hits

Tankevekker

P jobb p museet i dag, kom en kjempehyggelig familie innom. Forholdsvis normal, en mamma og pappa med to sjarmerende gutter p rundt 12 og 6. Med en gang de kom inn dra, skjnte jeg at dette var hyggelige folk. Det er noen som bare har det rundt seg, brer det med seg som en lukt p en mte, at de er varmhjertede mennesker. Etter en liten stund gikk det opp for meg at de kanskje ikke var s like den typiske kjernefamilien likevel. Moren var nemlig blind. Jeg vet ikke hvorfor, men det slo nesten pusten fra meg et halvt sekund. Der stod alts denne familien foran meg og oppfrte seg som om ingenting var i veien, og alt jeg klarte gjre var beundre dem for hvordan de behandlet hverandre.

Da jeg satte i gang med omvisningen, ble jeg ndt til stoppe et sekund igjen, for plutselig kunne jeg ikke gjre det slik jeg alltid har gjort det. "..slik som dere ser her", "gjenstanden der borte" og lignende setninger ble plutselig uten betydning, og jeg mtte tenke litt fr jeg snakket. Det er ikke det at jeg tror det ville gjort noe, og brydd noen av dem, men jeg flte at det var riktig vise spass respekt. Nr jeg besvarte sprsmlene hennes, var det riktig se henne rett i ynene, selv om de ikke var like lette finne som andres. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forestilt meg, men blikket hennes var langt ifra tomt, og det forbauset meg. P en god mte.

Hvor vil jeg med dette, kan jeg kanskje sprre meg selv, men jeg tror at slike hendelser innimellom fr oss til vkne et lite yeblikk. Det fikk meg ikke bare til tenke over alt jeg tar for gitt, men ogs at det finnes s mange verre grunner for synes synd p seg selv, enn det en kanskje bruker gjre. Jeg skal prve mte hver dag med et smil rundt munnen, selv om det kommer tider hvor smilebndet er litt tyngre trekke p.


" Life is not about waiting for the storm to pass, it's about learning to dance in the rain."








Alt er som fr

Det blir s lite blogging fordi jeg veit rett og slett ikke hva jeg skal skrive om. Det fles nesten litt meningslst blogge, for det er ingenting jeg gjr her som kan sammenlignes med alt det spennende jeg fikk oppleve i USA. Ikke det at jeg kjeder meg kav i hjel her, men hver dag i USA var jo en ny opplevelse. Jeg fortsetter likevel, for jeg tror lysten kommer mer og mer tilbake. I tillegg veit jeg at det n er folk i USA som venter p oppdateringer akkurat som familie og venner ventet spent mens jeg var der.

Forrige uke brukte jeg litt tid p g gjennom saker og ting som har ligget bortgjemt et r. Det er godt f ordentlig orden p ting, og jeg begynner endelig fle at jeg har landet her i Norge. Jeg er i gang med sommerjobben, og det er ikke s lenge til Finnskogdagene er her, noe som betyr at teatervelsene har vrt i fokus siden helga, s n kjennes det virkelig som om alt er som det skal. Jeg bor nrmest p museet, men trives egentlig veldig godt med det. Er en veldig spesiell og hyggelig atmosfre der n da Finnskogdagene er like rundt hjrnet.

De neste dagene fremover n blir det alts bare teater, fest og moro, s lover ingenting om nr neste oppdatering kommer. Snn gr det nr en er busy busy!




Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drmmer meg bort. Journalistikkstudent p utveksling i DUBLIN hsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com