrolig spennende se sesongen da den kommer p tv!

Selve turen opp til Salt Lake City var litt av et eventyr i seg selv. Vi var sju jenter som skulle reise sammen, s vi hadde avtalt mte halv elleve for komme tidsnok. Billettene vi hadde fikk vi gjennom et dansestudio i Salt Lake, og vi var derfor en del av en strre gruppe, og for at alle i gruppa skulle komme inn mtte absolutt alle vre p plass utenfor The Kodiac Theater 1:15. Ettersom vi visste at vi skulle vre der helt frem til kl. sju, hadde vi planlagt spise sammen fr vi dro av sted. Klokka ble halv elleve og fire av oss ventet p at de andre skulle komme. Til slutt ble vi ndt til ringe for de kom aldri.. Det viste seg at bilen vi skulle ha plutselig hadde sluttet g. Den ville bare kjre i andre gir, s de hadde tatt den til et verksted for prve fikse den. Etter mye om og men fant vi ut at vi like gjerne kunne ta bilen til en av de andre jentene for den hadde akkurat sju seter. Nervse for komme for sent bestemte vi oss for ringe og bestille mat vi kunne plukke opp p veien og spise i bilen. Vel fremme der vi skulle hente maten stoppet vi like ved fordi et par av jentene hadde lyst p kaffe, og dermed gikk vi alle inn sammen. Mens vi stod i k, kom en av jentene p at hun ikke hadde med seg ID, og vi hadde ftt streng beskjed i forkant at vi var ndt til ha med ID for komme inn. Du kan tro vi alle ble satt ut og lurte p hva vi skulle gjre n, for vi visste at om en ikke kunne komme inn, ville ingen komme inn. Heldigvis fikk vi ringt moren hennes som skulle komme etter og se p ogs, s hun skulle ta med ID. P vei tilbake til bilen for dra og hente maten, fant vi fort ut at vi hadde et problem til; Bilnklene var lst inne! Takk og lov at moren til en av jentene skulle komme, s vi fikk henne til plukke opp ekstrankkelen til bilen. Mens vi ventet p at hun skulle komme med bilnkkel og ID gikk vi for hente maten vr, noe som var temmelig kaldt ettersom jeg hadde lagt igjen jakka mi i bilen.. Vi hadde hele tiden ogs et lite behov for dokumentere alt som gikk feil, men det gikk jo ikke nr ogs kameraet var lst inne.

Du kan tro det gikk fort p motorveien da vi endelig hadde ftt nkler, for vi stresset som bare det med rekke frem i tide. Da vi endelig kom frem og skulle parkere var s klart parkeringshuset fullpakka. Vi kjrte rundt i det som virket som en evighet, og det var det verste organiserte parkeringshuset jeg noen gang har vrt borti. Heldigvis fant vi en parkeringsplass til slutt, og spurtet av grde slik at vi rakk frem akkurat i tide! Det var med mye latter, glede, og spenning i blodet vi til slutt satte oss ned i salen for se p noe jeg kommer til huske for alltid. Akkurat i likhet med kjreturen til Salt Lake City..

Jeg skulle gjerne ha postet flere bilder, men enten var kameraet mitt innelst i bilen eller s var det strengt forbudt ta bilder..




















Tommel opp for en eventyrlig og en av de beste dagene jeg noensinne har hatt!




'Akkurat som p film' fordi det er det Hollywood har lrt oss

Noen ganger s sniker undrende tanker seg innp, og jeg lurer p hva det var som fikk meg til gjre dette. Hvorfor bestemte jeg meg for dra vekk i 10 mneder? Var jeg ikke fornyd med livet mitt snn det var i Norge? I bunn og grunn vet jeg svaret p disse sprsmlene, men det stopper de likevel ikke fra komme. Jeg vet at jeg ikke var misfornyd med alt jeg hadde, men at det heller var eventyrlysten som tok overhnd. Jeg forstr at det var forandring som frydet, og ikke misforst, jeg er veldig glad for at jeg har gjort som jeg har gjort. De seks mnedene jeg har tilbrakt borte fra familie og venner, har lrt meg s utrolig mye. Det er s mange sm detaljer jeg savner, ting jeg ikke hadde anelse om at jeg kom til fle at mangler. I stunder som dette, hvor jeg begynner lure p selve grunnen til forlate verdens beste land for g p skole i en annen verdensdel, er det lett bli emosjonell og f skikkelig hjemlengsel. Heldigvis har jeg klart meg veldig bra, og hjemlengselen har ikke vrt p langt nr s ille som jeg trodde den skulle bli. Hverdagslige, sm hendelser fr meg gjennom det.

Ta dagen i dag som et eksempel, hvor en liten og ubetydelig ting fikk meg til smile. I historietimen kastet en gutt i klassen ut kommentaren ?Those are some sweet shoes!? i det han passerte meg, og for over halvparten av jentene p skolen var det ikke hvilken som helst gutt; Det var quarterbacken p footballaget. Ja, det var han som i alle high school filmer er jentenes drmmeprins fordi han er s kjekk, rik og uoppnelig. Jeg smilte fordi det gikk opp for meg at det er en av grunnene for at jeg er her. Jeg var nysgjerrig p det amerikanske skolelivet, og lurte p om det virkelig var slik det ble fremstilt p film. I mange tilfeller m jeg si ja, og det kan skje opptil flere ganger daglig at tanken ?Dette er akkurat som p film? streifer meg. Jeg smilte fordi det gikk opp for meg at denne gutten som ga meg et kompliment for skoene mine faktisk er populr som p film, han har greit av penger, og han kunne sikkert valgt og vraket blant jentene p skolen. Jeg smilte fordi i et lite yeblikk var han denne fantastiske gutten som gav meg et kompliment, og ikke de 17 andre jentene i klassen. S smilte jeg fordi han var alt Hollywood vil at han skal vre, mens jeg kom til tenkte p at jeg hadde snakket med han i historietimene i flere mneder og gjort opp min mening om han, fr jeg visste hvem han var og hva alle andres mening om han var. Denne gutten er ingen andre en mannen i gata som kommenterte at han likte et par sko. Og hvem kan vel klandre han? Det var tross alt mine fancy norske sko..







Film festival og snskuter i fjellet!

For en elendig blogger jeg har blitt.. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om det er latskap eller et for fullt daglig program som gjr at det blir som det blir. Antageligvis er det en lett blanding. I tillegg har pc'n min funnet ut at det er veldig moro sl seg av i bde tide og utide (som regel utide), og jeg har ikke hatt veldig lyst til skrive her uten de kjre, norske bokstavene. Uansett, jeg lever og har det bra!Siden sist har jeg antageligvis gjort litt av hvert, s jeg fr prve oppsummere hva den siste uka har gtt med til.

N som det er et nytt semester p gang, har jeg en ny klasse som heter Motion Picture, enkelt fortalt en klasse hvor vi ser film. Her i Utah arrangeres det rlig en film festival kalt Sundance Film Festival, og den er visstnok temmelig kjent. Det var kjendiser i massevis like i nrheten her, og jeg m si det ikke fltes helt feil vre en liten kjretur unna stjerner som, Oprah, Demi Moore, Adrien Grenier, Liv Tyler, Eliah Wood, 50 Cent and the list goes on.. Film klassen min fikk tilbud om dra for se visningen av to av filmene, og jeg kunne jo ikke si nei til det! Vi fikk riktignok ikke sitte blant kjendiser, for det var kun visning for high school elever, men det var moro likevel. Den frste filmen vi s er faktisk en av favorittene mine s langt, og den kommer p kino her 4. mars. Om ?The Music Never Stopped? kommer p kino i Norge er den en film alle burde se! Etter vi s filmen fikk vi stille en av manusforfatterne sprsml, s det var stas.

P lrdag dro jeg opp til familiehytta i fjellet sammen med vertsmor og vertssster for kjre snskuter sammen med onkelen og tanta til vertsmor. Det var utrolig moro, og jeg hadde en herlig dag ute i snen. Vret var kjempefint, og det fltes litt som hjemme med alle trrne og all snen som omringet oss. Det var frste gang jeg har kjrt snskuter, s jeg var litt skeptisk og redd i begynnelsen, men det gikk seg til etter hvert! Jeg var til og med oppe i 80 km/t, hysj hysj. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle cruise rundt i Rocky Mountains, og nyte utsikt fra en snskuter hyere enn Norges hyeste punkt, nrmere 2900 m.o.h.

Ellers har jeg ftt skypet og snakket litt med folk hjemme, noe som alltid er veldig koselig! En gledelig nyhet jeg ikke har delt her p bloggen, er at jeg fr besk om litt over to uker av bestevenninna mi siden barneskolen. Gjett om jeg gleder meg! Tror det kommer til vokse bde fyrverkeri og sommerfugler i magen til hun kommer. Det finnes ikke ord for mye jeg ser frem til det! Fr den tid er det to skoleuker som skal gjennomfres, og jeg skal vre ekstra flink og f unnagjort alt jeg kan av lekser og oppgaver, slik at de 12 dagene hun skal vre her kan nytes s mye som mulig.






























Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drmmer meg bort. Journalistikkstudent p utveksling i DUBLIN hsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com