hits

Make some memories

Er det n det er p tide oppdatere igjen? Er det n jeg skal fortelle om hvordan jeg utnyttet den siste helga i frihet fr skolestart? I s fall er det vel ogs n jeg skal skrive om hvor rart det var vre tilbake p skolebenken. vre omringet av klassekamerater jeg ikke har sett p et r. Hvor uvirkelig det var vandre i gangene og vite at n, N er jeg av de eldste p skolen. N er det jeg som gr vg3.

Ja, det hele er litt rart, og jeg skjnner ikke helt at sommerferien er over. Igjen. Den gr jo alltid s alt for fort. Likevel tror jeg aldri jeg har hatt skolen s friskt i minnet som det jeg har i r. Amerikansk skole visstnok. Uansett skal jeg nok komme meg fort inn i skolehverdagen igjen. N er det stoff som skal pugges, stiler som skal skrives, og lrere som skal f slite med frustrerte ungdommer (eller var det motsatt?). P mange mter flte jeg at jeg ble tatt litt p senga da jeg vknet i dag og mtte p skolen. Samtidig er jeg klar for et nytt skoler. Det er utrolig nok det aller siste ret p videregende. Plutselig gikk det opp for meg at dette ret jeg har fremfor meg n, er det eneste jeg har noenlunde planlagt. Hva som skjer etterp er s uvisst, og det skremmer meg i grunn.

Derfor velger jeg fokusere p det som n ligger fremfor meg - et r som skal leves fullt ut slik at det blir s bra som overhodet mulig. Og siste men ikke minst, minnerikt.

Super stemning p byfesten i helga





Siden sist

Det har gtt i ett siden jeg kom hjem fra Estland for litt over en uke siden, og det er i grunnen bare herlig. Jeg har jobbet litt, festet, kost meg med venner og familie, sovet frste natten i egen leilighet (som jeg delvis skal bo i med to andre!), shoppet, vrt i Oslo osv. Har sovet mer borte enn hjemme og fartet bde hit og dit, noe som fles helt greit. Prver utnytte den siste tiden fr skolestart som bare det, for jeg er ikke klar for at sommerferien skal ta slutt helt enda.

Ellers er det veldig greit gjre ting hele tiden, for da fr jeg mindre tid til tenke p hvor mye jeg savner USA. Er likevel sm ting hele tiden som minner meg p landet langt borte. For eksempel denne butikkhylla jeg snublet over i Oslo.

Look, my dear Americans. We have Hawaiian Punch, Dr Pepper AND Rootbeer!! Tror aldri jeg har vrt s glad for se rootbeer fr, ettersom jeg ikke er den strste fanen av det. Det var kanskje en av tre ting jeg smakte p i USA som jeg ikke likte.

Som dere ser har jeg endelig lagt ut mitt frste bilde siden jeg kom hjem for AKKURAT to mneder siden, noe som betyr at jeg har klart finne ut hvordan jeg legger over bilder fra mobilen til PC'n. Burde bli noen flere bilder etter hvert da alts. Har dessverre ikke tid til legge ut mer akkurat n, for n er det godt over leggetid. Er ndt til f meg s mye svn som mulig for i morgen er det tid for Harry Potter Filmmarraton, og dt kan nok ta sin tid. Blir nok en bra kveld/natt/morgen som kan legges til p lista under koselige "sensommeraktiviteter" 2011!






ETT (freaking!) AAR siden starten paa en uforglemmelig reise

Det er helt ufattelig at det i dag er et helt aar siden jeg satt paa et fly paa vei over Atlanterhavet. Starten paa utvekslingsaaret mitt virker saa langt borte, men samtidig husker jeg det som i gaar. Jeg skulle gitt saa utrolig mye for aa spole tilbake til den tiden. Jeg vil tilbake til flelsen av aa ikke vite hva som venter meg. Jeg vil kjenne sommerfuglene i magen. Jeg vil glede meg til aa bli kjent med det Amerikanske folket og den Amerikanske kulturen. Det skal ingen doktorgrad til for aa forstaa at jeg savner USA utrolig mye. Jeg savner ikke bare landet og alle menneskene jeg ble saa knyttet til og glad i, men jeg savner selve opplevelsen - det aa vre utvekslingsstudent. Avgjrelsen om aa dra over Atlanteren i 10 maaneder, er desidert den beste avgjrelsen jeg noen gang har tatt, og det resulterte i det beste aaret jeg noen gang har hatt.

Jeg er saa misunnelig paa utvekslingsstudentene som reiser ut naa. De har saa mye spennende og fantastisk i vente. Jeg skulle saa gjerne vrt en av dem, men jeg unner dem likevel det herlige de naa er i ferd med aa oppleve. Det aa klikke seg rundt paa blogger til de som er like rundt hjrnet for en USA ferd vekker saa mange flelser og minner. Jeg faar lyst til aa graate, le, smile, ja rett og slett tmme ut alt jeg har.

For en stund siden ble jeg kontaktet av ei jente som skal vre utvekslingsstudent der jeg bodde i USA. En av mine beste venner der nede kommer til aa bo i nabolaget hennes faktisk. Hun kommer til aa gaa paa skolen jeg gikk paa, bli kjent med mange av de samme menneskene jeg ble kjent med, gjre mange av de samme tingene jeg gjorde. DET har virkelig vrt en slags wake up call for meg. Naa er jeg virkelig ferdig med aa vre utvekslingsstudent, enten jeg vil det eller ei. Uansett hvor trist jeg synes det er og hvor mye jeg lengter tilbake, er jeg saa ufattelig takknemlig hvor opplevelsen jeg hadde. Den kunne ikke vrt bedre.

Jeg er ogsaa veldig glad for at jeg er i Estland paa en dag som dette. Hadde jeg vrt hjemme ville jeg stengt meg inne paa rommet mitt, sett paa bilder, grini og spist sjokolade og is til jeg ble kvalm. Her har jeg hatt en dag full av opplevelser som har faatt meg til aa tenke paa andre ting. Jeg er saa glad for at jeg braabestemte meg for aa ta turen hit alene og knytte enda sterkere baand med en familie jeg er saa glad i. Det er ikke mange 17 aaringer som kan legge seg om kvelden med en visshet om at hun har tre familier som er minst like glade i henne som hun er i dem. Min norske familie, min estiste familie, og selvflgelig - my american family♥




Ett uslig menneske - en rystet verdensbefolkning

Jeg befinner meg for tiden i Estland, omringet av en fantastisk familie. Paa mange maater er det veldig godt aa komme litt vekk fra Norge. Selvomjeg slapp unna terroren med litt redsel og undring over hvordan detkan finnes saa mye hat i ett menneske,er jeg rystet av det som har skjedd. Akkurat som hele Norge. De fleste av oss kjennernoen som kjenner noen, og dermed fler vi en tilknytning til dettriste som har hendt uansett. Ja,allenordmenn har kjent sorgen den siste tiden, menjeg maa faa sagt at hvordan vi har staatt sammen og stttet hverandre i tiden etterpaa, er et fantastisk syn. Vi er fortsatt stolte av aa vre norske, vi tar vare paa hverandre og nasjonen vaar. Det er med god grunnvierverdens beste land aa bo i.

Selv om jeg naa siden tirsdag forrige uke har sluppet nyhetssendinger dgnet rundt, kan det leses om i aviser og sees paa nyhetene flere ganger daglig her borte ogsaa. Noen dager fr jeg kom, flagget og srget hele Estlands befolkning for oss.Hele verdenbryr seg, og det rrer meg. Jeg har store deler av familien min her i Estland, men paa mange maater er det som om hele Estland er familien min for tiden. Det er saa trygt og godt her. Jeg elsker aa vre her, i mitt andre hjem.

Jeg har enda tre netter igjen fr jeg vender nesa hjemover mot Norge, og de skal jeg nyte fullt ut. Hittil har jeg kost meg hos tante og onkel, vrt med sskenbarn og deres barn igjen, og sist men ikke minst - tilbragt mye tid hos mormor hvor det ble brstet vekk stv av gamle bilder og gamle minner. Jeg fler en spesiell trygghet av aa vre hos mormor, en helt annen atmosfre. Vissheten om at mamma en gang trasket rundt der paa barneftter og kanskje smelte drer som tenaaring, faar meg til aa smile og fle en nrhet jeg savner. Tanken paa at rommet jeg sov paa tilhrte morfar den siste tiden han hadde, var ogsaa litt god. Det fltes godt aa kunne smile litt ved tanken paa de en savner, i stedet for aa bare graate.

Og selv om dette kanskje ikke kan relateres til sorgen Norge fler, haaper jeg at med tiden vil alle paarrende lre aa tenke tilbake paa de gode tingeneog smile av minnene de hadde med ofrene. Det vil faa oss enda sterkere rustet gjennom sorgen som aldri forsvinner helt.




Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drmmer meg bort. Journalistikkstudent p utveksling i DUBLIN hsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com