Home, sweet home

Jeg skulle ha skrevet for en evighet siden, men de to ukene jeg har vært tilbake i Norge, har jeg vært uten nett. NÅ er det endelig på plass, og jeg får oppdatert litt. Jeg er som sagt hjemme igjen, og har vært det i to uker nå, så jeg har gradvis blitt vant til å gå på norsk jord igjen. 

Det har vært veldig rart å komme hjem igjen. På mange måter føles det som om jeg aldri dro til USA, samtidig som det virker som jeg har vært der i en evighet. Jeg forstår ikke helt at jeg ikke skal tilbake tror jeg. Det er litt uvirkelig at jeg nå er hjemme igjen i Norge, men det er jo samtidig veldig godt. Disse to ukene har jeg hatt det gøy med venner og familie, og jeg føler jeg har tatt igjen litt av det jeg har mistet. Det virker nesten som tiden har stått stille her, så det er jo litt godt for da har jeg ikke gått glipp av for mye. 

Jeg savner USA på så mange måter at det føles veldig rart. Jeg skulle ønske jeg hadde vertsfamilien min rundt meg hele tiden, og det hadde ikke gjort meg noe om alle vennene mine fra Utah skulle gå på samme skole som meg igjen neste år.. Heldigvis føler jeg at jeg har et skoleår her i Norge jeg kan se frem til, med mye morsomheter og masse kos med venner jeg har savnet. Dessuten vet jeg at jeg kommer til å dra tilbake til USA etter hvert. Det er så mye mer jeg kan si om det å komme hjem igjen, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få satt ord på det. Det hele er rett og slett en veldig merkelig og god følelse. Bittersweet, som det heter på godt Amerikansk.. Kanskje jeg klarer å skrive et ordentlig innlegg som ikke er så surrete da jeg klarer å få alle disse tankene litt på avstand. MEN, en ting jeg må få sagt til alle dere som skal ut neste år eller lurer på om dere skal; Hopp i det og nyt det! Jeg angrer ikke et sekund på valget jeg tok, og hadde jeg hatt muligheten ville jeg gjort det om igjen på flekken. Dette har vært et fantastisk år jeg kommer til å huske som et av de beste resten av livet. 

Jeg har nå begynt å jobbe igjen, og er klar for å tjene litt penger etter et år hvor jeg kun har brukt og brukt.. Ellers blir det en sommer med kos, og jeg skal nyte hver dag. Nå håper jeg bare på litt bedre vær.. Jeg skriver igjen om ikke så altfor lenge, over og ut!

(Bilder fra mine siste uker i USA kommer..)




Snart hjemme...

Uvirkelig. Pappa, lillesøster og tante har vært her siden forrige torsdag. Vi har vært i Yellowstone og i Moab, og sett fantastisk natur. Jeg har sagt hadet til alle vennene mine og til Utah. Verst av alt; til vertsfamilien min. Jeg sitter nå i New York hvor jeg kom til i går natt med pappa, lillesøster og tante. I morgen ettermiddag setter vi oss på flyet hjem til Norge. Det er helt uvirkelig. Jeg skjønner ikke helt hva som foregår, og jeg orker ikke å tenke på det en gang. Jeg vet bare at jeg har så blandede følelser. Jeg vil skrike fordi jeg savner Utah så mye allerede, og jeg vil bare tilbake. Flyturen fra Salt Lake til New York var for det meste tårer. Likevel gleder jeg meg som bare det til å komme hjem. Jeg orker ikke tenke og skrive mer. Kanskje jeg er i bedre humør da jeg kommer hjem. Jeg ville bare si ifra at nå er det like før jeg er tilbake på norsk jord, og at jeg fortsatt lever.

Mitt år som utvekslingsstudent er over. Slutt. Finish. Finito. Vi snakkes fra Norge..




Siden sist..

Ja, så gikk det en god stund til før jeg fikk somla meg inn her for å skrive. Det er så ufattelig mye annet som føles viktigere enn å blogge da jeg har minimalt med dager igjen her. Jeg prøver å være overalt samtidig og helst med absolutt alle også. En trenger ikke høyere utdanning for å skjønne at det er vanskelig, og at det dermed ender opp med planer både her og der. Den siste uka har det også vært finals på skolen, så det har vært litt stress med det. Men NÅ derimot er jeg ferdig med alt som er av skole og jeg har i bunn og grunn SOMMERFERIE! Skal en liten tur på skolen i morgen for å signere yearbooks, men det er jo bare stas! Også blir det vel en god del hadebra og jeg kommer til å savne deg klemmer. Veldig trist i grunn.

Jeg er veldig emosjonell om dagen, og det går opp og ned som bare det. I dag skulle jeg for eksempel hentet min kjære familie på flyplassen, men pga dumme fly som blir forsinket måtte de overnatte i Denver. Du kan tro det var en skuffet Anne Marit som måtte dra hjem fra flyplassen uten kjære lillsøster, pappa og tante. Heldigvis er de i trygge hender, og jeg drar om under åtte timer for å hente de! Selv om det var trist å komme tomhendt hjem, er det jo slik at ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe: Jeg kunne nemlig plutselig gå på en blacklight dance på skolen! Det ble ikke mer enn en halvtimes tid før det var slutt, men da dro jeg og ei venninne for å spise frozen yogurt (spiser vi det i Norge forresten?!), så det ble en bra kveld likevel.

Slenger forresten med noen bilder av dansekompaniet som skulle vært med i forrige innlegg!

























 

 

 




Les mer i arkivet » September 2014 » Mai 2014 » Januar 2014


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits