Hva skal kattungen hete?

Jeg begynner å bli lei av å si enten kattungen eller den. Det er på tide at vår søte lille pelsklump får et navn. Lillesøstra mi og jeg diskuterer for fullt, men vi klarer visst aldri å bli enige. Jeg veit ikke hvorfor, men jeg har alltid sett for meg Sasha (den første a-en er lang; Sa-asha). Det er russisk og er et kjælenavn for Alexander og Alexandra. Jeg liker at navnet er spesielt og har en slags historie. I tillegg så heter jo den andre katta vår Sheila, og Sasha og Sheila passer jo litt sammen. Søstra mi vil at den skal hete Fairytale, og jeg må innrømme at det i bunn og grunn var mitt forslag det også. Ja, det er nok litt Rybak-inspirert begge deler. Jeg sa helt fra starten at om vi skulle få en kattunge så skulle den hete Fairytale eller Sasha, og da var Eli og jeg like enige. Nå har søstra mi falt for Fairytale, mens jeg tror jeg heller litt mer mot Sasha. Hva skal vi kalle den? Hva syns dere er finest? 

sasha 
Ser det ut som en Sasha eller en Fairytale?



Sommer, hva er det?

Herr Norge, Gud, kongen eller hvem det nå er det som bestemmer været, veit tydeligvis ikke hva sommer vil si. Jeg har alltid assosiert ordet sommer med varme, bikini, solstråler, solkrem, is og mye annet som jeg tror de fleste andre gjør også. Denne sommeren her passer det bedre med regnjakke enn bikini, myggspray enn solkrem varm drikke enn is. Jeg blir rett og slett litt nedfor av været for tida. Grå skyer skaper grå stemning. Nå skal det jo sies at sola har dukket opp flere dager, men den har på en eller annen måte forsvunnet igjen og gjort plass til regnet. Det har faktisk ikke gått en eneste dag på over tre uker uten at det har regnet. Har det plutselig blitt regntid er i nord også? Jeg kjenner i alle fall at jeg er temmelig lei regnet, og det gjør det bare enda kjedeligere å sitte vakt på museet. Nå har jeg bare fire jobb-dager igjen, og så er jeg finito med sommerjobben for i år. Det kommer til å bli godt. Både det å være ferdig og det å ha penger i lommeboka. 

Regnværet fører jo til at en del av oss bare sitter inne. I stedet for å kunne kose seg ute i sola, så må en finne på ting å gjøre inne. Jeg har prøvd å kose meg med varm kakao, film, bok, spill og kvalitetstid med pappa og lillesøstra mi. Vi har i grunnen ikke gjort all verdens sammen, men en ting vi har gjort er å rydde! Regnværsdager er jo nærmest perfekte til slikt, og en ordentlig opprydding i vår kaotiske, mørke kjeller har lenge stått på planen. Det har vært ganske kjedelig til tider, men nå er det ikke så langt igjen før vi er i mål. Pappa har forsåvidt sagt fra omtrent første stund at "det begynner å hjelpe på nå!", men jeg skal da ikke si noe på at han er så positiv. Mens vi har rydda nede i kjelleren har vi funnet mye rart. Jeg har klemt på de gamle bamsene mine igjen, sett gjennom gamle barnebøker og ledd av ting pappa lagde da han var liten. Å dra fram ting i alt det rotet bringer virkelig fram minner, og er det noe jeg liker så er det akkurat minner. 

Dette kan kanskje ikke kalles noe minne for meg, men artig er det i alle fall å ha. Utrolig hvor mye pappa har samlet på! Vi hadde visst denne avisa i 23 eksemplarer..

ghjk
Kan jeg kalle meg en b-kjendis ettersom jeg var på førstesiden allerede som ett-åring?



Rydding til gamle sanger

Jeg sitter her i et lite kaos av pappesker og bokser. Operasjon rydde badet er nemlig i full sving. Jeg har kommet ganske godt i gang, så det gjenstår heldigvis ikke så mye. En god del er kastet og resten er sortert pent og pyntelig. Det lukter alle mulige slags såper og parfymer av hendene mine og jeg har glitter overalt. Når fire forskjellige jenter/damer har brukt badet og det ikke har blitt gått ordentlig gjennom ting, blir det fort en blanding av en god del forskjellig. Nå står det bare igjen brukbare ting, og skapene er tommere enn de noen gang har vært. Det høres kanskje ikke ut som noen stor jobb, men hadde du vært her ville du ikke vær likegyldig til å hjelpe eller ikke; du ville ha takket pent nei. Heldigvis er det verste overstått og jeg har bare igjen å finne fram kluten og grønnsåpen! 

Ryddingen hadde nok vært mye verre om jeg ikke hadde hatt selskap av fin musikk. Jeg fant nemlig igjen en gammel cd med mye forskjellig, så her har jeg pustet i støvet til toner av Eric Clapton, Michael Jackson og Aerosmith. Til og med en lystig og søt sang fra Løvenes Konge har jeg hørt på! Jeg syns gamle sanger alltid er så koselig å høre på, og jeg kommer i en så god stemning. Jeg lurer på om jeg skal oppdatere ipoden min med gode gamle sanger. Har du forslag til sanger jeg burde få med der, så skrik ut.



I'll go wherever you will go

Etter en herlig dag sitter jeg på msn og spotify. Sangen som går igjen er "Wherever you will go" av The Calling. Siden første gangen jeg hørte den sangen har jeg elsket den. I det siste har jeg også spilt den på gitar, og da blir jeg jo bare enda mer glad i den. Mens jeg satt og hørte på den nå kom jeg til å tenke på hvem som er den personen jeg ville fulgt uansett hva. Jeg er så heldig som har mange personer rundt meg som betyr uendelig mye for meg, og som jeg tror tenker det samme om meg. Både familie og venner er noe av det som står aller høyest på min liste. De er mennesker jeg er så glad i og aldri vil miste. Dessverre så veit jeg at mange av de jeg har rundt meg nå ikke kommer til å være der for alltid. Venner vokser fra hverandre, flytter fra hverandre, mister kontakten. Familiemedlemmer blir eldre og går dessverre bort. Når jeg tenker på dette stikker det temmelig i brystet og jeg kjenner at det knyter seg i magen. Jeg får lyst til å strekke ut armene og samle alle og bare klemme de tett, tett inntil meg slik at de aldri kommer seg løs. Aller mest vil jeg skyve bort disse tankene, men uansett hvor mye jeg prøver så trenger de seg alltid frem igjen. Jeg har mistet viktige personer i livet mitt før, og jeg veit jeg kommer til å gjøre det igjen. Vi veit jo alle at det er slik, og jeg aksepterer i grunn at det er slik det er. Det jeg har problemer med er at jeg aldri veit når de forsvinner og når siste gangen vi deler noe spesielt kommer til å være. 

Det er slike øyeblikk som aldri vil glemmes, men som gros fast i meg. Det er slike øyeblikk som blir savnet.

nerder

crazymoments

moments



USA, jeg vil komme NÅ!

Nå sitter jeg her og klarer ikke å tenke på annet enn USA. Etter å ha guidet tre amerikanere på museet i dag, har jeg bare blitt enda mer gira på utvekslingsåret mitt. Amerikanerne var så utrolig hyggelige og var der i nesten to timer! De var kjempelette og prate med og de fortalte meg masse spennende om USA, der de bodde, hvilke stater jeg burde søke osv. Egentlig så er det jo jeg som skal fortelle dem om den skogfinske kulturen og slikt, men å dele litt på å fortelle så ikke ut til å være til bry for dem. Jeg fikk da gjort jobben min, selv om det kanskje ikke ble den mest detaljerte og perfekte guid-runden jeg har hatt. Det å føle at en får noe tilbake fra de en guider og den kontakten som skapes tror jeg faktisk er langt viktigere. Det er akkurat slike dager jeg liker å ha på jobb, det er så befriende og godt!

Ettersom det ble så mye prat om USA sitter det fortsatt veldig godt i meg. Det går som regel ikke en dag uten at jeg ofrer en tanke om USA, men i dag ble det langt flere enn jeg er vant med. Selv om det er ett år til jeg drar, så er det mye som skal forberedes. Søknadspapirer og alle mulige skjemaer får jeg antageligvis i august, og da burde jeg ha klart hvor i USA jeg vil. Jeg har nemlig tenkt til å søke om tre stater, ettersom jeg får den muligheten. Venninna mi Tonje og jeg skal reise begge to, og om vi velger samme stater så er jo sjansen større for at vi kommer i nærheten av hverandre. Hvilke stater vi skal velge har lenge vært et samtaleemne, og jeg tror det kommer til å fortsette å være det helt til vi finner ut hvor vi faktisk havner. Foreløpig står vi på Arizona, Nevada og Utah, men det kan fort endre seg. Tidligere har vi snakket om både midt i landet og østkysten. Det eneste vi er sikre på er at vi ikke vil i nord! Vi vil ha deilig sol og masse varme. Jeg lurer litt på om jeg skal bytte ut Utah med New Mexico ettersom det er mange som snakker spansk der, og jeg vil gjerne forbedre spansken min. Hadde ikke vært så dumt å ta to fluer i en smekk. Heldigvis trenger jeg ikke å bestemme meg i dette øyeblikket. Jeg skal heller prøve å skyve disse tankene bort, mens jeg sover. Så kan jo dere hjelpe meg om dere har noen gode forslag på hvilke stater jeg burde søke! 

500pxmapofusashowingstatenames




Jeg puster kun gjennom munnen, og dans er oksygenet mitt

For øyeblikket inneholder magen min mer sjokoladekake enn Glomma inneholder vann. Som det lille kakemonsteret jeg er (?) har jeg spist og spist. Jammen i meg klarte jeg å bake en som ikke smakte så aller verst. Barnebursdagen til Eli var fylt av masse moro og gikk strålende (jeg er stolt av deg, pappa, som holdt ut!), mens jeg var på jobb og guidet en mann som luktet mer røyk enn røykstua! Æsj. Til tross for det og at jeg sitter her med tett nese og sår hals har jeg det fint. Forkjølelsen min er på vei bort igjen, og det er nok ikke så altfor lenge til jeg må slutte å spille Johnny Cash sanger på gitar. Stemmen kommer jo til å stige et par hakk opp igjen på lyshets-skalaen. Det er godt å kunne si at jeg har det fint og virkelig mene det. Jeg veit ikke helt hvorfor jeg føler at jeg har det fint akkurat nå, men jeg velger å ikke gruble noe over hvorfor. Jeg prøver heller å si til meg selv at jeg fortjener å ha det fint.

Klokka åtte i stad satt jeg klistra foran tv-skjermen i spenning. Endelig var det tid for So you think you can dance. Auditionrundene var ferdig og det var tid for at danserne skulle danse live i par. Jeg tror ikke jeg blunket en eneste gang mens de danset, og hele meg fulgte konsentrert med på det som skjedde på tv'n. Alt fra tåneglene mine til hårtuppene mine fulgte iherdig med, og til og med gåsehuden så på innimellom. Jeg kan ikke beskrive hva som skjer når jeg ser noen utrolig flinke danse. Hele verden eksploderer i tusen små skinnende biter som bare flakser rundt med solstråler og nydelig musikk. Det er bare en smule av hvordan det føles. 

Jeg antar at vi alle har minst en ting vi er så opptatt av at det føles slik. Noe du virkelig brenner for og elsker av hele ditt hjerte. Enten noe en gjør selv, blir underholdt av, følger med på, drømmer om. Lukk øynene og prøv å finne følelsen av at all den lykken som finnes er samlet som små støvkorn over hele kroppen din, kiler deg og får deg til å smile ut mer glede enn du noensinne trodde fantes. Hva er det som får deg til å føle slik?

wqrs
Er det noe rart jeg smiler meg gjennom dagen med slik en skjønn skapning boende i en pappeske på rommet mitt.


                                    amrr

Bare for å vise dere at jeghardetfint påvirker meg til å være godtroende mot været og sette på shorts.
Selvfølgelig måtte regnet komme til slutt i dag også.





Effektiv = dyktig, som får tingene unna, Anne Marit

Det er virkelig godt å ha noe mykt under seg og ha bena opp på en stol når en kjenner at en er trøtt og har vimsa for mye rundt omkring. Ja, jeg snakker om at jeg har hatt en effektiv dag og at jeg nyter at den er ferdig. Først på jobb på museet med en god del folk innom faktisk. Og ikke bare folk, men spennende og hyggelige folk! Den ene omvisningen jeg hadde var på engelsk og endte opp med at vi snakket mer om utvekslingsåret mitt til USA enn finnekulturen. Olaug var med meg på jobb for å underholde meg de timene som gikk uten besøk, og hun klarte det utmerket. Ikke bare underholdt hun meg, men også de besøkende. Vi satt og spilte gitar ute på tunet, og det var veldig kos. Selv om det var grå skyer og til tider småregn, så fikk jeg litt sommerstemning. 

Det ble en "by-tur" på meg i dag sammen med pappa og lillesøstra mi, for pappa og jeg er nemlig veldig treige med å kjøpe gaver. Eli fyller ni år i morra (eller, teoretisk sett akkurat nå!) og da er det ikke så dumt å ha en gave en kan gi. Jeg endte opp med å kjøpe kubb - verdens tøffeste utespill! Kan nesten ikke vente til det blir fint vær, så vi kan spille, hoho. På vei hjem fra the city fikk vi henta DVD-spilleren min som jeg lånte bort til kusina mi, så nå kan endelig pappa og jeg snart sette oss ned og se på Max Manus som vi kjøpte for noen dager siden. Tenk at jeg enda ikke har fått rota meg til å se den.. Vel hjemme igjen spiste vi kjapt en pizza før Eli og jeg satte igang med kake-baking. Siden det blir full fest her i morra med barnebursdag tok jeg på meg oppgaven å bake en kake. Ikke bare en hvilken som helst kake, men en BAMSEsjokoladekake! Den ble faktisk ganske søt; nesten til å spise opp! Når jeg først er i gang med å fortelle om alle tingene jeg har fått gjort i dag og hvor effektiv jeg har vært så kan jeg jo nevne at jeg også vaska og rydda på kjøkkenet, vaska håret og hjalp søstra mi som bare det. Nå puster jeg endelig ut og kan la øyelukkene gli ned. Jeg har lovet å bli med på "kaffe-på-senga-og-åpne-bursdags-gaver" akkurat når Eli ønsker det. Noe jeg regner med blir rundt halv ni i morgen tidlig. Derfor tror jeg at jeg skal finne frem kortet og skrive noen hyggelige ord der før jeg kryper under dyna. 

Har du hatt en like effektiv dag, kanskje? 

dsc0171
Skulle du ikke ønske at du var ni år og kunne ha bamsekake du også?



Designendringer

Jeg begynte å bli temmelig lei av designet mitt, og hadde tanker om å lage meg en ny header. Nå har det seg slik at jeg er et talent innenfor det å la tanker forbli tanker og ikke handlinger, så noen ny header fikk jeg aldri laget. Heldigvis har jeg ei herlig venninne - Olaug - som liker å sitte og pusle litt med å redigere bilder, og vips så hadde jeg en header! Til og med uten at jeg trengte å spørre om det. Hun trengte faktisk ikke å spørre meg heller for at den skulle falle i smak. Bildet har hun knipset mens hun så på teaterforestillingen fra forrige helg, og jeg gleder meg til jeg få se alle de andre bildene hun tok også. Jeg har nemlig en følelse av at de er ganske så fine. Noen ganger kan det virke som om noen personer er født til å gjøre akkurat en spesiell ting, og når det gjelder Olaug så tror jeg det er akkurat slik. Hun må ha hatt et fotokamera i magen til moren sin, for en skulle tro hun har hatt et kamera i hendene sine lenge før hun ble født! Jeg syns i grunnen det er litt merkelig; det at alle har ulike ting de er gode på sånn helt naturlig. Hva er det egentlig som gjør at vi kan kalles naturtalenter? Hva er det som gjør at vi mestrer ting uten at vi egentlig må jobbe noe for det? Kan vi virkelig si at det er medfødt? 

Jeg er nesten sikker på at vi alle har en ting som er "medfødt", men jeg klarer ikke å peke ut akkurat en ting med meg selv. Det er kanskje lettere for andre å gjøre det for en. 

Har du et talent eller evne som du kan kalle medfødt? Eller har noen andre gjort deg oppmerksom på det?

vhbjn
Kanskje det å lage "nydelige" grimaser ved siden av ei nydelig jente er mitt medfødte talent?



Home, sweet home

Uansett hvor fint jeg har det borte, så er det noe med det å komme hjem. Det er godt. Dagene i Skjåk har vært kjempefine og jeg har kost meg masse med folk jeg nå nesten kan kalle familie. Da vi fikk spørsmålet om vi var friends or family valgte vi å svare "bob bob" og smile det bort. Ingen av oss tør vel å si at vi er familie, og kanskje er det litt tidlig, men gjett om jeg syns det er koselig å kunne si at vi er en familie. De siste dagene har vi jo tilbragt tid sammen og gjort slike ting jeg alltid har forestilt meg at kjernefamilien gjør. Vi har raftet, kjørt langt i en trang og full bil, grillet, besøkt folk, spist god mat (og byttet på å lage den og de pliktene som hører til som å dekke på, rydde bort osv), handlet, diskutert, ledd, spilt volleyball. Ja, rett og slett kost oss. 

Det er rart hvordan noen mennesker er veldig lette å slippe inn. Et lite smil er det eneste som skal til før du skjønner at dette er en person du vil trives med og ha mange morsomme stunder med. Èn samtale og du innser at dere har mange ting til felles og kan dele erfaringer. Øyeblikket det blir grønt lys og personen kan krysse veien og komme inn til en føles som en lettelse. En slik følelse sitter jeg med akkurat nå, og den har jeg tenkt å holde på en liten stund til. For det er en hjælma god følelse.

dsc0168
Ingen av oss var spesielt fotogene, men jeg skylder på at bildet kom overraskende på og at jeg er forkjøla.



Skjåk

Jeg har ikke hatt føttene mine på kjent grunn siden onsdag. Ikke at det er så veldig lenge siden, men jeg sier det bare for å opplyse om at jeg ikke er hjemme for tida. Jeg har fått lånt meg en pc og sitter i en utrolig deilig stol i et kjempefint hus. Huset tilhører kjæresten til pappa og befinner seg i Skjåk. Jeg er her med pappa og lillesøstra mi, og hittil har det vært noen koselige dager. Jeg gleder meg til å tilbringe et par dager til her. Kveldene har blitt lange og det blir langt ut på dagen før vi får stått opp, men det er vel sånne ting som hører ferien til. Dessuten er det vel bare et tegn på at en har det hyggelig? Jeg og dattera her i huset, som er to år yngre enn meg, satt oppe til godt over fire i natt og skravla som bare det. Det hadde jeg virkelig ikke trodd før jeg kom hit. Jeg er i alle fall veldig takknemlig for at vi kommer så godt overens og det gjør oppholdet her mange ganger bedre. Er godt å ha noen på sin egen alder! Her i huset bor også en nydelig katt, som jeg har veldig lyst til å ta med meg hjem igjen. En ordentlig kosete og søt pus. Nå er jeg ganske sliten etter en lang dag med biljkøring hit og dit, besøk hos folk og grilling på fjellet. Vi vender nesa hjemover igjen på søndag, og til da skal jeg bare kose meg like mye som jeg har gjort hittil! Nå har de andre samla seg ute på verandaen til litt kveldskos, så jeg tror jeg skal gå og joine dem :)



Finnskogdagene 09, Oslotur og bursdag

Oppsumering er et ord som passer meg temmelig godt når jeg plutselig skal skrive et blogginnlegg etter å ha vært borte i mange dager. Jeg har hatt stressende dager, men de har også vært herlige. Jeg har ikke hatt det så morsomt på kjempelenge, så det har vært så bra! Magemusklene mine er trimmet som bare det, og om en lever lenger av en god latter, så kan jeg være trygg på at det ikke blir noen begravelse med det første.

Finnskogdagene 09 startet på fredag og foregikk til søndag. Siden det har blitt tradisjon å se åpningen måtte jeg jo det i år også. Ellers bruker det ikke å være så mye mer som skjer på fredagen. Kan jo nevne at jeg fikk artig besøk midt på natta, uten å utdype det altfor mye.. Neste dag var vi i alle fall en ekstra person rundt frokostbordet, og det var i grunnen bare koselig. Lørdagen stresset jeg frem og tilbake for å få med meg det ene og det andre. Vi hadde premiere på teaterforestillingen, og det var utrolig gøy! Vi hadde en knall dag hele gjengen og fikk kjempebra kritikk! Etter forestillingen var det klart for en tur på fest i finnskogparken, men først var det vorspiel hos oss. Pappa pleier nemlig å invitere store deler av teatergjengen til oss, og i år var intet unntak. Kvelden og natta var i alle fall ordentlig hyggelig! ;-) Søndagen var vi en sliten gjeng som satt ved frokostbordet, men det var veldig kos. Med halve slekta pluss noen til ble det en stor og lang frokost. Vi hadde egentlig tenkt til å få med oss bryllypsopptoget, men det rakk vi altså ikke. Den andre og siste teaterforestillingen stod for tur, og det gikk omtrent like bra. Det var bra med publikum og stemningen var på topp denne dagen også! Etter forestillingen var jeg på grilling sammen med et kor fra Estland (som var her pga finnskogdagene for å opptre) og kjentfolk. Den kvelden lo jeg mer enn jeg noengang har ledd før, og det med folk jeg ikke har vært så mye med heller. "Gubben" min på teateret, kjæresten til pappa og jeg satt ved det ene hjørnet av bordet og hadde det knall! Vi gjorde ikke stort annet enn å le, og nå sitter vi igjen med masse intern humor. H-hjørnet, Daniel med H osv, blir nok ikke glemt med det første, nei! :) Jeg merker at jeg savner Finnskogdaga allerede og kan nesten ikke vente til neste år!!


I går tok jeg bussen til Oslo for å ha litt kvalitetstid med lillesøstra mi. Vi gikk litt rundt i byen, og fikk heldigvis kjøpt bursdagsgave til pappa. Han har faktisk bursdag i dag, så hipp hurra for han. Jeg kom hjem i ettermiddag etter en veldig (legg merke til ordet veldig) rar busstur. Om du er nysgjerrig på den, så er det bare å spørre i vei, hoho. Nå har vi spist kjempegod middag og det er vel snart tid for kake. I mellomtiden skal jeg rydde og pakke litt for i morra tar vi turen opp Gudbrandsdalen. Vi skal nemlig til kjæresten til pappa for første gang - det blir spennende, så må si jeg gleder meg :)

28920621245768954480n400
Denne fantastiske jenta holdt ut på Finnskogen med meg fra torsdag til søndag, og gjett om jeg er glad for det!



Teaterøvelse etter teaterøvelse

Tenk, nå er det alt tre dager siden forrige innlegg. Jeg som brukte å sitte foran dataen hver eneste kveld for å skrive noen ord. Nå strekker tida rett og slett ikke til. Jeg surrer rundt i en liten boble som ikke kommer til å sprekke før etter helga. Lufta blir litt tungere for hver dag som går, og jeg merker på hele meg at jeg er i farta stort sett hele tida. Jeg er sliten og trøtt, men smiler som bare det likevel. De siste dagene har vært slitsomme og til tider ganske harde, men også utrolig morsomme! Det er lite med under en uke å øve på et teaterstykke som varer i over en time og som inneholder så mye forskjellig som dette gjør. Derfor blir det intensive dager, men gud som jeg koser meg! Dette er så utrolig gøy, og jeg merker at vi forbedrer oss fra dag til dag alle sammen. Når vi får jobbe med profesjonelle folk som gir oss råd og støtte hele tiden underveis, hjelper det virkelig på! Det er ikke hver dag en blir veiledet av niesen til Espen Skjønberg (han spilte bl.a. gamle Erke i Blåfjell, hoho) og kapellmesteren på Nationaltheatret! Selv om jeg blir spist opp av knott, springer beina av meg og sier replikker til jeg blir hes, så nyter jeg dagene fullt ut. Alle folka og stemningen gjør meg i så godt humør at jeg ikke kan gjøre annet enn å smile fra øre til øre.  Nå har jeg sunget så lyst som bare det med lyd - så alle som er hører meg, jeg har rappet knotten vekk, jeg har vært sint og oppgitt som bare det og jeg har gifta meg og gjort mitt første scene-kyss! Fremskrittene kommer dag for dag, skal jeg si dere, og nå har jeg ikke fullt så mange nerver lenger. De verste tingene er overstått, tror jeg, og nå skal jeg bare kjøre på de neste dagene før forestilling, slik at ting bare blir enda bedre og går opp, opp, opp! Når en våkner om morran og ser i avisa at et kjentfolk sier "Når Anne Marit synger på Spillet om innvandrerne får jeg klump i halsen", er det ikke rart en må smile litt. Folk må ikke få noen høye forventinger, for jeg er absolutt ingen god sanger - det var nok heller hele stemningen på scenen hun fikk klump i halsen av, for den er nå litt søt da :-) Finnskogdagene 2009, here I come! ..gjør det du også!


teateretir

Handelsmannen spiller mannen min i år, hoho.

nyrolle
Bilder fra i fjor - i år er det min tur til å gifte seg!



Fra å være tre til å bli fire, for så å overlate huset til jenter.

Tida flyr og dagene er borte før jeg rekker å blunke. Siden jeg sover til jeg jobber og jobber til jeg har fullt opp med andre planer blir bloggen desverre litt nedprioritert. Ærlig talt så tror jeg at jeg har blitt litt avhengig av å blogge, enten jeg vil det eller ei. Jeg har en slags trang til å formidle alt jeg tenker og gjør - og det til helt fremmede mennesker. Er ikke det litt sprøtt egentlig? Tenk bare på alle oss bloggere som åpner oss for hele verden der ute og lar andre få et innblikk i vår hverdag og våre liv..

I går hadde jeg en ganske hektisk dag som jeg føler for å dele med dere (akkurat som alle andre kjedelige ting). Jeg jobbet i går også, men det var ikke en helt vanlig arbeidsdag. Fra 13-15 måtte jeg stenge på museet på grunn av vielse. Et par fra bygda her valgte å gifte seg på Finntunet og det var i grunn ganske fint. Jeg hadde aldri sett for meg at det kunne foregå en vielse der, men nå har jeg altså sett det med egne øyer. Jeg stod der ute på tunet, pen og pyntelig med kjole, med en god del andre folk og syns det var både spesielt og litt rørende. Da vielsen var ferdig og alle bilder var knipsa ble det temmelig tomt og stille der, og jeg skulle igjen jobbe i et par timer. Jeg stresset meg hjem etter jobb for å sette i gang med forberedelser til jentekveld. Jeg inviterte nemlig de herligste jentene jeg veit om for at vi kunne kose oss og har litt skikkelig bbq. Så fort jeg kom inn døra hjemme ble jeg møtt av en mjauende og jamrende katt. Jeg begynte å lure på hva som var i veien og da det begynte å renne av henne, ble jeg nesten litt redd. Vi har i en liten periode nå mistenkt at hun har vært gravid, og det var denne tanken som slo meg. Hadde ikke jeg lest et sted at om det begynte å renne eller dryppe så var fødselen i gang? I full panikk satte jeg en pappeske med håndkle oppi på badet - var det ikke noen som hadde sagt til meg at det var best at katta føder der? Dette hjalp meg ikke med å bli mindre stresset enn jeg allerede var, og siden jeg hadde knapp tid før jentene skulle komme hoppet jeg i dusjen. Det gikk ikke mange sekundene etter at jeg var ute av dusjen (og jeg dusjet raskere enn lynet!!) og ble vitne til noen jeg aldri kommer til å glemme. Ut av min søte, vakre pus kom det en bitteliten, klissete kattunge. Nøyaktig 17:30 kom den faktisk. Jeg har alltid ment at kattunger ikke blir søte før de er noen uker gamle, men denne var nydelig fra første stund. Nå kan det jo hende at jeg så på den som nydelig fordi jeg så den i kontrast med morskaken som ikke var fullt så nydelig. Det som overrasket meg litt var at det kun kom en kattunge. Pappa sa at om katta vår skulle få unger så kunne vi bare få beholde en! Jeg gruet meg litt til å få gitt bort de andre, men det ble jo ikke noe problem! Det ble ganske mye for meg da vi plutselig fikk enda en medboer her i huset og jeg skulle ordne til jentene skulle komme. Du kan tro jeg ble en god del mer stresset.. Heldigvis fikk jeg masse hjelp til å ordne av jentene og det ble en kjempebra kveld/natt! Jeg hadde det herlig med fantastiske jenter. Takk for i går ;-)

I dag var nest siste dag på jobb før jeg har to uker ferie - det blir herlig! Jeg hadde bare en omvisning i dag med ni personer, og resten av dagen gikk stort sett med til teaterøvelse. Flaks for meg at det ikke kom besøk mens jeg stod nede på tunet og spilte forelsket og erklærte min kjærlighet til min kommende ektemann. Det ble intensiv øving, men det var gøy. Jeg merker dog at jeg har nok nerver. Det er jo ikke bare bare å synge "ja, for deg mitt hjerte banker" for full hals så lyst som bare det, for ei som aldri har syngi annet enn "på låven sitter nissen" på juletrefest i andre klasse. Men jeg skal nok få gravd fram en forelskelse og sette meg inn i rollen med både det ene og det andre. For når alt kommer til alt så gleder jeg meg til forestillingene neste helg!

rftgu
De beste: Pernille, Alexandra, Camilla, Nina, Anne Marit, Tonje, Emilie og Olaug bak kamera!

hsdfp
Emilie søta ;-*

teersd
Olaug med gitaren og Nina som assisterende capo! "Allsang på grensen" var kos ;-)

uyi
Sheila og den nyfødte :')



Varmt og GODT!

Det er med varme og klamme kroppsdeler jeg setter meg ned for å skrive her nå. Sola har virkelig gjort jobben sin med å sette i gang en strålende sommer. Jeg kan ikke huske at det har vært så varmt her noen gang, og enda så klager jeg ikke. Jeg har nemlig lært meg å sette pris på sommerværet når det først kommer i stedet for å klage over at det er for varmt. Hele vinteren går jo stort sett med til å klage over hvor kaldt det er. Om vi skal klage over varmen også, så er jo hele året bortkastet på en måte. Selv om jeg må innrømme at det hadde vært godt med et snøbad akkurat nå.. Jeg sitter her og lurer litt på hvorfor det plutselig har blitt så varmt og syns andre teorier enn global oppvarming er mye mer spennende. Antagelig liker jeg teoriene mine bedre fordi de også er mindre skremmende, for tanken på global oppvarming er nok for å få hjertet mitt til å banke fortere. Denne ene teorien jeg har om varmen har faktisk enda en likhet med global oppvarming, nemlig akkurat det at den får hjertet mitt til å banke fortere. Heldigvis er det snakk om en helt annen type banking (om det går an at hjertet banker på forskjellige måter, hva vet vel jeg om det). Jeg vedder på at du begynner å bli litt nysgjerrig på hva denne teorien går ut på, så jeg fyrer løs.

Humøret mitt har vært ganske bra den siste perioden til tross for at jeg ikke har gjort stort annet enn å jobbe og tilbragt tid uten venner. Jeg smiler stadig vekk og er positiv. Siden dette ikke er et typisk kjennetegn for meg, må det jo være noe som forårsaker dette. Uansett hvor jeg er så ser eller hører jeg Alexander Rybak. Han dukker opp på melkekartongen som en av "melkens venner" under frokosten og han er ofte å høre på ipoden min med den ene sangen etter den andre enda så mange andre sanger jeg har der. Når jeg for en gangs skyld setter meg ned for å tegne så er det Mr. Storsjarmøren Rybak som kommer ut av blyanten og til slutt havner på arket og når jeg plutselig bestemmer meg for å se på TV og tilfeldig setter på tv2 er det et velkjent smilende ansiktet som dukker opp med fela si. Enten jeg surrer rundt på nettet eller snakker med lillesøstra mi i telefonen så klarer han på en eller annen måte å finne seg en vei til meg. Siden han har smeltet stort sett hele Europas hjertet må han jo være temmelig varm som klarer det, til og med uten å ta på noen av dem. Da må jo denne spillemannen, Askeladden, norsk-russeren, eller hva du nå vil kalle han være grunnen for denne ekstreme varmen. Han har lagt hele Norge og litt til under feber, bare innse det.
Eller så kan du bare trøste deg med at jeg har fått heteslag og feberfantasier og at det er grunnen til meningsløse innlegg av en litt mer unormal enn normal jente som lever livet godt likevel!

dgfgh

Puh, 46 grader, og enda var ikke det på det varmeste!

tuidf
"..I'm already cursed.."



Les mer i arkivet » September 2014 » Mai 2014 » Januar 2014


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits