Anne Marit - Life's a dance

Både dagene og ukene forsvinner så fort. Ja, til og med den siste måneden har nesten bare blitt borte under føttene på meg. Jeg merker så godt at jeg ikke har lenge igjen, og tanken på at jeg faktisk sitter hjemme i Norge igjen om tre uker er veldig uvirkelig. Jeg føler at det er så mye jeg skulle ha gjort før jeg drar, og jeg har i grunnen ikke lyst til å gjøre noe annet enn å finne på masse gøy med venner og familien her. Siden sist jeg skrev her, er det heldigvis stort sett det jeg har holdt på med, og det er vel derfor bloggingen har blitt nedprioritert.

Jeg har overlevd to uker med concert weeks, hvor jeg stort sett bare har danset fra morgen til kveld. Det har vært veldig energitappende, men likevel veldig verdt det. Selv om det var to uker med svette og slit, var det også to uker med mange av de menneskene jeg har blitt mest knyttet til i løpet av året mitt her. Dansekompaniet er som en familie for meg, og det var veldig trist da vi hadde vår siste forestilling på fredag. Som vanlig ble det til at det kom litt tårer, og det ble en god del klemming blant oss danserne. Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne vært en del av kompaniet neste år også, for det har vært en så utrolig god opplevelse. Heldigvis har vi fortsatt igjen litt moro sammen, før det er ordentlig farvel.

Mer moro er det også for oss som er seniors, og moroa begynte forsåvidt på lørdag. Da hadde vi det som kalles "Senior Dinner Dance" hvor vi møttes til middag med et kort program, før det var tid for å slippe seg løs på dansegulvet. Det ble en vellykket kveld og da jeg våknet dagen etter hadde jeg støl nakke.. Så det tyder i alle fall på at dansingen gikk greit for seg. Til uka er det tid for å alle seniors å skulke skolen for å dra til en fornøyelsespark, noe jeg er sikker på kommer til å bli like moro.

Etter det er det i grunnen bare tid for finals før kalenderen plutselig sier juni, og min kjære familie står på flyplassen! Det blir knall med besøk og gode norske klemmer igjen, men jeg må si jeg ikke liker tanken på at det betyr at da er tiden inne for å si hadet til alle sammen her. Nei, det vil jeg ikke tenke på akkurat nå, så da blir det heller å finne senga!

(Bilder fra dansinga kommer forhåpentligvis senere, så fort jeg får lagt over bilder til dataen.)

Jeg har vært elendig med å skrive her ser jeg. Dagene forsvinner før jeg vet ordet av det, og det er så mye annet jeg føler for å prioritere. De siste dagene har det vært nydelig vær, og i dag var det akkurat som en herlig sommerdag hjemme i Norge. Det gjør meg så glad at jeg kan være ute hele kvelden i shorts og t-skjorte! Nå håper jeg bare at det holder seg sånn helt til jeg drar hjem igjen. Jeg vil nemlig være brunere enn pappa for en gangs skyld, men med den lyse huden min ender jeg nok opp rosa i stedet.. 

Uansett hudfarge, så har jeg det veldig bra om dagen! Jeg nyter hver eneste dag på skolen, og koser meg med folk jeg vet jeg kommer til å savne. Jeg kjenner det så utrolig godt at det ikke er lenge igjen før hjemreise, og derfor utnytter jeg all den tiden jeg har igjen. Om litt over tre uker(!!) kommer pappa, lillesøster og tante på besøk, og jeg kan nesten ikke vente!! Samtidig vil jeg ikke at det skal være så nærme, for jeg er ikke klar for å dra herfra helt enda. Det kommer til å bli ufattelig godt å se de igjen og faktisk kunne klemme de, og så tilbringe nesten to uker her sammen før det bærer av sted til Norge.

Før den tid, har jeg masse å glede meg til, og jeg tror mai kommer til å bli en knall måned! Det er masse senior stuff som foregår, som danser, middag, en dag til en fornøyelsespark osv. Mandag starter også concert weeks for dansekompaniet, så da blir det to fulle uker med dans fra morgen til kveld før vi har danseforestillingene våre 19. og 20. mai! Jeg gleder meg til å nyte resten av mai fullt ut, og jeg skal prøve å oppdatere dere mer om hva som skjer. Antageligvis med bilder også! ..dersom jeg ikke glemmer kameraet mitt hjemme, slik jeg har gjort de siste dagene..