[Dette skulle egentlig komme i går, men blogg.no ville ikke virke. Poster det likevel i dag, siden jeg føler for å dele det med dere og siden jeg brukte lang tid på å finne på hva jeg skulle skrive i går! Haha]

Jeg sitter her og føler meg i grunnen veldig som Frida i boken Ærlighetsminuttet. Hun har en øyesykdom og må rense, skylle, dryppe og ha salve på øyene sine. Nå er det min tur å ta i bruk øyedråper og øyesalve nesten annenhver time. Riktignok har jeg ingen alvorlig øyesykdom, men en liten betennelse som forhåpentligvis forsvinner av seg selv så fort som mulig. Dette sa i alle fall legen i dag da jeg var der for å ordne papirene til utvekslingsåret. Det var i grunnen ganske mye som skulle sjekkes, men som forventet krysset han bare for av at alt var i orden. Blodtrykket ble målt, jeg tok en blodprøve og jeg skal til helsesøster neste uke for å ordne med vaksiner og det som hører til, ellers var alt greit. Legen mente at de i USA var veldig firkantet og at det var mye unødvendig informasjon de skulle ha. "Dette er verre enn når en skal søke asyl til Norge!" utbrøt han mens han lurte på hva han skulle gjøre. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å sprute ut i latter sammen med pappa så fort han var ute av døren. Maken til vimsete og artig lege har jeg aldri sett!

Nå er det ikke så altfor mange minuttene siden Grey's Anatomy sluttet, og der var det enda mer legesnakk. Jeg kommer antageligvis til å drømme om hvite frakker, plaster og medisiner etter en slik dag. Men før jeg setter i gang med det er jeg nødt til å forberede meg til norsk skriveøkt i morgen hvor vi skal tolke en tekst (dvs at jeg bare skal lese en novelle). Deretter følger foredrag, dansing og møte. Dansing blir gøy, for nå er det en måned siden forrige gang. Jeg håper bare jeg ikke er fullt så øm i armen som jeg er nå på grunn av blodprøven.. Når jeg tenker meg om så spiller det egentlig ikke så stor rolle, for danse skal jeg uansett!

Etter å ha våknet redd og skremt av fottrinn på kjøkkenet, var jeg oppe allerede klokken ni i dag og spiste frokost sammen med fottrinnenes eier; nemlig en rørlegger som fikser ting og tang hjemme hos oss. Selv om det var veldig uventet å høre noen på kjøkkenet da jeg våknet i dag, ettersom pappa var på elgjakt og lillesøsteren min var på besøk, var det i grunnen koselig å sitte der med en svensk rørlegger som snakket så merkelig at jeg forstod under 1/3 av alt han sa. Jeg forlot huset i svenskens hender og tok bussen til et av de koseligste husene jeg vet om. Det er nemlig mitt andre hjem og huset til tante og onkel. Nå sitter jeg godt plassert foran dataen etter en kjempegod tikka masala middag, mens tante slapper av på sofaen og lillesøstra mi leker med barbie. Vi skal snart ta turen bort til kusina mi og kjæresten hennes (som også snakker merkelig svensk, forresten) og ha en ordentlig kosekveld. Det blir spill, godteri, prat og kos. Jeg gleder meg! Jeg har ikke gjort mye annet enn å kose meg i dag, så dette blir en ordentlig slappe av dag, og godt er det. Nå som været er grått, surt og trist er det ingen som kan klage på at jeg bare sitter inne heller.. Jeg håper likevel at det er bedre vær i vente, men hva kan en vel forvente av høstens oktobervær? I kveld skal jeg dog ikke bry meg så mye om det som er utenfor vinduet, men heller fokusere på alt det koselige som venter innendørs og de folkene jeg er glad i.