Familietid = hyggelig tid

Jeg skulle til å starte innlegget med å si at jeg nesten ikke har sittet rolig i dag, men det blir å lyve. Det føles dog slik. Ettersom jeg har stått opp og dratt rett på jobb og hatt et kvarter hjemme før det bar avgårde igjen og ikke var hjemme før etter tolv en gang, så føles det slik. De (nesten) tolv lange timene jeg har vært borte har jeg likevel sittet tre firedeler av dem tenker jeg. På jobben satt jeg stort sett hele tiden bortsett fra den ene timen jeg guidet et skikkelig koselig ektepar. Bare for å spore litt av så kan jeg jo si at det var min første omvisning på museet i år og jeg gruer meg alltid til den, men nå er den heldigvis overstått og den gikk glimrende. Da det er ordentlig interesserte og hyggelige folk som er innom blir jeg strålende fornøyd. Det er lettere for meg å vise rundt, og tida går ekstremt mye fortere. Sånn, da var jeg ferdig med å spore av og kan fortsette der jeg slapp. Det kvarteret jeg hadde hjemme stresset jeg stort sett rundt, så det ble ikke mye sitting da i forhold til bilturen til kusina mi Bine og bursdagen der. Vi satt jo stort sett rundt bordet og proppet i oss den ene kakebiten etter den andre. Noen karbohydrater forsvant kanskje de minuttene jeg spilte kubb med Bine og kjæresten hennes. Etter jobb og før bursdagen var jeg faktisk på museet igjen for å være med mens pappa hadde en omvisning. Onkelen og tanta mi fra Volda kom nemlig sammen med en gruppe for å stikke innom der ettersom de skulle overnatte på vårt bittelille hjemsted før de skulle videre til Finland. Siden jeg ser den delen av familien så sjelden, tenkte jeg at jeg fikk bli med. Jeg blir alltid minst sju hakk gladere av å se Sunnmøring-slektninger så det var ordentlig kos! Onkel var også med på bursdagen etterpå, så det er ikke rarte jeg hadde det bra. Jeg merker at jeg har satt ekstra stor pris på tiden med familie i det siste og det har faktisk vært en god del mer av den den siste perioden enn jeg kan huske det har vært på lenge. Nå da det er ferie og jeg ser mindre til venner er det godt å ha andre å omgås med. Utvide sin sosiale krets litt er vel bare sunt, er det ikke det de sier? :-)

n6766282625996069266
Tante og onkel med den fineste dialekta jeg veit om! 
Lurer på om jeg skal dra på utveksling dit i stedet for USA...




Bøker er min kjæreste

Helt siden jeg var fire år har jeg kunnet glede meg over det å lese. Jeg har alltid vært fascinert av bokstaver, ord, setninger, bøker. For tre dager siden leste jeg ut en av de første ordentlige bøkene (altså ikke barnebøker) jeg har lest på engelsk; PS. I love you. Jeg så filmen da den kom ut på kino, og jeg elsket den fra første minutt. Da jeg fikk boka på engelsk måtte jeg jo lese den, og nå som jeg er ferdig med den er jeg ganske fornøyd med det. Boka var utrolig bra, men for første gang så må jeg nok si at filmen var hakket bedre. I dag har jeg faktisk blitt ferdig med enda en bok. Siden jeg sitter vakt på et museum hvor det ikke er altfor stor trafikk er det godt å ha ei bok. Denne gangen var det Drageløperen jeg kastet meg over. Det at jeg blir ferdig meg en bok på to dager er ikke vanlig. Joda, det har skjedd før, men da med Nancy-bøker eller noe i den duren. Jeg veit ikke om jeg kan si at jeg ble ferdig med boka så fort fordi jeg har blitt supergod på å lese eller om det er fordi jeg har så lite å gjøre på jobb at jeg ikke gjør stort annet enn å lese. Drageløperen satte utrolige inntrykk hos meg og det var en veldig sterk bok, så når alt kommer til alt tror jeg det er grunnen til at jeg slukte den slik jeg gjorde. Jeg veit ikke hvordan det er med deg, men det å lese ut en god bok gir meg en ganske spesiell følelse. Da jeg klapper sammen permene i boka merker jeg at jeg kan puste ut, uten å ha vært klar over at jeg holdt pusten i det hele tatt. Bøker gir meg en så betryggende følelse, en følelse av et gammelt bekjentskap. Jeg er så glad for at jeg har blitt glad i å lese - det er nemlig herlig! 

Liker du å lese?

imgp2967

To bøker på min "jeglikerliste"



Mart'n, jobbing, teaterøving

Slik har altså de siste dagene rast forbi. Jeg er like glad for at sola skinner som den gjør, selv om skuldrene mine og ryggen min kanskje ikke er helt enige. Der er den røde huden overinnsmurt  av kremer og aloe vera. Været er nydelig og jeg nyter det. Besøk hos Tonje og av Tonje er herlig og mart'n i går var som mart'n alltid bruker å være; varm, mye folk (kjentfolk), boder, grillmat, tivoli, liv og røre. I dag har tida gått med til teaterøving og jobb litt om hverandre. Pappa har vært så snill og jobbet for meg, mens jeg har vært på øvelse. Øvingene går veldig greit om dagen og jeg føler at vi gjør fremskritt hele gjengen. Kom og se på oss 11. og 12. juli på Finnetunet! Vi trenger så mye publikum som vi kan få. Store deler av sommeren min blir brukt på Finnetunet ettersom det er der teateret foregår og der jeg jobber. Jeg har faktisk akkurat vært der enda en tur. Det brennes svedje der nå, så pappa skulle bortom for å sjekke om alt var som det skulle. Jeg bestemte meg for å bli med de få hundre meterene det er bort dit, og det endte med at jeg fikk lest et par kapitler i boka mi og at jeg fikk meg en dukkert i Rotna. Jeg overtalte nemlig min pysete(?) pappa til å hoppe uti. Ettersom jeg gjorde det, så måtte jo han også! Det var ganske kaldt, så jeg må innrømme at det ble litt skriking. Men bare litt. 

Nå er jeg faktisk litt døsig (om en kan bruke det ordet) og kjenner at jeg har lyst til å legge meg. Jeg skal finne meg noe forfriskende å drikke mens jeg leser et par kapitler til, og så hopper jeg kanskje i seng. Nei, vent; det orker jeg ikke. Jeg subber meg nok i seng. ..mens alle andre nyter lørdagskveldene slik de vanligvis gjør; med høy musikk og godt humør?
 
rytghj
Hvem er din fargerike blomst?




Mmm, ferie.

Sola steiker, det lukter blomster og solkrem, unger leker og skriker, dagene er lange, myggen herjer, tv'n blir lite brukt, isen smelter på tunga og sommerfuglene er vakrere enn noensinne. Sommeren er her for fullt og jeg må si meg enig med de fleste andre; det er så herlig. Jeg nyter hver eneste solstråle og hvert minutt med ferie. Tiden blir brukt med hyggelige mennesker og folk smiler overalt. I dag var jeg i badeland med Eli, kusina mi og tante, og hadde det bare kos. Etterpå var det wok på verandaen. Dagen har vært herlig, og det er slik jeg håper resten av sommeren blir. Jeg skal jobbe en del i sommer, så jeg tar ekstra godt var på disse dagene jeg bare kan ligge i sola, kaste frisbee med lillesøstra mi eller skravle bort tiden med venninner. Det blir nok ikke så mye seriøs blogging på meg i sommer, for jeg føler at jeg renner ut for temaer. Det blir litt det samme som går opp igjen og det er både kjedelig å skrive og å lese, men jeg kommer ikke til å slutte. Jeg bare advarer dere litt på forhånd. I morra en gang tar jeg meg en tur til Tonje og blir der til fredag, for da er det tid for Solør Mart'n - noe som sikkert blir bra!

Smil om kapp med sola og håp sammen med meg om at den blir her en god stund fremover!


dsc00712

Sånn vil jeg gjøre i sommer!







Overnattingsgjest og Oslo-tur

Siden huset vårt som regel gir ly for kun to personer er det veldig koselig når det kommer flere folk hit. Spesielt liker jeg at Tonje er her, og denne gangen var ikke noe unntak. Vi ble vekt av lillesøstra mi og besøket hennes som sprang rundt i huset og ropte og skreik. Jeg trodde vi hadde elefanter i huset. Senere fikk jeg høre at det var ELIfanter. Haha, så morsom humor familien min har. Dagen ble brukt til å skravle, ta bilder og å friske opp hårsveisen min. Først bleket vi det ved hjelp av sitroner, og jeg må si jeg er fornøyd. Jeg har alltid hatt lyst på litt lysere hår, - IKKE sånn platinablondt - men litt lysere nyanser her og der. Blekinga funket temmelig bra og jeg ble positivt overrasket. Ikke visste jeg at sitroner, honning og salt kunne samarbeide så godt. Om du har spørsmål angående blekinga så ikke nøl med å spørre ;-) Da det var gjort bestemte jeg meg til slutt for at jeg hadde lyst på pannelugg (etter at Tonje hadde sagt; JA, JA, JA, JA og smilt det søte smilet sitt - hun er god på å overtale..). Noen minutter senere hadde jeg faktisk pannelugg, og jeg veit ikke helt enda om jeg syns jeg kler det, men jeg har fått positive kommentarer og tilbakemeldinger så da hjelper det litt. 

Utpå ettermiddagen satte vi oss i bilen hele gjengen og tok turen mot Gardermoen. Tonje slapp vi av hjemme hos seg og vi plukket opp tante underveis. På Gardermoen møtte vi nemlig babusjka (mormor på russisk) som er ste-bestemora mi om jeg kan si det på den måten. Familien min er komplisert, så jeg tror ikke jeg skal begynne å legge ut om det nå. Etter å ha vært omtrent en måned her i Norge skulle hun nemlig hjem igjen og vi dro for å si ha det. Det var koselig å se henne igjen, for er altfor lenge siden forrige gang. Ettersom hun bor i Estland er det jo ikke så lettvint. Tror det var to år siden sist jeg så henne, og det er egentlig litt kjett. Heldigvis så ble det ikke noe tårevått farvel, så vi kunne reise tørre og blide videre til Oslo. Min supre storesøster, Julia, har nemlig bursdag i dag (egentlig blir det vel i går ettersom klokka nærmer seg ett..). GRATULERER MED DAGEN! Vi møtte henne på Aker Brygge og spiste en kjempegod middag på en sjømat-restaurant. Jeg smakte på reker og blåskjell, og utrolig nok likte jeg begge deler. Rekene var spesielt gode! Selv om det ble sent før vi fikk dratt fra Oslo gjorde det ingen verdens ting. Det var så utrolig koselig å møte Julia igjen og jeg koste meg skikkelig med familien. Vi møtes alt for sjelden alle sammen, og det er synd. 

På veien hjem fra Oslo skravla Eli i ett kjør, men det var i grunnen koselig det også. Jeg har hatt en så bra dag, at jeg har sett positivt på nesten alt. Slike dager vil jeg ha flere av! Ettersom det er enda finere vær i vente tror jeg det blir flere av dem også. I bilen fant vi faktisk ut at vi skulle dra en tur til badeland/lekeland i morra, og jeg må si jeg gleder meg. Det er ikke det at jeg er verdens største fan av verken å bade eller leke, men bare det å få være med herlige folk ute i nydelig vær gleder jeg meg til. Vi reiser vel først og frems for Eli, men da tante og kusina mi, Bine, skal være med nøler ikke jeg med å slenge meg på heller. Jeg skal kose meg som bare det med herlig familie :) Gjør det du også!

28920621245768299782n400
Det ble litt forskjell! Har i tillegg rettet håret på etter bildet, men. PS: Stjal bildet fra Tonje.

28920621245768600364n400
Stjal dette bildet også, fordi det simpelthen oser sommer og glede av det.

001320

Slik ser altså en trøtt og utslitt Anne Marit med pannelugg ut. 



Here comes the sun

Endelig er sola her! Og vi krysser alt for at den er kommet for å bli. I følge værmeldinga for denne uka så ser det i alle fall ut som om den skal holde seg her en liten stund. Herlig! Derfor burde jeg gjøre alt annet enn å sitte her inne i mørket. Siden jeg ble vekt klokka ett av en pus som hoppet opp i senga mi har jeg ikke gjort så veldig mye. Frokost på senga, film og en tur på butikken slukte det meste av den beste sol-tida ute. Men jeg har hatt litt kvalitetstid med lillesøstra mi, og etterpå kommer Tonje, som jeg ikke har sett på evigheter! I alle fall ikke siden torsdag, det føles som evigheter. Jeg gleder meg i alle fall, for det kommer til å bli skikkelig kos. Nå skal jeg ut og sluke varme og sol! ..egentlig skulle jeg bare inn for å fylle på vannflaska mi, men som vanlig går det ikke helt som jeg planlegger.

Har du fint vær også?

n6766282625866695301
Ikke fordi det er et veldig nydelig bilde, men fordi det oser minner og sommer av det.



En av de beste helgene på lenge!

Det er da det skjer ting en virkelig har noe å blogge om og burde blogge, men det er da en ikke har tid til å gjøre det. Fredag dro jeg til oslo og shoppa med to venninner og bestekameraten til en av dem, før vi skulle på rådhusplassen for å se vg-lista konserten. Shoppinga var gøy og jeg brukte mer penger enn jeg burde ha gjort, men sommergarderoben er i alle fall litt fornyet med shorts, skjørt, kjole og singleter. Vi spiste pizza på peppes før det bar av sted for å få gode plasser. Og gode plasser fikk vi! Konserten var topp og jeg storkoste meg hele tiden! Til tross for at regnet høljet ned hoppa vi, sang, skreik og dansa som bare det. Artistlisten var utrolig bra og stemningen var så god som den kan bli. Det jeg syns er litt fascinerende og morsomt er at jeg faktisk nesten ikke fikk høre de store stjernene synge fordi alle andre rundt meg (inkludert meg) sang med for full hals! Vi overdøvet jo nesten artistene. Alexander Rybak var så kjekk som det går an å bli og da vi stod kun en meter unna han er det ikke mye pust som kommer inn i lungene. Da han i tillegg ga bort fela si til ei jente som stod like ved oss blir en litt frustrert, haha. Jeg skal slutte med denne Rybak-galskapen og heller nevne de andre minst like bra artistene som var der. Metro Station og Donkeyboy var like knall som jeg trodde det kom til å bli, og Aqua og A-ha løftet enda mer på stemningen når de fyrte løs med gamle hits som Barbie Girl og Take On Me. For ikke å nevne de kjekke "rappe-gutta" i Paperboys, Karpe Diem og Erik & Kriss, og fyrverkeriet som til slutt toppet det hele! Jeg sa jeg kom til å si det, og her kommer den: Du skulle ha vært der! Jeg syns i alle fall det var verdt å bli bløt, hes, støl i arma og få så vondt i beina, og en ting er sikkert: jeg skal dit neste år også!! 

Det var hardt å stå opp relativt tidlig på lørdag for å ta buss hjem igjen, for så å dra rett på jobb. Heldigvis var det ikke mye å gjøre. Jeg satt der ute på tunet og hørte på musikken fra tanken. Det har nemlig vært trekkspillfestival her i helga. Etter hvert fant jeg frem ipoden og hørte på musikken der i stedet - mye bedre toner. Etter jobb og litt utpå kvelden var det fullt av folk her og tid for grilling. Venninna mi - Pernille - og jeg isolerte oss stort sett på rommet med dataen og musikk, ettersom det etter hvert begynte å regne og det var temmelig fullt på verandaen. Men jeg koste meg da! Pernille har akkurat dratt hjem etter nok en natt med litt for lite søvn, så nå er jeg etterlatt til meg selv. Pappa og Eli er her i nærheten et sted, men jeg liker å stenge meg litt inne på rommet mitt tror jeg. Dessuten er jeg ikke helt alene; metro station holder meg med selskap! 

Etter en herlig helg og en utrolig bra start på sommerferien skal jeg rydde opp litt på rommet mitt og fikse litt her og der, før jeg skal på teaterøvelse klokka fire. Jeg kan ikke si jeg gleder meg, men det blir sikkert bedre enn jeg tror. Det blir i alle fall alltid sånn. Håper dere andre har kost dere like mye i helga som jeg har! Det har jo vært st. hans og greier! Må nesten legge med noen bilder helt til slutt da. Kameraet mitt bestemte seg for å ikke virke midt i så klart, så Metro Station, Paperboys, Karpe Diem, Erik & Kriss, Gitarkameratene, Youhanna og en haug til med folk får bare bli et minne i huet :)

imgp2214

imgp2159
Blaute, men blide!

imgp2166
Alexander Rybak åpnet showet ;-)

imgp2177
Aqua - delvis bak en hånd.

imgp2182
Donkeyboy!

imgp2188
Timbuktu

imgp2200
Rybak ga bort fela si! ..det kunne like gjerne vært meg ;o

imgp2219
Alexandra og jeg er like blide!

imgp2222
"Take on meeeee"



Farewell ?

Mitt liv som elev ved Grue barne- og ungdomsskole er herved over. Jeg har overlevd 10 år med grunnskole, og jeg er temmelig fornøyd. Vitnemålet ligger her i en konvolutt med karakterer som det er jobbet hardt for å få, og det er godt å se resultatet. Den eneste karakteren som til i dag har vært ukjent er ikke lenger anonym. Faglæreren min i matte sa til meg at hun trodde det ble en firer på meg, og jeg hadde vært fornøyd med det. Men for en gangs skyld tok hun feil; jeg fikk en femmer! Enten glemte personen som rettet eksamenen min brillene sine den dagen, eller så har både jeg og læreren min undervurdert meg og mine mattekunnskaper. Jeg liker å si at det er blanding av de to tingene. Egentlig så spiller det ingen verdens rolle akkurat nå, for jeg har karakterene mine og jeg er mer enn fornøyd med både de og resten av kvelden. Jeg kom meg gjennom talen uten å måtte si altfor mange ord opp igjen og jeg klarte å se omtrent like mye på folkene i salen som bokstavene på arket mitt. Jeg var noe smånervøs der jeg satt i salen og ventet på å gå opp, og det ble ikke bedre da jeg fikk utdelt en liste over alle faglærerne på skolen som jeg og hun jeg holdt tale med skulle dele ut blomster til. Heldigvis så gikk det bra! Det var mange blomster å gi, men vi fikk det til med litt hjelp. Det ble ikke bare blomster å dele ut, men haugevis av klemmer også. Det gjorde meg ikke akkurat så mye å klemme herlige lærere, blant annet den unge og kjekke gymlæreren vi har hatt det siste året... Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke er alene om akkurat det utsagnet. Jeg kom meg altså gjennom vitnemålsutdeling, og ordentlig koselig ble det. Tante og onkel kom og jeg fikk roser, vi spiste gode kaker, tok mange bilder og nøyt den siste tiden med hele trinnet. Den siste tiden med klassen hadde vi litt senere på hytta til en i klassen. Den ligger ikke mer enn ti minutter herfra, ved sjøen, og det var kjempefint der! Jeg må innrømme at jeg ville gråte da vi skulle dra derfra, men så fort jeg måtte starte på en klemmerunde med alle de bra folka, ble ting bedre. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile og være glad for å ha fått dele tre år med de jeg da klemte for kanskje aller siste gang. En annen ting som får meg til å smile og holder meg unna tårene er det at de jeg kommer til å savne mest å gå i klasse med, er faktisk de jeg kommer til å holde kontakten med og finne på gøyale ting med videre. Ta for eksempel i morrra; jentene og jeg skal til Oslo på konsert! Apropos Oslo-turen. Jeg må finne ut hva jeg skal ha med meg og på meg, for det bærer av sted klokka ti i morra tidlig. Etter mine siste netter med feil døgnrytme regner jeg med at det ikke blir noen enkel sak å være klar da. I dag hadde jeg bestilt vekkerklokke, så bestevenninna mi banket på døra rundt elleve-tiden. Jeg sleit med å komme opp da, bare for å gi dere et levende og realistisk bilde på det hele. Ønsk meg lykke til med det jeg må få ordna (for jeg kommer ikke til å få gjort noe som helst) og pell deg til Oslo i morra om du ikke allerede har planlagt det, for om du ikke gjør det har jeg har en følelse av at jeg kommer til å komme tilbake på lørdag med en "du skulle ha vært der!".

dd
Jeg er glad i dere, jenter!
ss 
Med vitnemål og roser blir allting bra, eller hur?

gg
En fornøyd pappa med sin førstefødte.



Vitnemålsutdeling

Bunadsskjorta er ferdigstrøket, og bunadskoene ferdigpusset. Jeg er nydusja og noenlunde klar for å hoppe i bunaden og sette i gang med hår og sminke. Det er snart tid for vitnemålsutdeling og jeg må si jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg. Jeg har nevnt det før, og ja, det blir trist å forlate klassen, men jeg gleder meg litt til å kunne legge ungdomsskolen bak meg og virkelig si: er jeg ferdig med grunnskolen. Jeg begynner å bli klar for sommerferien; kose meg, slappe av, jobbe, tjene penger, være med venner, bade, spise is, bli solbrent, få myggstikk, og alt det andre som hører til. Men før det skal jeg øve litt til på talen min, passe på at jeg ser ordentlig ut og smile på alle bildene som blir tatt av meg med herlige folk! Jeg skal rett og slett nyte kvelden og den siste tiden med klassen.

dsc00667
Bare for å vise et fjortissøyeblikk med gode venner, og for å si at jeg kommer til å savne det.



Rådhusplassen VG-lista 2009 - kommer du?

Noen dager ender med å bare bli noen dager. I dag har det definitivt vært en av de dagene som bare smelter sammen med alle de andre late dagene. Når en har tenkt å gjøre så mye forskjellig, men ender opp med å gjøre ingenting. Jeg har vært våken siden halv ett i dag, og selv om det ikke er så veldig mange timer siden er det fortsatt nok til at jeg skulle ha klart å gjøre noe fornuftig. Det var flere ting jeg hadde planlagt, men på grunn av glemskhet og at jeg ikke har lov til å kjøre noen bil og er stuck her i skogen, har jeg sitti i sofaen store deler av dagen. Jeg vil ikke si at dagen har vært spesielt negativ, men litt kjedelig, det må jeg innrømme at den har vært. Likevel har jeg fått mine positive overraskelser. Planene om å dra på Rådhusplassen på fredag er straks i boks og jeg gleder meg mer enn jeg har gjort på lenge. Donkeyboy, Metro Station, Rybak, Aqua og Karpe Diem, bare for å nevne litt av det som gjør at jeg føler for å hoppe litt av iver. I tillegg skal jeg tilbringe dagen og kvelden med de beste jentene jeg veit om, så det blir også toppers. En annen ting som får meg til å smile om dagen er teorien om at katta har små, søte kattunger i magen sin. For hver gang jeg stryker henne over pelsen og ser magen hennes bule litt ut, kjenner jeg at jeg gleder meg til å bli ung bestemor. For om jeg er matmor, så kan jeg vel bli matbestemor også? 

I går var jeg hos ei herlig jente jeg ikke har vært hos på så altfor lenge. Alexandra og jeg skal holde tale på 10. klasse avslutninga og vitnemålsutdelinga i morra, og den ble ferdigskrevet i går. Selv om det i seg selv er veldig trist og leit, gjorde jeg ikke annet enn å smile der jeg satt i sofaen med en røytende katt og en data på fanget. Jeg koste meg! Heldigvis så har jeg ikke så mange nerver for å holde tale, men jeg må innrømme at det ligger noen sommerfugler og lurer i magen når det gjelder  det enda mer emosjonelle. Jeg kommer til å stå der som en liten unge og tørke tåre etter tåre. Øynene mine kommer til å bli blankere enn isen var på nyåret, og jeg kommer til å måtte gjemme meg vekk fra alle. Jeg vil ikke skilles fra dere, herlige mennesker. Jeg antar jeg bare må be om å ikke gråte og om å huske kameraet. For dette her skal virkelig dokumenteres! Jeg vil ha minner på filmrull (eller minnekort som vi sier i dagens moderniserte teknologiske samfunn), i tilfelle jeg skulle falle og slå meg slik at jeg mister hukommelsen. Egentlig så tror jeg ikke at jeg bør være redd for å glemme det. Sjansen for å faktisk få hukommelsestap er nok større enn sjansen for at jeg faktisk skulle glemme de fantastiske folka jeg skal være med i morra, om jeg nå skulle miste hukommelsen. Et minne for livet forblir vel et minne for livet, uansett hva?

imgp1259
Minner, minner.



Noen sanger fastner i hjertet

Goo Goo Dolls - Iris


Har du ikke hørt på den før, så gjør det i alle fall nå!



Inglow - Remember



..og her har dere sangen jeg sa jeg skulle legge ut for en god stund siden.



Gitar-kick

Klokka er halv to og jeg er trøtt. Senga venter, men jeg trenger ikke å legge meg. Jeg har nemlig sommerferie! Fingertuppene mine på høyre hånd er like svarte som våtservietten jeg akkurat har fjernet maskaraen med, mens resten av fingertuppene er litt såre og vonde. Med en ny sang i fingrene og på hjernen er det ikke snakk om at jeg får sove nå. Jeg fikk ett gitar-kick i stad da jeg skulle legge meg, og da får skjønnhetssøvnen bare vente. Det nytter ikke å legge seg når fingrene klør etter å få spille. Siden jeg tross alt ikke er noen mester på gitar burde jeg vel spille da jeg først får veldig lyst? Det hender faktisk ikke så ofte. Nå håper jeg at ikke gitaren blir en god venn i dag som jeg er lei neste uke. Jeg har lyst til å spille gitar hele sommeren. Ta den med på jobb, og sitte med grep etter grep hver gang jeg har ledig tid. Om jeg kjenner meg selv rett kommer ikke dette til å skje. Teorien om at jeg er lei gitaren neste uke er den jeg tror mest på. Det går så i perioder om jeg vil ha gitaren på fanget eller ikke. La oss bare håpe at denne perioden har tenkt til å vare litt lenger. Det er jo tross alt sommer, og da skal vi se positivt på alt. Alle skal smile og være glade. Om bare været finner sommerdrakta si, så skal nok jeg gå inn i skikkelig sommermodus med latter og glede også. Nå derimot skal jeg finne pysjen og krype under dyna. Hadde jeg vært mindre og gitaren mykere skulle jeg ha tatt den med meg, men den får ligge i sin egen seng. Nærmere bestemt; stå i sin egen gitarveske. Gitarer trenger vel søvn de også?

ryfg
Det ser ganske kult ut, eller hva?




When it turns into memories..

For omtrent en time siden kastet jeg et siste blikk i klasserommet og så på gjengen av mennesker jeg har gått i klasse med i tre år. Ansiktene til disse menneskene har lyst opp enhver skoledag og gjort den verdt å ta del i. Hadde det ikke vært for dem ville jeg nok ikke åpnet en eneste mattebok, satt foten min innenfor noen av skolens dører eller pustet inn noe av den tunge lufta som finnes der. De siste tre årene har kanskje vært av de vanskeligste jeg har hatt hittil, men også av de beste. Blant tårer og triste tanker har det også vært smil, latter og glede. Jeg har fått være med noen av de mest fantastiske menneskene på jord, og det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg må innrømme at jeg sitter her med tårer i øynene når jeg tenker på at jeg aldri mer skal gå i klasse med mange av dem. Vi har vært så nære, sett hverandre hver dag, og delt nesten alt som det går an å dele. Det er en korsvei foran oss, og vi har alle valgt å gå hver vår vei. Selv om vi blir skilt til alle mulige steder håper jeg vi alltid vil stå sammen på ett punkt. Dere er og blir i alle fall mine søte, snille, gode og herlige venner. Jeg er så glad i dere :)

Vi har ikke bare sagt hadebra til klassen og tiende klasse, men faktisk ungdomsskolen. Ja, til og med grunnskolen. 10 års skolegang er herved unnagjort og vi står mer eller mindre på våre egne bein heretter. De aller fleste av oss kommer til å klare det med glans. Takk for noen fine år, og lykke til videre - dere vil bli savnet.

klassad

10C for alltid.



Besøk og plenklipping

Jeg forsvant visst til over andre sida av Glomma på besøk i går, jeg. Etter en kort, uventet og hyggelig telefonsamtale heiv jeg alt jeg trengte oppi veska og ble henta av venninna mi, Olaug. Foreldrene hennes kunne ikke skjønne at jeg dro hjemmefra; vi som skulle ha elgbiff og gratinerte poteter, mens jeg for min del skjønner det veldig godt. Det er alltid herlig på Haugsmo. Liv og røre, katter, hunder, piano, gitar, (JOIK) og koselige folk. Det er klart det er bedre enn elgbiff! Nå har jeg murt meg inne på rommet mitt igjen,og skulle gjerne ha fortsatt med det. Dessverre står plenen til naboen og vokser seg lengre og lengre for hver gang døra til badet "smeller" igjen på grunn av vinden som blåser så fælt. Det er nemlig en slags lufteluke innpå der som gjør at døra går litt opp og så igjen, osv osv. Jeg har altså lovet naboen at jeg skal klippe plenen deres i sommer. Mot grønne sko og betaling selvfølgelig. Jeg klipte der i fjor også, og jeg endte opp med grønne sko. Noe jeg sikkert kommer til å gjøre i år også. Nå er ipoden min forhåpentligvis klarere for plenklipping enn meg. Jeg får skynde meg ut så det ikke begynner å regne igjen. Syns nemlig været bare blir gråere og gråere, og det er like trist som å klippe plenen. 

amr5
Olaug redigerte bilde til meg. Vurderer å bruke det som header: må bare vente litt til med å endre design.



Pretty in pink?

Vips så ble det nytt design. Jeg vet ikke om jeg liker det enda - det ble temmelig rosa. Får se om jeg gjør det litt mildere etter hvert, men så lenge kan det være så rosa det bare vil. Pretty in pink, er det jo noe som heter. Om du ikke er helt enig, så si ifra. Jo flere som gir meg kommentarer på om det ser bra ut eller ikke, jo lettere for meg er det å få det til å faktisk se bra ut. Html-koder, design og slike ting er ikke min sterkeste side. Bortsett fra å sitte med dataen på fanget og være dypt konsentrert om hvordan jeg endrer designet, har jeg vært på teaterøvelse i dag. Vi hadde leseprøve, og det gikk veldig greit. Det jeg sliter mest med akkurat nå er å få til å snakke på skikkelig dialekt. Ettersom karakteren min skal være en skikkelig finnskoging, er jo jeg nødt til å være det også. Kanskje je skar skrive mæir på díalekt før at je skar bli vandt tel høssen det er? Nei, jeg tror nok ikke det. Dere skal få slippe å lese dårlig skoging-dialekt. Jeg er nemlig ingen mester på det, selv om de fleste blir overrasket da jeg sier at jeg ikke er det. "Er ikke du dattera til Dag da?!". Jo, jeg er datteren til Dag, men nei; jeg snakker ikke likt som han. En del av meg syns i grunnen det er litt synd, for jeg har litt lyst til å bevare dialekta. Den er kanskje ikke så fin, men det er noe særpreg over den som gjør at jeg liker den veldig godt. Den gir meg en slags trygghet. Antagelig mest fordi jeg forbinner den med akkurat pappa. Den andre delen av meg er glad for at je itte prater som ein gammal kær ifrå langt innpå skogen. Bymålet er jo så fryktelig mye penere, eller hva mener De? fint snakker jeg heldigvis ikke. Jeg legger om hvordan jeg snakker ettersom hvem det er jeg faktisk snakker med. Bredere hjemme pappa, og finere med andre som snakker finere. Jeg regner med at jeg ikke er alene om å sitte i den båten. Hvordan snakker/prater/preiker/taler du?




Vel overstått matte muntlig, og godt er det

Muntlig er herved overstått, og det er jeg veldig glad for. Det har vært stressende og litt av et ork å forberede og pugge alt som var. Jeg antar puggingen min kom til gode; jeg fikk en sekser. Etter å ha vært inne og presentert oppgaven min, hadde jeg en veldig blanda følelse. Jeg fikk et par spørsmål, som jeg rota meg temmelig bort på. Tro det eller ei; men jeg fikk spørsmål som gjaldt naturfag! Er det noe rart jeg ble litt satt ut, sier jeg bare. Heldigvis hadde jeg en hyggelig og grei sensor, som ikke spurte altfor mye. Det som er litt pussig, er at jeg drømte at jeg hadde muntlig eksamen og at den foregikk ute i hagen her. Sensor satt i en plastikkstol ved garasjeveggen, mens jeg stod på plenen og snakket. Nestemann som skulle "inn" etter meg lå på et pledd i gresset og så på. Jeg fikk ikke snakka ferdig engang før sensor sa at det var nok.

"Men, jeg har mer. Jeg er ikke ferdig."
"Aner du hvor kjedelig det er å høre på så mange etter hverandre?"


Haha, litt av en drøm. Morsomt var det i alle fall, for sensor i drømmen lignet på sensor i virkeligheten. Brillene, håret, kroppsformen. Det eneste som skilte dem var at den ekte stammet (noe jeg til tider gjorde også..). Nei, nå skal jeg samle sammen mattebøkene mine og kaste de langt til skogs. Jeg er ferdig med de, og jeg er ferdig med alt det faglige på grunnskolen! 10 års skolegang er temmelig snart ferdig.. På mandag er siste dagen, og da skjer det ikke annet enn at vi skal levere bøker og finne på noe litt kos med klassa etterpå. Har hørt rykter om at det skulle bli noe grilling. Jeg skal først på elevrådsavslutning og spise pizza, så det blir nok bra. Kom forresten på at jeg må ringe og bestille pizza. Det var visst den perfekte siste-jobben for en elevrådsleder. Kasting av mattebøker til skogen får nok vente litt til.

Nå er jeg bare spent på hvordan det gikk med alle andre som hadde muntlig i dag? Satser på at det gikk bra for de fleste. Virket som om snittet lå ganske høyt på skolen min i alle fall - bra jobba 93's ;-)


flyy


Jeg sa jeg skulle hoppe til månen om jeg fikk toppkarakter, og jeg syns jeg er godt på vei her.. Bildet er knipsa av en av mine beste venner, som også fikk 6 på matte muntlig. AMOA-power (internt).


 




Anne Matte er herved mitt nye navn!

Mona tøyer etter dansingen og sitter med et bein til hver side.
Dersom hun trekker en strek fra den ene foten til den andre, hvilken trekant har hun dannet?

- likeBEINT!

Ja, sånn går det med hjernen da den har fokusert på matte i tolv timer. Uansett hva jeg gjør, sier eller tenker så klarer jeg på en eller annen merkelig måte og koble det til matte. Jeg tror ikke jeg har helt godt av dette her egentlig. I tillegg til å ha lært meg kvadratsetningene og om sparing og rente, har jeg funnet ut at beina mine er like lange som tre matte-kladdebøker. Fascinerende, eller hva? Disse oppgavene jeg skal lage har nemlig blitt litt kjedelige etter hvert, og konsentrasjonen min har til tider sviktet. Det er da jeg lurer på om jeg rett og slett skal kjøre på med den "oppgaven" jeg skreiv her. Om jeg i tillegg putter inn at det er 60 graders vinkel mellom beina hennes, kan vi jo begynne med pytagoras! Jeg luftet det for pappa i stad, og alt jeg fikk tilbake var "Kanskje det kan gi litt feil assosiasjoner?". Nå skal det sies at han måtte heve munnviken litt, for han syns det var ganske morsomt. Jeg har på følelsen av at sensor kanskje ikke syns det er fullt like morsomt, men faglæreren min kunne nok ha ledd av det der. Nå skal jeg ta med meg mine nye bestevenner Herr. OmgjøringAvAlskensMuligDritt, Fru. Konjugatsetning og alle de søte barna deres av noen målestokker og brøker, slik at jeg kan få i meg litt søvn. I morgen skal jeg invitere resten av slekta til bestevennene mine på te-selskap så tenker jeg det blir orden på saker og ting!

dsc00139
Tro meg, en sover ikke godt på mattebøker og annet mattedilldall.



- Uflaks, sa Severin Suveren. Nei, vent; denne gangen var det jeg.

Jeg har egentlig ikke tid til å skrive her, men gjør det likevel. Nå er jeg lei, kje, stressa og humøret mitt er langt nede. Jeg kom opp i MATTE muntlig også. Tanken om at jeg fortjente noe litt hyggeligere, var jeg visst alene om å ha. Noen har tydeligvis tatt ideen min om å bli smartere enn Einstein på alvor. Beklager folkens, men det var bare en fleip. Jeg liker ikke matte og jeg vil ikke opp i matte. Det er kjedelig, tungt, stress og rett og slett æsj. Nei, jeg er ikke så veldig konstruktiv akkurat nå, men det er ikke så mye annet å være heller da en har fått en slik gledelig nyhet som dette. Jeg har hittil gjort en oppgave, så jeg er i alle fall på vei, men jeg trenger en del fler. Si hadebra til den vanlige Anne Marit for de neste 48 timene. De skal nemlig brukes med hjernen i et helt annet modus og øynene på noe annet enn bloggen min. Er det noe rart det er skjev matfordeling her i verden når ikke engang de klarer å fordele eksamen slik at alle får litt av det de vil? Haha, jeg vet jeg er tåpelig nå, men jeg er faktisk lei av alle hånlige smil og blikk som sier: "Kjett det, du kom opp i matte, mens jeg fikk akkurat det jeg ville! Hurra for meg!".

Nei, nå stuper jeg tilbake til matten min. Jeg skal virkelig jobbe og få bedre enn den skriftlige. Nå har jeg ingen planer om å bli Einstein - jeg kommer ufrivillig til å forandres til han.



Danseforestilling og bittesmå nerver før muntlig

Nettet har vært nede her en liten stund, så da bestemte jeg meg for å bruke tiden jeg vanligvis ville brukt foran dataen på noe litt mer fornuftig. Jeg startet med å vaske badet, og endte opp med å ha støvsugd hele huset! Nå syns jeg at jeg har all grunn til å legge meg med god samvittighet. Pappa syntes tydeligvis også at jeg var litt flink, for han lagde en bolle med jordbær og fløte til meg. Når en kan spise jordbær er det klart at sommeren er på god vei. Og da mener jeg ikke halvmodne, sure jordbær, men saftige, store og gode jordbær. Det var godt å sette seg ned med deilige jordbær fra Skåne. Beina mine er helt utslitt nå, og jeg kjenner det verke i hele meg. Vi hadde danseforestilling i dag, og før den startet så danset vi i nesten tre timer uten pause. En blir temmelig ødelagt i kroppen da, for å si det sånn. Jeg har blåmerker på ryggen og skuldrene, brannsår på beina og rett og slett vondt overalt. Jeg blir helt utmattet etter å ha danset så mye, men det er i grunnen veldig godt. Å danse er noe jeg kunne ha holdt på med til beina mine forsvant under meg, eller ryggen forsvant blant en eng av blåklokker fordi den var så blå. Jeg simpelthen elsker å danse. Følelsen av å forsvinne inn i musikken, og formidle alt du har av tanker og følelser gjennom bevegelser er herlig. Tid og sted smelter sammen og jeg er i en annen verden. Har du en hobby som får deg til å glemme alt annet? Må ikke glemme å få sagt at danseforestillingen gikk toppers, selv om jeg skulle ønske at det var litt flere folk som kom for å se på. Syns det var bra nok til at flere skulle ha sett det.. Det var i alel fall noen som syns det var bra, for vi fikk hver vår rose hele gjengen. Jeg har satt min i en søt vase på pulten, og der skal den få stå vakker som den er helt til den visner. Roser er virkelig nydelige. Lurer på hva hemmeligheten til skjønnheten og evnen til å fange alle med sin prakt er.

Et raskt blikk ned i høyre hjørne forteller meg at det er på tide å sove. I morgen får vi vite hva vi kommer opp i til muntlig, og det er ganske stort for meg i alle fall. Jeg håper av hele mitt hjerte og enda litt til at jeg kommer opp i engelsk. Jeg fortjener det etter matte skriftlig. Av en eller annen merkelig grunn har jeg følelsen av at jeg kommer opp i samfunnsfag, noe jeg ikker har spesielt lyst til. Det verste jeg kan få er muligens naturfag på grunn av så mye tungt stoff. Men jeg har ikke tenkt til å bekymre meg for det, for jeg skal opp i engelsk. Dermed basta, som pappa alltid sa til meg da jeg var liten. Sett av litt plass til å tenke på meg i morgen. Klokken ni braker det løs, og det er tid for skjebnens dag som venninna mi sier. Jeg legger med et bilde som hun har redigert og satt sammen av noen bilder hun tok på forestillingen i dag. Hun har problemer med ryggen, stakar, og kunne ikke være med. MEN, for å være litt positiv og finne en positiv ting med det; hun er kjempeflink til å ta bilder, slik at vi fikk noen strålende bilder fra forestillingen!


28920631244573080047n400
www.tonjegh.blogg.no - besøk den, du :)



Hverdagshendelser

For rundt en time siden ringte telefonen, og jeg svarte slik jeg alltid bruker å gjøre. Det var lillesøstra mi, Eli, som tok den daglige telefonsamtalen hit fra Oslo. Det er den minst seriøste samtalen jeg har hatt på lenge, og gud hvor godt det var å le skikkelig. Også med en åtteåring da gitt. Jaja, små barn - store gleder, er det ikke det de sier?

- Hei, det er Anne Marit.

- Hei, det er Eli Irene.

- Åå, hvem er det? Jeg kjenner ingen som heter det.

- Jeg ringer for å stille noen spørsmål. Det kommer til å ta to minutter av ditt dyrebare liv Anne Marit kjendis.

- Hva handler spørsmålene om da?

- Spørsmål nummer 1: Hva er ditt etternavn?
- Det svarer jeg ikke på. Du har ingenting å gjøre med min private informasjon.

- Spørsmål nummer 2: Har du rettet håret eller er det krøllete?

- Det har du fortsatt ingenting med.

- Spørsmål nummer 3: Hvilken øyenfarge har jeg?
- Blå?

- Det er korrekt, unge dame.

..and it goes on. Jeg vet ikke hvor lenge vi holdt det gående, men det var i flere minutter. Begge to med snobbete, fisefine pikestemmer helt til vi brøyt ut i latter. Åh, som jeg er glad i den jenta og savner å ha latteren hennes her.

edrftgy

Nå skal jeg få i meg noe mat litt kjapt og finne noen kostymer. I morra er det nemlig tid for danseforestilling, så det gleder jeg meg litt til. Søvnen kom over meg nå som et uventet vindkast (haha, nå sang Rybak akkurat "roll with the wind"), så jeg tror jeg skal skynde meg med å gjøre det jeg må før den forsvinner igjen. Jeg kan ikke risikere å ligge våken like lenge som i natt, for det sliter virkelig på meg. Har vært helt utslitt hele dagen i dag, og det frister ikke til gjentakelse i morgen. Vær smarte og få skjønnhetssøvnen deres dere også!



OM ENGLANDSTUREN !

Nå har jeg endelig fått satt meg ned for å skrive et ordentlig innlegg. Jeg har i alle fall følelsen av at det kan bli litt lengre enn de siste jeg har postet. For å gjøre det enklest mulig deler jeg bare opp i dagene jeg har vært borte og skriver det jeg syns er minneverdig. Hele turen i seg selv var minneverdig, men jeg tror jeg skal spare både dere og meg selv for alt for mye informasjon (dere skal få slippe å høre når jeg var på do, men ellers regner jeg med at det meste kommer med). Jeg prøver å ikke kjede noen. ..selv om jeg tror jeg er på god vei til det allerede.

SØNDAG
Klokka halv ti var det avreise fra Rådhuset og med alle 26 i klassa pluss 10 voksne satte vi avgårde i en dobbelt-dekker. Allerede fra vårt kjære hjemsted fikk vi jo følelsen av å være i England. Flyet vårt gikk fra Sandefjord og bussturen dit gikk så fint som den kunne gå. Med en liten stopp i Drammen var vi fremme på Torp (flyplassen, for de som ikke vet det) i god tid før flyet gikk. Mens vi satt og ventet på å få sjekke inn så vi et kjendis-ansikt, og store deler av den kvinnelige foreldreparten som var med fikk litt rødere kinn og lo litt anstrengt. Ikke kan jeg skjønne hvorfor, for en skjeggete og hårete Thomas Brøndbo var ikke mye å smelte av. Nynnende på "det vart en storm det æ trudd va en bris" fikk vi endelig sjekket inn hele gjengen og utrolig nok var det ingen som hadde overvekt. Bagen min veide kun sju kg! Flyturen gikk greit, og takket være kjekke flyverter var det flere av jentene som fikk noe å gjøre. Vi landet i Liverpool og der ble vi møtt av en guide og buss, dobbelt-dekker så klart. Vi hadde en halvveis guidet tur til Scarborough og kjørte innom Manchester for å hente en annen skoleklasse. Det tok nesten tre timer med buss, så klokka var en del da vi var fremme på pensjonatet. The Kenton guest house var et grønt, smalt og høyt hus som var finere enn førsteinntrykket kanskje tydet på. Vi ble møtt av eieren av The Kenton, som var en artig fyr. Etter utdeling av nøkkel til rommene var det tid for kveldsmat; sandwiches, cookies, ostepop, cakes og andre søtsaker. Jeg delte rom med tre andre jenter fra klassa og vi hadde en dobbeltseng og en køyeseng. Rommet hadde også et fint bad, ganske bra gulvplass og store vinduer. Uheldigvis var vi ikke av de som hadde utsikt over havet, men vi klarte oss bra med utsikt over bakgata. På den måten hadde vi alltid oversikt over når shopen var åpen.

MANDAG
Vi startet dagen med en god frokost som bestod av nystekte baguetter, godt pålegg, youghurt, vannmelon og annen frukt. Det første som stod på programmet var "english-lesson". Klassa ble delt i forskjellige grupper og vi hadde ulike oppgaver. Quiz om Storbritannia, nøtteknekkere og annet hodebry. Jeg er som regel fan av slike type ting, og denne dagen var intet unntak. Jeg hadde det antakelig dobbelt så morsomt som alle de andre og var kanskje litt for ivrig til tider. Enda morsommere ble det da vi fikk poeng for alt vi hadde rett på og gruppa mi vant. Takket være at vi var de beste folka, haha :) Klokka ble omtrent 11 da vi var ferdig og da var det tid for shopping. Jeg vandra rundt med noen jenter til klokka ble halv tre, og det var tid for neste begivenhet. Nå var det Scarborough castle som stod for tur. Vi var en tur utenfor St. Mary's Church først, for guiden skulle møte oss der. Scarborough castle var i grunnen bare ruiner, men det var spennende å se. Vi hadde dramatisert guide, og det gjorde litt kjedelig historie mye bedre. Været hadde vært fint hele dagen, men så fort vi kom opp til slottet, merket vi at vi var høyere. Det blåste ganske mye, og t-skjorte ble fort kaldt. Jeg frøys som bare det enda jeg hadde på meg en genser i tillegg. Vi overlevde da hele gjengen, og fikk med oss en del der oppe. Akkurat den dagen vi var der var det visst noe spesielt som skjedde (jeg fikk ikke helt med meg hva det var..), så det var folk kledd i uniformer fra krigen. I tillegg kom det et spitfire fly og hadde en slags oppvisning. Stilig var det i alle fall! Resten av den dagen hadde vi fri, om jeg husker riktig. Club England - byrået vi reiste med - arrangerte diskotek, så vi måtte nesten ta oss en tur for å se. Det var en del andre skoleklasser der også, både norsker og svensker, men det var ikke så altfor lenge vi gadd å være der. Lokalet var stilig, musikken var så som så, og etter litt dansing fant vi ut at vi like greit kunne gå tilbake til pensjonatet. Vi var en liten gjeng som gikk sammen, og vi var innom Mc Donalds og en matbutikk for å få oss noe snop. Kvelden på pensjonatet var muligens den beste kvelden jeg hadde der. Stemningen var på topp og alt var alle tiders. Folk var i supert humør og vi lo og smilte som bare det.

TIRSDAG
Denne dagen var det tid for utflukt. Nærmere bestemt utflukt til York, eller som vi nå har lært oss å si: Yo'k. Det tok rundt en og en halv time dit med buss, og greit nok var det. Vi hadde med oss guide, så vi fikk all mulig informasjon på veien. Artige historier en antagelig ville vært foruten om en reiste på egenhånd. I York var vi først i York Minster (katedralen i York) og den var kjempefin. Både innvendig og utvendig. Jeg bestemte meg for å bli med de andre fra klassen som hadde lyst til å gå opp i tårnet og på taket der, og det angrer jeg ikke på. Selv om trappa var trang og lang, var det verdt litt høy puls for den fine utsikten som var å se. Turen ned igjen var faktisk ikke noe spesielt lettere, ettersom jeg hele tida måtte konsentrere meg om å ikke gå for fort så jeg skulle tryne ned. Trygt nede igjen satte vi kursen mot York Dungeon. Klassa var delt i to, slik at vi som hadde vært oppe i katedralen var den andre gruppa som skulle inn. Det betydde en god del venting på oss, men det gikk greit. Om det var verdt å vente så lenge er jeg fortsatt usikker på. Jeg har ganske så blanda følelser etter å ha vært der. Siden jeg er veldig lettskremt av meg, grudde jeg meg ganske til å gå inn der, og det var ganske skummelt i seg selv. De fleste andre syntes det var kjedelig, og jeg må si jeg skjønner dem. Om en er en person som ikke lar seg skremme så altfor lett (og ikke er den mest stabile i engelsk, haha) kan det bli litt kjett. Turen inne i the dungeon foregikk i alle fall på den måten at vi ble ført fra rom til rom hvor det ble holdt ulike slags "skuespill". Det var en person som tok oss i mot og hadde en liten sketsj hvor mye gammel historie kom fram. Vi fikk prøve å være i domstolen, se ulike torturvåpen, og noen fikk faktisk testet dem ut også. I alle fall nesten. Det var mange bra effekter der med tanke på lyd, lys, scene, kostymer, sminke og alt som er, så slik sett var det veldig bra. Det var spesielt ett rom vi var i som var en labyrint hvor alle veggene var speil. Du kan jo tenke deg og gå rundt småredd i angst for å ikke finne veien ut, men i stedet mange deg-selv-ansikter. Det var ekkelt, syns nå jeg. Hele tiden mens vi var i the dungeon klorte jeg meg fast i gutta i klassen. Snakk om å bli beskyttet og undertrykke sitt eget kjønn a gitt! Så fort vi var kommet ut av ekle York Dungeon hadde vi litt fritid til å spise og shoppe. Nok en gang var vi en jentegjeng som gikk rundt, og koselig var det. Vi var innom flere klessbutikker, starbucks så jeg fikk kjøpt meg kaffe mocca (nammm) og vi lekte turister og tok bilde med the bobbies; politiet. "Excuse me, but can we have a photo with you?", spurte jeg så pent og høflig som det går an, og politidama svarte "Yes, if you get away from the road first!". Oops, haha. Vi var også innom en fancy musikksjappe, og ei av jentene fikk kjøpt seg el-fele. Ikke værst altså! Etter mye om og men, fram og tilbake fikk hun endelig kjøpt den så vi kunne rekke bussen hjem. Tilbake i Scarborough spiste vi middag og bare slappa av på the guest house.   

ONSDAG
Onsdagen var en herlig dag. Vi hadde fri absolutt hele dagen og kunne gjøre hva vi ville. Shopping stod øverst på min liste, men jeg tenkte at jeg burde få med meg noe annet enn klesbutikker. Noe annet ble til Sea Life senteret, og det var greit nok. De fleste gutta dro på noe laser-skyting greier, mens nesten alle jentene dro til akvariet. Om en ser bort ifra fiskelukta, alt for mye folk og at det ikke var lov til å ta bilder med blitz så det ble null kvalitet på bildene, så var det gøy. Masse rare dyr, men også en del søte. Jeg forguder skilpadder, så det var artig å se så mange. I tillegg til fisk var det også blant annet seler, otere og pingviner der. Det gikk vel kanskje en time før vi bestemte oss for å dra. Vi kunne antagelig ha vært der en god del lengre, men det var vi altså ikke. Tanken på shopping frista mer. Av alle som var der, har jeg følelsen av at jentene jeg var med var de første som dro. Vi hadde i alle fall en koselig dag på by'n og jeg fikk kjøpt meg en god del. Hurra for billige England og vår evne til å finne bra ting til bra priser! Den største shoppinggata i Scarborough lå omtrent fem minutter unna oss, så det var ikke verst. I samma gata var det også et kjøpesenter, så du kan tenke deg vi fikk brukt litt pund og dratt kredittkortene. Vi var vel ute til det var tid for middag på pensjonatet, og det var en jentegjeng med slitne bein og gnagsår som satte seg ned for å spise fish&chips. Utpå kvelden var det disko nok en gang, men det var få fra klassa som gikk dit. Jeg var en av de mange som ble igjen på pensjonatet. Mange av gutta spilte fotball mot noen engelske gutter i en park litt bortenfor så jeg ble med dit for å se på litt. Det gikk nok ikke mer enn fem minutter før en fra klassen lå på bakken og hadde vondt i beinet. Rart var det kanskje ikke, for hele ankelen var ute av ledd. Det var en temmelig dramatisk hendelse, men etter at folk fikk roet seg ned ordnet alt seg. Det kom voksne, vi fikk ringt sykehuset, det kom lege, det kom ambulanse, og vår kjære klassekamerat fikk gips og en natt på engelsk sykehus.

TORSDAG og FREDAG
Torsdag var dagen for en ny utflukt, og denne gangen var det Whitby og Aidensfield (Goathland) som stod for tur. Whitby var første sted ut og det tok ikke så altfor lang tid med buss; rundt en time om jeg ikke husker feil. Whitby er blant annet kjent for ruinene av klosteret Whitby Abbey, Dracula, kirken St. Mary, John Cook og Gothic festivaler. Om en oppsumerer disse tingene så får en ett inntrykk av at det er litt creepy og skummel by, og det er akkurat det inntrykket jeg sitter igjen med. Bussen stoppet ved klosterruinene og St. Mary's church som ligger høyt oppe i byen. Vi kunne se utover hele byen og vi stoppet ved Draculas grav. Nå vet jo de fleste at Dracula er en fantasifigur, men likevel var det litt skummelt. Da jeg hørte at det var i denne byen forfatteren hadde fått inspirasjon til å skrive om Dracula, fikk jeg frysninger. Fra ruinene og kirken gikk det 199 trappetrinn ned til selve byen (guiden sa i alle fall at det var 199, men noen i klasse mente det var et par færre..). Vi hadde omtrent en time i Whitby, og siden det var ganske tidlig på morgenen var det ikke så mye som hadde åpnet der. Det resulterte altså i at gjengen jeg gikk med bare tusla rundt og så. Vi passerte faktisk puben de bruker i Heartbeat når de filmer i Whitby og Captain Cook's memorial museum. Ellers spiste vi sjokolade og annet godt, mens vi bare gikk i trange gater og skumle smug, haha. Videre dro vi til Goathland, bedre kjent som Aidensfield. Siden jeg i mine yngre år (haha) var Heartbeat-tilhenger og satt fast foran tv-skjermen hver lørdag kveld for å følge med på denne serien (det må nevnes at dette var da vi ikke hadde andre kanaler enn nrk1..), var det utrolig kult å få se stedet på ordentlig. Jeg hadde ventet meg at stedet skulle være mye mindre enn slik en får det fremstilt på tv, og det hadde jeg rett i. Det var stort sett bare en gate med noen hus; verksstedet til Mr. Scripps, puben til Oscar og Gina, doktorhuset, postkontoret og et par til. Aidensfield hadde også den berømte togstasjonen fra Harry Potter, så det var gøy. Vi hadde omtrent 30 minutters stopp der, og minuttene ble brukt på å knipse som bare det, mens vi fartet fra det ene huset til det andre. Jeg syns alltid slike ting er spennende, så gjett om jeg var full av energi! Jeg tror jeg hadde vært akkurat like overlykkelig og fornøyd om vi hadde vært der verdens dårligste film hadde blitt spilt inn. (Nå kom jeg forresten på at vi så Willy Wonkas sjokoladefabrikk fra toppen av katedralen i York, så vet dere det). Etter at halvtimen var gått satte vi kursen for Flamingoland; en fornøyelsespark med både tivoli og zoo. Jeg er ikke superfan av karuseller i grunn, men jeg koste meg. Eller, jeg ER kanskje glad i karuseller, men jeg tør ikke å kjøre alt mulig, hvilket gjør at det begrenser hva jeg kan underholde meg med på tivoli. Jeg fant meg i alle fall en gjeng som liker karuseller på omtrent samme nivå som jeg og det var jo veldig greit. Vi fikk ikke kjørt så mye for det var ganske mye folk og lange køer, men jeg fant meg en favoritt. Det var så morsomt at når karusellen var ferdig satt jeg bare og lo og lo. Det går ikke an å beskrive hvor genial den var, det er helt utrolig! Om jeg noen gang ikke har noe fornuftig å bruke penger på så skal jeg sette opp en sånn i hagen! ..jeg tror faktisk vi har plass også, om vi bare hogger ned noen trær rundt omkring så vi ikke kræsjer der oppe. Med nydelig vær ble Flamingoland altså en vellykket stopp på rundt fem timer. Tilbake igjen på pensjonatet var det nok en gang middag før det ikke var noe mer program den dagen. Noen jenter klassa fikk meg med ut for å bade utpå kvelden en gang, og jeg skjønner ikke helt hvordan de fikk meg med. Vi var fire jenter som vandra nedover mot stranda i shorts og hettegenser. Ja, hettegenseren måtte på for sola var borte og det blåste. Men bade skulle vi! Jeg har aldri vært noe spesielt glad i å bade og jeg fryser utrolig lett, men likevel var jeg andremann som duppa meg. Og ikke nok med det, jeg var under vann hele tre ganger. Siden alle gode ting sies å være tre, bestemte jeg meg for å slutte mens leken enda var god (ikke verst med to ordtak i en setning). Temmelig fornøyd og stolt av å ha bada i Nordsjøen i mai var jeg i alle fall, og er det nok litt enda. Dette er faktisk ganske stort for meg. Etter badinga skjedde det ikke stort mer den kvelden. Omtrent hele klassen hadde bestemt seg for å døgne ettersom vi skulle reise allerede klokka fire neste morgen. Sove kunne vi jo gjøre på bussen og flyet. De fleste var vel våkne hele natta, men jeg var en av de som sluknet og sov i en time, avbrutt av at folk kom og gikk til og fra rommet vårt. Nesten verre enn da Eli ajerer her hjemme (eller hva, Tonje?). 

Klokka fire forlot vi altså Scarborough og The Kenton, og alt det andre som hadde satt minner i løpet av nesten en uke. Det var litt trist å måtte reise derfra. Heldigvis rakk jeg ikke å tenke så mye over det, for med to seter for meg selv på bussen, sovnet jeg temmelig fort. Jeg våknet et par ganger av at et bein eller en arm hadde sovna og da var det helt stille, så jeg tror de fleste sov. Godt var det i alle fall. Det ble litt venting på flyplassen, og det var veldig kjedelig. Vi satt nå der; en gjeng stuptrøtte ungdommer som fikk i seg litt tørt brød, vann, frukt og potetgull som eieren av The Kenton hadde lagd som matpakker til hver av oss. Utrolig koselig gjort av han! Omsider kom vi da oss på flyet og forlot Engelsk jord. Flyturen gikk veldig greit og bestod av snakking, soving og musikk om hverandre. Ei annen jente og jeg hadde tre seter for oss selv, så det var ikke verst. Bussturen hjem fra Sandefjord gikk vel omtrent i det samme. Jeg satt ved ei annen jente igjen, og det var bare kos. Vi sov litt oppå hverandre, delte øretelefoner og kom oss gjennom turen hjem på en bra måte. Etter 14 timer på reisefot var det utrolig godt å komme hjem igjen! Det er alltid fordeler og ulemper med å reise bort, men i det øyeblikket pus kom løpende og jeg åpnet døra eksisterte det ikke noe annet enn fordeler. Det ER virkelig godt å komme hjem, for når alt kommer til alt; there's no place like home :) 

Jeg ser nå at dette ble et utrolig langt innlegg i forhold til det jeg hadde planlagt. Beklager alle detaljene, men det er de som gjør turen til akkurat min opplevelse. Jeg vil kunne se tilbake på dette innlegget og huske da vi smilte av damen ved siden av oss på benken som kalte oss for love, eller ble så irritert på kassadamene i sportsbutikken. Jeg vil huske alle åndedrag og alle ganger jeg har blunket. Jeg vil ikke at noen av minnene og de herlige øyeblikkene skal forsvinne; jeg vil kunne lukke øynene og forestille meg at jeg er tilbake i England med en herlig klasse. Englandsturen var nok et av ungdomsskolens høydepunkt, og det har akkurat gått opp for meg at jeg kommer til å savne den og ikke bare England. Om du leste deg gjennom alt dette har du enten alt for lite å finne på, for god tiltro til at jeg skal skrive noe skikkelig bra, eller rett og slett en stor interesse for å høre om min fantastiske tur til England. Uansett grunn; gratulerer, du kom deg gjennom :) Helt til slutt legger jeg med en link, slik at dere kan se masse bilder fra turen. Det er kanskje de dere har ventet på hele tiden, men jeg sparer jo det beste til slutt. Haha.

http://www.facebook.com/album.php?aid=83204&id=676628262&l=5b694dffb6




Barnevakt og hårprakt

Lørdager er noen herlige dager. Som regel betyr det fri og latskap. Jeg har hatt noen få plikter i dag, men jeg vil fortsatt si jeg har fri og er lat som bare det. Det må være et eller annet med lørdagsatmosfæren som fører til at jeg bare blir helt død og har lyst til å gjøre minst mulig. Hittil i dag har det kanskje ikke vært den gjennomsnittlige lørdagslatskapen her. Jeg har faktisk vært oppe siden klokka for å passe lillesøstra mi. Jeg kunne ha sovet lengre, men da jeg ble vekt halv ni for at pappa skulle fortelle meg at Eli skulle være hjemme med meg i stedet for med han, klarte jeg ikke å sove særlig lenge. Pappa hadde lagt igjen bankkort, handlelapp og huskelapp til meg så det var bare å kaste seg over den. Ikke at det stod så mye på den, men likevel. Jeg ringte for å fortelle at Eli skulle komme på bursdagen, og for å høre når den skulle begynne og slutte. Det var ikke så big deal, men det måtte gjøres. Eli og jeg slang oss på syklene og dro en tur på butikken for å handle det som måtte handles. Jeg gleder meg i grunnen litt til det blir jeg som får ansvaret for handling i mitt eget hjem, for det var ikke så verst. ..ikke i dag i alle fall. Da jeg får bestemme blir jeg fornøyd, haha. Nå er det ikke så lenge siden jeg sendte Eli avgårde på bursdag med det løftet om at jeg skulle komme og hente henne. Vi har lagd bursdagkort selv og jeg har pyntet henne som søte, små jenter skal pyntes. Siden Eli har så langt og fint hår elsker jeg å drive og eksperimentere med ulike frisyrer de dagene hun er her. I dag var intet unntak, og jeg må si jeg ble ganske fornøyd med resultatet.

dsc1713
Hva syns dere?



Jeg SKAL faktisk på utveksling til USA!

Så fort jeg fikk sjekket mailen min etter at jeg var hjemme igjen fra England så jeg en mail i innboksen jeg likte veldig godt. "Akseptmail" stod det som emne, og aldri før har jeg vært så glad for å lese 10 bokstaver. De neste 316 bokstavene var ikke så verst de heller.


Hei Anne Marit!

Takk for sist, det var veldig hyggelig å treffe deg og faren din  i Drammen.

Vi tar deg veldig gjerne inn i programmet vårt. Jeg er sikker på at du vil få et flott opphold i USA!

Les gjennom den informasjonen jeg har vedlagt og så sender du svar tilbake til meg når du har tenkt deg om. Senest innen 7 dager.

Om det er noe du lurer på i mellomtiden er det bare å ta kontakt med oss :)

Svarslippen er sendt, og i dag kom den første regningen. Ikke fullt så koselig med regning, men det tyder i alle fall på at jeg er noen skritt nærmere et utvekslingsår. Jeg kjenner det kribler i magen bare jeg ser logoen til explorius og det er i grunnen litt sprøtt med tanke på at det er over ett år til jeg reiser. Det er jo mange som reiser allerede nå i sommer. Hvor mye kribler det ikke i magene til de utålmodige sjelene da? Jeg ønsker dem i alle fall lykke til og må si jeg har et lite grønt monster på skulderen; Mr. Misunnelig.

fghjkl
Ansiktet mitt strålte et par hakk mer enn dette og
kunne antagelig ha lyst opp hele verdensrommet.



Sove, sa sofaen

Etter å ha hatt mange fridager har det gått overraskende bra nok å være på skolen i to dager nå. Det har ikke vært verdens mest effektive dager, men jeg liker det. I de fleste timene sitter vi bare og skravler. Med tanke på at muntlig eksamen ikke er så langt unna er det kanskje ikke det smarteste å gjøre, men vi har lagt bort fornuften for en liten periode. Nå er det ikke mange dager igjen på skolen, det har blitt ordentlig sommermåned, været er ganske bra og sommerferien er virkelig rett rundt hjørnet. For en herlig følelse! Samtidig vil jeg ikke skilles fra folka jeg har gått i klasse med i tre år nå, og heller ikke de andre på trinnet. Vi har jo blitt en temmelig sammenspleisa gjeng. Til tross for slapp dag på skolen var jeg utrolig trøtt da jeg kom hjem igjen. Etter å ha vært hjemme i omtrent en halvtime dukka det opp et kjent fjes i gangen. Storesøster, Julia, kom fra Oslo. Det blir så sjelden, så det er kos. Julia frøys som bare det og satte seg ved siden av meg i sofaen med pledd. Det tok ikke så lang tid før pappa kom hjem også, og da satt vi bare i stua med tv'n på, hele gjengen. Pappa er kanskje mest kjent for å sovne på sofaen, og i dag var ikke noe unntak. Siden jeg var så trøtt også, tok det ikke lang tid før søvnen fanga meg også. Jeg våknet en eller annen gang, og da var det tomt ved siden av meg i sofaen; Julia hadde lagt seg for å sove et annet sted. Snakk om slapp familie. Pappa sov ikke så lenge før han forsvant en tur på jobb igjen. Jeg husker at han dro og spurte meg om jeg kunne begynne med middagen. Klokka var omtrent seks, og jeg bare mumlet frem et ja før jeg sovnet igjen. Langeviseren rakk hele to runder til før Julia og jeg fant ut at det var på tide å stå opp. Selv om jeg sov ganske lenge, sitter jeg her og er litt døsig enda. Med mett mage og null plikter er det nok ikke så lenge før jeg finner senga. Faktisk så sitter jeg i den allerede, OG jeg har på meg pysjbukse. Jeg er i alle fall godt på vei. Men kjenner jeg Julia rett, blir det til at vi sitter oppe og ser på et eller annet teit på tv mens vi skravler. I så fall; jeg kjenner at det ikke gjør meg så mye.
 

n84612571517169793094
Julia :) ..synd for meg vi ikke ligner, sier jeg bare.



 




Les mer i arkivet » September 2014 » Mai 2014 » Januar 2014


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits