Jeg har snakket med rådgiveren om utvekslingsåret mitt!

Etter skolen i dag gikk Tonje -som jeg mest sannsynlig skal reise sammen med- og jeg til rådgiveren. Det var ei hyggelig dame som fortalte oss akkurat det vi ville høre. Vi har lenge lurt på hva som skal til for at vi skal få året i USA godkjent, og nå fikk vi endelig vite det. Av fag måtte vi ha matte og to programfag som vi skal fortsette med tredje året når vi er tilbake igjen i Norge. Nå er det fortsatt en temmelig god stund til vi skal reise, men Explorius ville vite om skolen kunne godkjenne eller ikke. Dessuten er det godt å få informasjon så vi slipper å gå og lure på det i evigheter. Nå har det seg slik at skolen ikke kan godkjenne året før jeg kommer tilbake, og det er jo fullt forståelig. Om vi har dokumentasjon på at året er fullført og vi har bestått i alle fag, er saken grei! Det var en liten overraskelse at vi ikke trengte å ha spesielt gode karakterer. Jeg som trodde at vi kanskje måtte ha minst B eller C, noe som tilsvarer 4 og 3 her. Så lenge vi ikke stryker (F eller 1) så var det ikke noe problem. Likevel så satser jeg nok på litt bedre enn det.. 

Nå skal jeg prøve å drepe det grå været med det store smilet som hviler rundt munnen min. Det er virkelig en oppmuntring å vite at om ett år er jeg antagelig i USA og lever livet med massevis av opplevelser og moro. 
Jeg gleder meg virkelig!

ppam
Jeg skal menge meg med tøffe amerikanere som han i midten og savne jenter som hun til venstre.



Gudbrandsdalen :-)

Jeg har ikke sett klokkeslettet 00:30 på over en uke, og det er egentlig fryktelig godt. Når jeg nå ser det kjenner jeg at øyelukkene er så tunge at jeg vil gjøre som Tom (fra Tom & Jerry); nemlig å holde de oppe med fyrstikker. Men når jeg tenker meg om så har jeg ingen fyrstikker. Jeg bruker ikke å ha det heller, men de jeg faktisk hadde ble brukt opp i går da klassen var på skogstur.. Det er over 18 timer siden jeg tok skolebussen hjemmefra i dag tidlig, og siden da har ting stort sett gått i ett kjør. Bortsett fra friøkten vi hadde fra halv ett til to, haha. Ble ferdig kvart på tre så det var ikke den verst tenkelige tiden å slutte, men er likevel kjedelig når en har matpause i en halvtime og så fritime i en og en halv time, for så å ha naturfag i tre kvarter! De burde gå mer inn for å få supre timeplaner til oss, syns jeg. ..uten å vite hvor mye de sikkert faktisk slet med å sette sammen den vi har nå. Jeg skal prøve å legge skole, lekser og timeplaner langt bort, mens jeg legger hodet på puta og sover godt. Puta jeg skal legge hodet på, og dyna jeg skal trekke godt over meg ligger i en seng i Skjåk. Etter seks timer med kjøring har jeg altså forvillet meg opp i Gudbrandsdalen igjen, og her har jeg tenkt til å være her resten av helga. Det skal bli godt å bare sove lenge, slappe av, skrive kjedelige ting på facebook, og rett og slett ikke ha noe å gjøre! To uker på vgs er unnagjort, og jeg er nesten utslitt allerede. Gjett om jeg skal hvile og kose meg nå.

dsc0100
Anne Marit & Tonje i en bil et eller annet sted. ..det nærmeste jeg fant av bilder "på reisefot".
(Siden jeg kun har to bilder på denne dataen, legger jeg med det ene. Det andre kan jeg jo spare til i morgen..)




Kantine-kos med et smil rundt munnen

Jeg må nesten smile når..
  • skoledagen består av kun to økter og en slipper før klokka tolv,
  • jeg har selskap av bestevenninna på bussen hjem og hjemme etterpå
  • det er lasagne til middag og deilig dessert
  • vi har fått skole-pc
  • gode, gamle sanger spilles på spotify

En følelse i magen min forteller meg at jeg har hatt en god dag i dag. Første økt inneholdt gym, hvor vi kunne bestemme selv hva vi ville holde på med. Jeg bestemte meg for å være litt "tøff" og spilte innebandy med alle gutta i klassen pluss tre jenter. Det gikk så som så, men artig var det i alle fall! Andre og siste økt var engelsk, hvilket jeg syns er et veldig greit fag! PC ble det på alle og enhver i klassen (nesten i alle fall) i dag også, så vi skal da ikke klage! Siden vi var ferdig 11:50 og første buss hjem for meg ikke går før halv tre, var det ikke så mye å gjøre. Jeg endte opp i kantina sammen med noen jenter fra klassen. Vi så sikkert ut som noen datanerder alle sammen der vi satt med pc'r alle mann. Tonje skulle være med meg hjem i dag, og siden hun hadde full dag til halv fire, måtte jeg vente på henne og ta halv fire bussen. Det vil altså si at jeg satt i kantina på skolen fra tolv til halv fire. Heldigvis hadde jeg hyggelig selskap! Når vi startet på skolen forrige uke var jeg temmelig skeptisk til klassen min. Jeg kjente noen få fra før, men jeg har aldri brukt å være med de noe særlig. Ei av de jentene har jeg blitt enda bedre kjent med og jeg har det utrolig koselig med henne. Jeg tror Tonje og jeg hadde litt godt av å komme i forskjellige klasser, slik at vi kan få enda større sosiale omkretser (som det så pent heter). Jeg liker å bli bedre og bedre kjent med folk, finne flere og flere felles interesser og flere og flere ulikheter. Jeg liker rett og slett folkene i klassa mi!

(her skulle det i følge gammel tradisjon ha vært et bilde, men pga ny pc, manglende instillinger og mangel på bilder kommer det dessverre bare en merkelig og lang setning i parentes)



Er du helt på bærtur?

JA, det er jeg! ..jeg var i alle fall. Pappa fikk den gode ideen om å ta med seg Eli og meg til hytta for å plukke blåbær. Selv om jeg ikke hadde noe særlig lyst, tok jeg meg sammen og ble med. Det har vel aldri skadet noen å være litt sosial med familien sin. Eli hadde med seg ei venninne, og ut på tur med bøtter og bærplukkere ble det. De andre hadde i alle fall med seg det, mens jeg hadde ullsokker og bok. På vei til hytta stoppet vi og hilste på noen som har satt opp hytte ikke så langt fra oss. Jeg hadde ikke sett der siden vi var der og så på tomten, da pappa jobbet i kommunen og skulle bestemme om de fikk bygge der eller ikke. Nå var det i alle fall kjempefint der! Hytte like ved sjøen er noe jeg også har lyst på, i stedet for langt inni skogen.. 

Siden jeg ikke er veldig glad i å plukke bær, satt jeg på verandaen på hytta og leste litt. Jeg skrev faktisk en adjektivhistorie som jentene og pappa fylte med adjektiv senere, og den ble god underholdning. Slikt slår stort sett alltid gjennom. Vi hadde en liten matpause med enkle brødskiver (hva er vel mer norsk enn det?) og kakao. Litt sjokolade ble det på oss også, nam. Snill som jeg er spilte jeg litt spill med jentene mens pappa plukket enda mer bær, før det bar hjem igjen. En koselig, liten tur! :)


tyttebr
Det ble mer tyttebær enn blåbær, til pappas store skuffelse..

På vei hjem stoppet vi så Eli fikk kjøpt seg is. Hun var så fornøyd med kuleis med hele tre kuler. Jeg hadde en mistanke om at hun ikke kom til å greie å spise opp hele; isen var jo nesten like stor som jenta selv! Jeg fikk rett, og resten av isen gikk til kattene i huset. Eli gav dem is fra skjeen og utbrøyt: "Dette er jo morsommere enn å spise isen selv!". 



iis
De var i alle fall utrolig søte med pelsen full av is.

Nå venter rensing av tyttebær på meg! ..og litt blåbær også. Jeg vet ikke om jeg er den beste å sette til den jobben, for det kan ende med at få blåbær blir til ingen. De er nemlig veldig gode, så jeg kan plutselig sitte igjen med lilla lepper.



Hva foretrekker du? Blåbær eller tyttebær?





Jeg danser meg i seng

I den vesle bygda jeg bor i med omkring 200 innbyggere finnes det faktisk en skole. Den hadde hele to elever i fjor, og var veldig nær å bli lagt ned. Heldigvis har vi en ordfører som mener bygdesamfunnene er utrolig viktige og foreldre som har kjempet for å beholde skolen. Nå har den flere elever (selv om det på langt nær ikke er mange..) og den ble offisielt åpnet i dag. Finnskogen oppvekstsenter lyder navnet, og det høres i grunnen ganske stilig ut. Siden jeg er tidligere elev følte jeg at det var riktig av meg å være tilstede under åpningen. I tillegg hadde jeg blitt spurt om å fremføre en dans med bestevenninnen min. Jeg hadde en koselig dag på skolen som holder på en god del gamle minner. Jeg møtte gamle lærere, hørte barna fra barnehagen og skolen synge, fikk med meg Kari Svendsen og banjoen (ja, vi delte til og med garderobe, haha). Pernille og jeg danset til og med to danser og det var mange som kom bort til oss med rosende ord etterpå. Sånt er så utrolig koselig, og det gjør at jeg gleder meg enda mer til dansingen starter opp igjen. Jeg har sett på So You Think You Can Dance i kveld og jeg har sittet på youtube og sett på dansevideo etter dansevideo. Det er noe med youtube som gjør at om du først har sett på en video, så er det vanskelig å la være å se på en til. Heldigvis har jeg klart å rive meg løs derfra nå. Jeg burde legge hodet på puta om ikke så lenge, men jeg har en mistanke om at det kan bli litt vanskelig å sovne med det første ettersom jeg sov i nesten to timer i ettermiddag.. Slik går det når en hopper, spretter og danser som bare det! 

pning

dddddd
d
ddd
kk
sangg
sanng





"Jeg liker ikke at du ikke vil se på Max Manus med meg akkurat i kveld geipen"

Akkurat slik lød svaret mitt når pappa spurte meg om hva slags geip det var jeg viste ham, når han foreslo at vi skulle se på Max Manus i morgen i stedet. Jeg som nå har sittet og psyket meg opp og gledet meg til å endelig få se denne filmen som er nominert til hele ELLEVE Amanda-priser. Ja, jeg sitter og se på Amanda 2009 og gleder meg litt over film Norge. Jeg må si det kommer flere og flere gode, norske filmer, og jeg blir glad av å se hvilke fremskritt vår kjære, lille nasjon gjør. Ved siden av meg i sofaen har jeg lillesøsteren min og pappa har faktisk dumpet ned en liten tur også. Fredagskvelden kiler i kroppen, og det er godt at det er helg. Første uke på videregående er overstått, og det er godt å kunne si at man er i gang igjen. Men, nå skal jeg fortsette å se på TV, mens jeg godter meg over den norske filmbransjen.

Hva er din favorittfilm blant de norske?


happyfamily
Eli og jeg demonstrerer "jeg liker ikke at du ikke vil se på Max Manus med meg akkurat i kveld geipen"

familyyy
Happy family

happy
Åå, så glade vi er i hverandre!






På'n igjen

Den første uken på videregående er ikke ferdig enda, men jeg kjenner det allerde godt. Dagene er lagt opp helt annerledes, og timene blir lengre enn det jeg er vandt med. Å komme hjem nærmere klokka fem høres kanskje ikke så ille ut, men det tar virkelig på. To timer med buss om dagen i tillegg til skole blir rett og slett litt slitsomt. I dag var vi ferdige 13:50, og godt var det! Likevel var jeg ikke hjemme igjen før 15:30, men dagen var enda ung. Solen var fortsatt fremme da jeg kom hjem, så jeg satte meg like godt ute med lekser. Nå har jeg lest engelsk og pugget gloser til i morgen. Det er litt uvanlig med fulle skoledager og lekser igjen, men det går! I grunnen så er det litt godt å ha noe å oppholde seg, og for hver dag som går blir jeg bedre og bedre kjent med folk i klassen. Dette kommer til å gå bra, tror jeg! :)

Hva syns du om å komme tilbake til skolehverdagen? Fått hauger med lekser allerede?

untitled 1





Førsteinntrykk

Her sitter jeg vel fornøyd etter første skoledag på videregående. Ørene mine er proppet fulle av informasjon, hjernen min har mange nye tanker og øynene mine har sett mye nytt. Stort sett alt er nytt og spennende. Jeg har gitt førsteinntrykk, og jeg har fått førsteinntrykk. Om jeg tenker på hvor mange som har sett meg for første gang og antagelig gjort opp en mening om meg, får det meg nesten til å skjelve. Hva slags person tror folk at jeg er? Tenker de at jeg skiller meg ut, eller glir jeg inn i mengden av folk og blir nærmest usynlig? Tror de at jeg er hyggelig og en grei jente eller at jeg er litt rappkjeftet og frekk? Det tar faktisk kun 30 sekunder før du har gitt et førsteinntrykk. I løpet av de få sekundene har personen du snakker med eller er med allerede en formening om deg. Jeg hørte et sted at det tar hele sju ganger å rette opp et dårlig førsteinntrykk, og om dette er sant sier det seg selv at førsteinntrykket er veldig viktig. I dag kom jeg i en klasse på 30 hvor jeg kun kjente tre personer fra før. Disse tre er ikke noen jeg har brukt å være mye med, men jeg har gått på skole med de før og kjenner de noenlunde. Det gjør at jeg føler at å gi folk et godt inntrykk av meg er utrolig viktig. Dette er klassen min fremover, og det er de jeg skal tilbringe hver eneste dag med gjennom hele skoleåret. Jeg håper vi skal dele uendelig med smil, ha mange bra stunder sammen, og rett og slett trives sammen. Jeg gleder meg til å bli kjent med folk og til og med også å komme ordentlig i gang med skolen!


øvrebyenvgskongsvinger

 

En av skolens bygninger.

øvrebyenvgsundervisningsbygget
..og en til (i denne har jeg klasserom)

 




En liten Oslo-tur

For omtrent to timer siden kom jeg hjem fra Oslo, hvor jeg har hatt det herlig i to dager. I går dro jeg innover med Tonje og vi farta litt på Oslo city for å shoppe, før vi tok trikken opp til lillesøstra mi. I dag var vi oppe relativt tidlig og på plass i Bogstadveien for en ny runde med shopping. Det ble en del nytt på oss begge to, og jeg er i alle fall kjempefornøyd! Etter shoppingen så vi på Mamma Mia - The Musical, og det var utrolig bra! Det er antagelig det beste jeg har sett noensinne. Latteren kom så mange ganger, og noen ganger så fælt at jeg måtte gråte. Jeg fikk lyst til å danse og synge med, og beundret både scene, kostymer og skuespillere, mens jeg storkoste meg. Det er når jeg ser slike oppsetninger at jeg får enda mer lyst til å drive med teater og dans selv. Tenk å kunne leve ut den drømmen..

Nå fikk jeg besøk av en malende katteunge her i senga, og det er like før vi sovner begge to. Klokken er alt for mye allerede, med tanke på at jeg skal opp tidlig i morgen for å bli vant til å stå opp tidlig. I tillegg har jeg en ekstra jobbdag i morgen. Jeg gleder meg virkelig til å sitte på museet i regnet og fryse. Kryss fingrene for at det kommer hyggelige og interessante folk til meg!

mammamiabroadway

sxa4b79f274330m



Tidssoner

Hva er det første du tenker på når du hører det ordet? Tidligere ville jeg ha tenkt at det er en times forskjell mellom oss her i Norge og besteforeldrene mine i Estland. Det var det jeg knyttet til det ordet. Jeg kjente i grunnen ikke så mye til tidssoner, hvordan det virker eller noe som helst. Det interesserte meg antagelig rett og slett ikke. Nå derimot finner jeg det utrolig fascinerende. Om jeg sitter her i Norge og akkurat har krøpet ut av senga; klar for en ny dag, kryper folk tilbake til sengene sine på New Zealand. Jeg har en helt ny dag foran meg, mens New Zealenderne snart kan legge den bak seg. Hvorfor har mennesker i flere hundre år strevet med å lage tidsmaskiner, når vi i bunn og grunn har den rett foran oss? 

Visste du at tidssonene er fordelt ut ifra lengdegrader? Og at hver tidssone hovedsakelig har 15 lengdegrader hver, men om vi hadde fulgt dette systemet til punkt og prikke ville Norge hatt tre forskjellige tider? Vestlandet ville for eksempel hatt samme tid som i England, mens folk i Finnmark måtte ha stilt klokkene sine likt med de i Finland. Heldigvis fantes det fornuftige folk før i tiden også, slik at Norge fikk kun en tid å holde styr på. Det samme gjelder for mange andre land her i verden også. Selv om tidssonene egentlig dekker 15 lengdegrader hver blir de delt utifra landegrenser. 

Jeg veit ikke hvor denne interessen for tidssoner kommer fra, men når man har en bestevenninne som befinner seg i en annen tidssone for tiden og når man snakker med folk fra andre verdensdeler begynner man å tenke litt på slike ting. Hvordan systemet med tidssoner virker er ganske utrolig. Ja, bare det å komme på noe slik er temmelig utrolig i seg selv. Jeg veit ikke om jeg noen gang kommer til å fullt og helt forstå at klokken ikke er det samme overalt. Jeg er jo klar over det, men likevel; det forblir nok litt underlig. Klokken nærmer seg halv tolv her og jeg skal prøve å få tilbake døgnrytmen min, så det er nok like før jeg kryper under dyna. Om jeg i det hele tatt har feil døgnrytme da. Jeg kan jo bare si at jeg følger klokken i en av USA sine fire tidssoner, så blir den jo så riktig som den kan bli. Kanskje tidssonene til og med har blitt satt feil, slik at klokken her egentlig skal være slik som den er i California nå? Åh, jeg er forvirret.

clock








Eske fetisj?

I går hadde jeg en stor ryddedag og det har jeg forsåvidt hatt i dag også. Når jeg rydder har det seg slik at jeg tar frem masse esker og poser, slik at jeg kan sortere og organisere. Det ble litt vanskeligere i går enn vanligvis, for jeg har nemlig en katt som likte disse eskene utrolig godt. Hun prøvde dem ut en etter en. Jeg kan kanskje skylde på meg selv som satte frem en pappeske til katten min da hun skulle få unge, og lærte henne at i pappesker kan en ligge og kose seg. Eller så er hun kanskje en eskeoman?

1
Plass nr. 1


2
Plass nr. 2


3
Plass nr. 3


9
Vesle Sasha fulgte snart også trenden med "eske/pose hopping"

7
..and the show goes on 


4
Plass nr. 4


5
Plass nr. 5 


6
Plass nr. 6


8
Plass nr. 7 (dette er pappesken de faktisk bor i!)


Slik holdt de altså på gjennom hele ryddeprossessen min. De byttet plass jevnlig. Hver gang det kom en ny pose eller eske måtte den prøves ut. Jeg tok nesten mer bilder enn jeg ryddet, men for en underholdning da gitt!



"Hallo trøttis!"

De to ordene var det første jeg hørte i dag, og jeg er herved dømt til å se trøtt ut hele dagen. Jeg føler det i alle fall slik. Etter å ha vært oppe alt for lenge i går, og så ikke få sove når en endelig har lagt seg, har jeg sovet lenge. Lenger enn jeg burde ha gjort med tanke på at det er kun en uke til skolen starter igjen. En uke, ja. Sommeren har virkelig flydd forbi. Med bare en uke igjen og en del som skal ordnes og fikses, kjenner jeg at jeg blir litt stressa. Permer og esker med gamle papirer og skolesaker fra ungdomsskolen skal ryddes bort, nye skolesaker skal kjøpes og enda mer skal ryddes. Jeg har noen kjedelige timer og dager i vente. At været er grått og trist utenfor virker kanskje bare enda kjedeligere på meg, men jeg prøver å se det positive i det: det ville vært hundre ganger verre å måtte rydde med nydelig sommervær ute! 

Med mandag og en ny uke skal jeg være flink og bruke dagene til å få gjort det jeg må. Til helga reiser jeg til Oslo med bestevenninna mi for og shoppe, for så å se Mamma Mia The Musical - jeg gleder meg enormt! Det går nok fort til helga, og vips så er skolestart rett foran nesa på meg. I grunnen så gleder jeg meg litt til det også. Ny skole, ny klasse, nye folk, nye lærere, ny timeplan, nytt sted. Rett og slett nytt, nytt, nytt. Jeg tror det kan bli ganske godt i tillegg til at det blir fryktelig spennende.

Hva tenker du om at det er en uke til skolestart?

trttis
Jeg var visst trøttis for rundt et tiår siden også.



Sommaren är kort..

..det mesta regnar bort. Det er vel ingen annen sang som passer bedre til denne sommeren enn denne sangen til svensken Tomas Ledin. Siden regnet trives veldig godt i Norge for tiden og jeg er av de som ikke er helt enig i utsagnet "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær", har jeg holdt meg inne hele dagen. En temmelig stor nedtur etter å ha hatt i alle fall to dager med fint vær, hvor jeg har kunnet gjort det meste ute. Helga har vært både koselig og fin til tross for regnet ettersom jeg har hatt huset for meg selv. Med unntak av en søt overnattingsgjest i natt. Natt-tv-titting, nattmat-spising, og "la oss snu døgnet totalt" har vært tre av tingene vi har drevet med. Nå skal jeg gå og montere køyesenga til lillesøstra mi (som jeg har vært så flink og hjulpet til med å male) og dytte ipoden i øra med regnværssanger, mens jeg misunner Tonje som er på Kreta og nyter livet med sol og kjekke gutter(?). 

Hvilke sanger hører du på i regnet?

sashaa

Det er i alle fall noen som ikke bryr seg om at vannet strømmer ned der ute..



Hvorfor blogger DU?

Omtrent hver dag så ser jeg at det kommer mellom 700 og 1000 nye blogger her på blogg.no, og jeg synes det er utrolig mange. I dette øyeblikk er det 276 251 forskjellige blogger her, og med tanke på at det finnes både blogspot, ipublish,wordpress og en hel haug med andre type blogger også, kan en jo begynne å lure på hvor mange som faktisk sitter jevnlig foran pc skjermen og legger ut om livet sitt til fremmede. 

Jeg har blogget i snart to år, og liker å si at jeg ikke blogger fordi alle andre gjør det. Innerst inne så vet jeg at det ikke er helt sant. Det faktum at det har blitt såkalt moderne og en trend å blogge gjør jo at jeg synes det er enda morsommere å ha en blogg. Likevel så holder jeg på det at jeg ikke blogger fordi det er "kult". Jeg har alltid vært glad i å skrive, og da jeg oppdaget blogspot i september for to år siden var jeg nærmest frelst. Å dele tanker, følelser, hendelser og opplevelser er noe jeg alltid har hatt en trang til. Det har i alle fall gått temmelig hardt utover vennene mine. Nå går det dessverre ut over enda flere, MEN det er frivillig. I nesten alle år på barneskolen hadde jeg kjære dagbok betro meg til, og bloggen virker litt på samme måte. Jeg liker å kunne skrive ned ting som betyr noe for meg, legge ut bilder og dele meninger, slik at jeg senere kan se tilbake på dette med et smil og tenke: ahh, minner

Hvorfor blogger DU? Hva gjorde at du startet med det? 

090808181502





Herlig, wonderful, fabuloso

Mmmm, som jeg liker at..

  • ..sommerværet er tilbake
  • ..jeg har hatt huset for meg selv hele dagen
  • ..en hel boks med vaniljeis med sjokoladebiter er kun min
  • ..jeg har kunnet spille søte sanger på gitar ute
  • ..middagen i dag var taco med kyllingkjøtt (og det kun til meg selv!)
  • ..yndlingsprogrammet mitt So You Think You Can Dance gikk på tv i dag
  • ..ipoden min er proppet av sommerstemning
  • ..jeg har spist bringebær som pappaen min har plukket til meg (og det venter jordbær i kjøleskapet)
  • ..bestevennina mi ga meg et nydelig skjørt i dag


amrx4

Jeg har lenge ønsket meg et skjørt med høyt liv, og det kuleste med dette er at bukseselene kan fjernes.

 Hva syns dere?



Dikt i sommersola

Friske sommersanger spilles av og jeg valser rundt med et smil om munnen. Jeg stod opp tidlig for å få så mye som mulig ut av dagen, og det er ikke så ofte den tanken streifer meg. Enda sjeldnere at tanken blir handling. Nå skal jeg lage meg dagens andre måltid og ta det med meg ut i sola og kose meg blant blomster, bier og sommerfugler. Det var noen som ønsket at jeg postet noen av diktene mine her, så jeg starter i alle fall med ett. Satte det sammen med et bilde som Olaug (www.olaugasblogspot.com) har tatt og redigerte det litt. Siden du tydeligvis sitter inne foran dataen får du kose deg med denne sommerfuglen, mens jeg danser ute blant virkelige :)

butterfly






I can eat fast if I want to!

Kommentarer om at jeg spiser veldig sakte er ikke sjeldent at farer i min retning, og det er kanskje ikke uten grunn. Vanligvis er jeg en av de siste til å få tallerkenen ren og maten i magen, men jeg tror jeg har potensiale til å bli raskere. Jeg bruker som regel å skravle en del når jeg spiser, og da er det vel kanskje fullt forståelig at maten ikke kommer like raskt ned når munnen er opptatt med andre ting enn å tygge. Jeg er alltid treigere enn ei av venninnene mine, mens jeg stort sett alltid er raskere enn en annen av dem. Derfor mener jeg selv at jeg spiser i et normalt tempo! Forsåvidt så spiser jo alle i et normalt tempo. Det handler kanskje bare om å spise med den farten du selv føler deg komfortabel med.

Hvilken kategori vil du putte deg selv i? Spiser du så raskt at vanlig mat blir fast-food, eller er du av de som tar det med ro ved matbordet? 

kakeee
Siden jeg snakker om å spise, passer det vel med et bilde fra folk kunne spise meg?



Here comes the sun

Jeg måtte bare sette på denne sangen med en gang jeg satte meg foran pc'n. Etter å ha vært ute i sola hele ettermiddagen har jeg ikke kunnet gjort annet enn å smile og være glad for at den endelig er her igjen. Selv om å være ute i sola innebar å male en køyeseng i pappas store, stygge shorts var humøret oppe. Ikke en gang det at jeg muligens har en øyebetennelse på gang hindrer humøret mitt i å sveve langt over skyene. Stikkingene i venstre øyet og jevnlig påføringen av salve er temmelig ubehagelig, men jeg prøver å tenke positivt på det: Det er bedre å få det nå som jeg ikke skal gjøre annet enn å bare slappe av hjemme. Jeg har nemlig null planer en hel uke nå, og jeg kjenner at det i grunnen er litt godt! Nå kjenner jeg at det lukter mat, så nå skal jeg ta med meg det gode humøret mitt og det syke øyet mitt for å mette magen. Kos dere med denne sangen her i mens! Den får frem sommerfølelsen hos meg i alle fall :-)





Why not, take a crazy chance?

Jeg har så lenge jeg kan huske vært ei jente som har vært litt forsiktig. Jeg mener ikke å si at jeg er sjenert, men jeg har aldri vært spesielt glad i å gjøre ting som kan være farlig. Mange vil kanskje si at jeg er pappas lille pike som hører på alt han sier, og det stemmer forsåvidt også. Jeg har alltid vært redd for å bryte regler, og har stort sett gjort det jeg har blitt bedt om. Om de andre ungene bestemte seg for å klatre på taket på garasjen, var jeg en av de siste som klatret opp. Hadde vi fått beskjed om at vi ikke skulle ta med oss dukkene ut, så var ikke jeg den som foreslo at vi skulle gjøre akkurat det. Det var ikke noen store og farlige ting, men det var ting som vi helst ikke skulle gjøre. Og skulle vi helst ikke gjøre det, så var noe jeg ville la være. Jeg ville være pliktoppfyllende og snill; ikke en liten rebell. Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har vært et englebarn med nypusset glorie hele tiden, for jeg har nok hatt mine tider jeg også. 

En liten hendelse den siste uka har ført til at jeg har gjort noe som jeg for ett år siden aldri ville tro jeg skulle ha gjort. Jeg ville trodd jeg skulle ha feiget ut og valgt den trygge siden, slik som jeg ofte gjør. Det er fortsatt ikke snakk om noe grusomt skummelt, men det er litt over grensen for hva som er lurt å gjøre. Etter å ha jobbet på museet en dag og guidet en på min alder fra USA la jeg han til på facebook. Jeg kan ikke si jeg kjente han, og vanligvis legger jeg ikke til folk jeg ikke kjenner. Mange synes kanskje dette er litt teit og rart, men det er en slags "regel" jeg har for meg selv. Jeg synes det er temmelig greit, for en veit aldri hva slags folk som lurer der ute. Likevel la jeg nå til denne gutten, for han virket ordentlig koselig og hyggelig. Vi snakket masse om USA og utvekslingsåret mitt da han var på museet med familien sin, og jeg tenkte at det ikke ville være så dumt å snakke mer med han. Selv om jeg var veldig usikker, så gikk det så bra som det kunne gå. I dag hadde jeg bestevenninna mi, Pernille, her og vi fikk besøk av en utrolig hyggelig fyr fra USA. Han var nemlig fortsatt i området her, og hadde muligheten til å komme en tur. Når jeg tenker over det nå så er det ganske sprøtt, men jeg må si det var verdt det. Jeg har hatt en utrolig morsom dag og har kost meg skikkelig! Det gikk i engelsk, norsk og en god del gestikulering. Samtaleemnene gikk fra a til å mens vi var på sightseeing i vår small town (er jo så mange som 200-300 folk her), spilte kubb, fant filmer på youtube eller spiste brunost. 

En slik dag gjør at jeg må sette meg ned og smile. Jeg kjenner virkelig at jeg lever, og jeg nyter det fullt ut. Resultatet av min impulsive handling ble bra! Jeg skal visstnok ikke oppfordre andre til å gjøre alle mulige gale ting, for det er ikke alltid det ender like godt. Likevel har jeg en oppfordring til dere alle:

L
EV LIVET, SLIPP DERE LØS I BLANDT, OG IKKE GLEM Å SMILE!

appreciate your life





I 25 av 31 døgn i juli kom det regn

Når til og med fremsiden på avisa sier noe om hvor mye det har regnet her i sommer, så blir jeg virkelig litt deppa. Heldigvis så jeg ikke en eneste regndråpe i dag! Det gjorde dagen på jobb ti ganger bedre enn i går. I tillegg har jeg hatt besøk av Tonje i over et døgn nå, og det i seg selv gjør alt som er utrolig mange ganger bedre. Nå sitter vi i stua og ser på en tåpelig og latterlig, men temmelig underholdene film. Vi hadde planer om å se Max Manus, men siden ingen av oss klarer å være spesielt seriøse endret vi planer. Kvelden har gått til å kose oss med hjemmelagd pizza og alle slags godsaker. 

I morra er det tid for min siste dag på jobb i sommer, og det blir utrolig godt! Heldigvis har jeg selskap av ei ubeskrivelig herlig ei, så det er bare kos :) Vi kommer vel bare til å sitte å krysse fingra for at det kommer noen amerikanere på besøk, for vi har virkelig fått dilla på dem og hjemlandet deres..


tonjeannemarit
kopi
Every moment with you is amazing.



Les mer i arkivet » Juli 2017 » November 2016 » Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits