Gratulerer med dagen, tante!

Ettersom jeg ikke ble med pappa på bursdagfeiring, dro jeg et annet sted for å være sosial. Jeg fikk spørsmål om jeg skulle bloggen om dagen min, og jeg regner med det var fordi de jeg var med ville bli omtalt, så da gjør jeg det! Det meste av dagen min har gått med til å sitte i en sofa og høre på en gjeng spille gitar, keyboard/orgel, trommer, ukulele og synge. Jeg følte meg passe dum der jeg satt og ikke skjønte halvparten av det de drev med, men jeg forstod såpass at de kan det de driver med, for de var flinke! Siden jeg er så snill som jeg er (og fordi jeg fortsatt holder på tanken om at noen vil bli omtalt) beordrer jeg dere til å trykke  HER og høre. Jeg har i alle fall hatt en koselig og bra dag! I morgen regner jeg med det blir kakespising og utspørring hos tante.. Nå derimot skal jeg være sosial med meg selv og se en film før jeg legger meg. ..om jeg klarer å bestemme meg for en.


n67662826214156249244

Snart kan jeg også spille i band, haha!





JEG ER FERDIG MED SØKNADEN TIL USA!!

Jeg kan ikke få pustet lettere ut eller blitt mer fornøyd enn jeg er akkurat nå. I går kveld, eller natt for å være helt korrekt, var det endelig ingenting igjen på søknaden, og jeg kunne sende den. Vissheten om at jeg er ferdig med alle mulige avkrysningsskjemaer, brev om meg selv, bilder av meg og mine nærme og godkjennelser fra leger, helsesøstre og lærere, gir meg en veldig god følelse. Nå kan jeg slippe stresset jeg har hatt over meg den siste måneden. Selv om det er godt å være ferdig med det, er det også litt rart. Søknaden er sendt til Explorius og om ikke så altfor lenge er den i statene hvor den skal granskes, undersøkes og godkjennes. Håpefulle vertsfamilier skal lese gjennom brevet og se på bildene og velge ut akkurat meg. Har jeg skrevet mye dumt? Tenk om jeg har mange skrivefeil? Ser jeg dum ut på bildene? Burde jeg ha valgt andre bilder? Ja, jeg blir litt nervøs, for dette er utrolig spennende. I morgen er det tid for å ta den første av tre vaksiner som må tas, så da er det satt i gang også. Utenom det så er det antageligvis lite som skjer fremover. Jeg får smøre meg med tålmodighet og nyte hver dag jeg har her i Norge. Om 10 måneder er jeg nemlig mest sannsynlig ikke her lenger, og det er rart og temmelig uvirkelig. Jeg tenker allerede nå at jeg kommer til å savne alle de jeg må reise fra.. Derfor skal jeg skyve bort de tankene og leve i øyeblikket  og nyte det! "Life can only be understood backward, but it must be lived forward"  som det så pent heter.

Her har dere beviset på at søknaden er fullført og sendt! 
1256838909855


 



For en begivenhetsrik dag!

Jeg har nemlig..

  • sett en hund gå på tur baklengs etter eieren sin
  • sagt hallo til noen jeg aldri har sagt hallo til før
  • lurt på hva en musiker fra Oslo gjorde på bussen til Hedmarks dypeste skoger
  • ..og funnet svar på det
  • startet min karriere som pappas venstrearm, ettersom han har operert sin i dag
  • sittet 127 minutter på buss
  • husket nøklene til skapet mitt på skolen
  • irritert meg blå over at takluka på bussen stod åpen og at jeg er for kort til å lukke den
  • for en gangs skyld forstått alt som foregikk i mattetimen
  • hørt 10 sekunder av en sang på ipoden før den var tom for strøm og dermed fått nyhetene på P1 som erstatning

Har du opplevd noe av dette i dag, kanskje? 

722914280200326267662826226537144156229n
Nå vil jeg bare legge meg ned slik, men i stedet venter lesing til prøve på meg.. 




Noe positivt i det negative

Jeg lurer på om edderkoppen jeg nettopp så på rommet mitt betyr lykke eller er et hint om at det begynner å bli for rotete og støvete der. Eller kanskje den rett og slett bare varslet om at nå er det snart halloween? Jeg håper på det første, selv om det er lite trolig. Dagens planer var nemlig blant annet å lese til en samfunnsfagprøve jeg skal ha på tirsdag, men jeg har selvfølgelig klart å glemme boka på skolen. Nesten alle samfunnsfagtimene mine den siste perioden har gått med til OD, og når det ikke har vært OD så har jeg enten vært hos legen eller helsesøster. Med andre ord har jeg altså null peiling på hva vi egentlig driver med, og jeg kan så og si ingenting. Selv om jeg ikke har boka så er det fullt mulig å lese på det som ligger på "It's learning" som læreren har lagt ut, men det har jeg lite lyst til. Det som ligger der er nemlig så mye kopiert fra wikipedia som det går an. Burde ikke lærere som alltid oppfordrer elevene til å bruke egne ord og formulere selv gå foran som et godt eksempel? Og om de likevel "må" kopiere fra wikipedia så kan de i det minste endre de ordene som er blå med understrek som linker videre, og fjerne den blå rektangelen som kommer rundt hele teksten når du kopierer den. Ja, jeg er oppgitt. Likevel skal jeg klare å finne noe positivt i det negative som må være at da kan jeg jobbe med de andre leksene jeg henger etter med og i tillegg har jeg en søknad å bli ferdig med. Her har jeg ikke råd til sløsing med tid gitt. Hvilket passer veldig bra med at vi har stilt klokka tilbake en time og dermed har fått en ekstra time denne døgnet. 

Siden klokka stilles en time time tilbake, synes jeg det passer å velge et bilde fra ett år tilbake hvor det fantes mye mer positivt enn negativt. 

n6766282628956697330
 Tonje og jeg er rå på gokart.






Dans, dans, dans

Jeg kan nesten ikke tro at det er lørdag, at klokken så vidt har passert elleve og at jeg allerede har gjort mye i dag. Allerede klokka åtte var jeg oppe for å danse. For akkurat en time siden stod jeg foran en gjeng med damer fra Arbeiderpartiets kvinnenettverk i Hedmark (eller noe i den duren) og danset. Jeg ble nemlig spurt om jeg hadde lyst til å opptre for dem og komme med et lite kulturinnslag blant alt det kjedelige møte-snakket de antageligvis driver med. Vi var egentlig to stykker som skulle danse, men på grunn av sykdom ble det kun meg. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle stå foran en forsamling og danse alene, men nå er det altså gjort! Det var i grunnen bare gøy, og ikke nok med det; jeg fikk et gavekort for det også. Litt av en lørdag formiddag, må jeg si. Nå håper jeg bare at jeg klarer å utnytte resten av dagen like godt som hittil, for jeg har en del som må gjøres. Jeg får sparke meg selv i gang, haha.

Hva gjør DU i dag?

dancing






Operasjon Dagsverk!

OD er en fantastisk ting som jeg har blitt utrolig engasjer i og opptatt av de siste ukene. Operasjon Dagsverk er en aksjon for, av og med ungdom som gir ungdom i sør muligheten til utdanning. Hovedprinsippet og poenget med denne aksjonen er at ungdommer i hele Norge gir en av dag av sin utdanning til andre ungdommer i sør. En dag i jobb, altså ett dagsverk for oss, resulterer i en hel utdanning for en annen ungdom i Afrika. Årets prosjekt går til utdanning til funksjonshemmede ungdom i Malawi, Sør-Afrika, Mosambik og Uganda. I disse landene er det 9 av 10 som ikke har muligheten til noen skolegang.Totalt 664 skoler og tusentalls av elever i Norge arbeider i år for at disse ungdommene skal få tilrettelagt undervisning der de bor. Ungdommene blir sett på som ubrukelige, men det handler om at samfunnet må tilrettelegge for at disse også skal få en sjanse til å vise hva de er gode for. I dag blir de gjemt bort og sett på som en skam. Nå har vi en sjanse til å gjøre noe med dette. Operasjon Dagsverk er noe alle burde engasjere seg i!

Som førsteklassing på vgs er OD temmelig nytt for meg i år, men jeg valgte å være med i skolekomiteen for OD. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok det valget. Vi har jobbet med å informere om OD i klassene på skolen, vi har hengt opp plakater overalt, vi har forberedt internasjonal uke,  vi har vært i media og forhåpentligvis har vi engasjert folk. I dag viste vi fram "Bildeserien" som var en rekke bilder satt sammen til en slags film med litt generell informasjon om OD for å gi et innsyn om hva det handler om. Bildeserien var utrolig bra, og det virket som de fleste andre mente det samme. I morgen kommer det en internasjonal ressursperson (IRP) på skolen, og det gleder jeg meg til! En afrikansk dame kommer med tolk for å ha foredrag om seg og sin historie. Det blir nok spennende! En god del av tiden min har gått med til OD, men det er virkelig verdt det. I morgen skal faktisk 2/3 av skoledagen min brukes på dette. 

Har du OD på skolen? Hva synes du om det?

 
cdocumentsandsettingsmuseumnordminedokumenterm




Skolering, møte og DANSING :-)

Noen dager blir lengre enn andre og i dag var en av dem. I stedet for en vanlig skoledag har jeg vært på skolering for elevråd i dag, og jeg synes det var veldig bra. Alltid gøy å møte folk som engasjerer seg, og jeg hadde en bra dag med folk jeg ellers ikke er så veldig mye med. Jeg var så heldig å få skyss til møtet jeg skulle på, slik at jeg slapp å ta bussen. Godt å slippe ettersom jeg bruker to timer på det daglig. Vi var kun fire stk på dansinga i dag, hvilket betydde særbehandling. I alle fall i den betydning av at vi hadde ekstra styrke og teknikk og fikk lære en koreografi vi har siklet etter i snart et halvt år. Uansett hvor sliten jeg ble i bein etter kicks, svimmel etter utallige piruetter og vondt jeg fikk i magen etter styrke så har jeg ikke hatt det så gøy på dansing på lenge. Nå skulle jeg gjerne ha lagt meg rett ut og fått en god natts søvn, men i stedet så venter lesing om Irland, polysakkarider og lyrisk diktning. Hurra for lekser.

bilde 072






Frykt

Har du noen gang hatt veldig lyst til å gjøre noe, men du har ikke turt? Har du følt at dette burde jeg virkelig gjøre, men en ekkel panikklignende følelse inni deg drar deg vekk fra det? Jeg har følt det slikt, og det tror jeg alle andre har gjort også. Alle mennesker har som regel en eller annen form for frykt. Det kan være redselen for høyder, et dyr/insekt eller andre fobier. Det trenger ikke å være frykt for fysiske ting, men også psykiske. Hvordan har det seg slik at vi absolutt skal være så redd for noe? Jeg vet det er mange som ikke har noen fobier og som sier de ikke er redde for noen ting, men innerst inne så vet både de og jeg at det ikke stemmer. Selv har jeg ingen spesielle fobier, men jeg sier ikke at jeg ikke eier redsel for noe som helst likevel. Det nærmeste jeg kan komme en fobi er vel å snakke i telefonen med folk jeg ikke kjenner. Om et ukjent nummer ringer, så unngår jeg så langt det er mulig å svare. Det gjelder ikke bare for ukjente nummer, men også personer jeg kanskje ikke føler meg helt trygg på eller komfortabel med. Folk jeg ikke føler jeg kjenner så godt, rett og slett. Jeg blir usikker og lurer på hva jeg skal gjøre. Som regel ender det med at telefonen blir liggende urørt. Jeg liker absolutt ikke at det er slik, for jeg skulle så gjerne ha tatt telefonen. Det er mange ganger en får tanker hvor en lurer på hva som ville skjedd dersom jeg tok telefonen. Hva ville samtalen ha gått ut på? Var det kanskje noe viktig? Burde jeg ha tatt den? Dette sitter jeg igjen med etterpå, og tenker at neste gang.. Neste gang skal jeg ta den. På grunn av at nummeret mitt står under pappa er det en del ukjente som ringer meg fordi de tror de ringer han, og det gjør at jeg føler det er enda viktigere at jeg svarer. Jeg har heldigvis blitt flinkere. Ring meg, så skal jeg bli enda flinkere.

Har du fobi for noe?

fobii
Meg og to av mine "fiender"




Hadde vi fjerde økt, sa du?

I dag må være en historisk dag. Det skjedde nemlig noe som jeg aldri hadde trodd skulle skje. I alle fall ikke med meg! Nå har det seg altså slik at jeg tok grundig feil. Jeg klarte nemlig å glemme at vi hadde fjerde økt på skolen i dag. Akkurat, GLEMME. Fornøyd og blid satt jeg på bussen og gledet meg til å komme hjem da ei fra klassen min ringte. "Hvor er du?".  Jeg kunne ikke skjønne hvorfor hun spurte om noe sånt, men det tok ikke mange sekundene før hun opplyste meg om at hun fortsatt satt på skolen og hadde samfunnsfag. Jeg fikk helt panikk og følte meg utrolig dum der jeg satt. Det er da ikke likt meg å glemme noe sånt? Jeg som aldri i hele mitt liv noensinne har skulket skolen, klarte å glemme den totalt. Hvordan det er mulig har jeg ikke funnet svaret på selv enda, så ikke spør meg. Kanskje jeg har litt for mye å tenke på for tiden..

722914280161826267662826226536653022881n
Ops, det er kanskje ikke det lureste jeg har gjort..




Flink jente

Etter en uke med øyedråper har jeg blitt skikkelig flink til å dryppe øynene. Nå bruker jeg under et halvt minutt på det i motsetning til tidligere fem. Jeg får dråpene inn i øynene uten å bomme tjue ganger først fordi jeg lukker øynene, og jeg skvetter heller ikke når de treffer. Jeg vet ikke helt hva jeg har fått ut av dette her, men det går vel an å oppsummere det med at øvelse gjør mester. Andre ting jeg har vært god på i dag må ha vært å få gjort lekser, og å stå på bussplassen en halvtime etter at bussen har sluppet meg av for å snakke med bestevenninna mi som jeg ser altfor sjelden.  En siste ting jeg har vært flink til har vært å være hos helsesøster for å sette i gang prosessen med vaksiner. Jeg er enda et skritt nærmere å bli helt ferdig med søknaden min, men jeg må nok være en god del mer flink for at jeg skal få blitt ferdig med den. Jeg kunne ha gjort mer på den nå, men i stedet skal jeg slå av Herr. Dell og heller finne frem pyjamasen min. På helsestasjonen i dag så jeg nemlig en plakat hvor det stod at tenåringer trenger 9 timer søvn. Jeg skal i alle fall gjøre et forsøk på å nærme meg det ni-tallet og komme meg så langt vekk som mulig fra gårsdagens alt for lille sekser.

Hadde dette vært et vanlig mandags-innlegg skulle jeg ha postet "I don't like monday's" av The Boomtown Rats, men jeg har vært så flink til å fokusere på det positive at det skal jeg fortsette med. Derfor poster jeg heller et sjarmerende bilde fra en herlig tid jeg savner.

troll











There's no place like home

Selv om jeg har hatt en knall helg med bare kos og moro hos Tonje, er det likevel godt å komme hjem. Jeg har ryddet, gjort lekser og best av alt: skiftet på senga. Det er få steder jeg sover så godt som på madrassen på gulvet hos Tonje, men nå gleder jeg meg til å legge meg godt ned under dyna og sovne omringet av lukten av nyvasket sengetøy. I morgen venter en time hos helsesøster for å ordne enda mer angående utvekslingsåret, før det bærer av sted på skolen og en ny skoleuke starter. Mandager bruker ikke å høres ut som musikk i mine ører, men jeg skal gjøre et forsøk på å like litt sure toner. Jo mer søvn jeg får, jo lettere blir det! God natt :-)

28920681255898830274
De gale har det godt!




Tonje-weekend is the best weekend!

Etter en skoledag med to økter som bestod av spanskprøve og naturfagforsøk, har jeg tilbragt ettermiddagen og kvelden i det fine, gule huset til Tonje. Det er ikke bare kvelden og ettermiddagen jeg skal være der, men også natten, hele morgendagen og søndag. Jeg skal ha en tipp topp Tonje-weekend og jeg kan ikke si annet enn at det blir bra! Vi skal bare kose oss slik vi bruker å gjøre og ha det så moro som bare det. Når en er så gale som oss er det ikke noe problem å få litt liv i hverdagen. Jeg har bevis!


tam





Den store legedagen!

[Dette skulle egentlig komme i går, men blogg.no ville ikke virke. Poster det likevel i dag, siden jeg føler for å dele det med dere og siden jeg brukte lang tid på å finne på hva jeg skulle skrive i går! Haha]


Jeg sitter her og føler meg i grunnen veldig som Frida i boken Ærlighetsminuttet. Hun har en øyesykdom og må rense, skylle, dryppe og ha salve på øyene sine. Nå er det min tur å ta i bruk øyedråper og øyesalve nesten annenhver time. Riktignok har jeg ingen alvorlig øyesykdom, men en liten betennelse som forhåpentligvis forsvinner av seg selv så fort som mulig. Dette sa i alle fall legen i dag da jeg var der for å ordne papirene til utvekslingsåret. Det var i grunnen ganske mye som skulle sjekkes, men som forventet krysset han bare for av at alt var i orden. Blodtrykket ble målt, jeg tok en blodprøve og jeg skal til helsesøster neste uke for å ordne med vaksiner og det som hører til, ellers var alt greit. Legen mente at de i USA var veldig firkantet og at det var mye unødvendig informasjon de skulle ha. "Dette er verre enn når en skal søke asyl til Norge!" utbrøt han mens han lurte på hva han skulle gjøre. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å sprute ut i latter sammen med pappa så fort han var ute av døren. Maken til vimsete og artig lege har jeg aldri sett!

 

Nå er det ikke så altfor mange minuttene siden Grey's Anatomy sluttet, og der var det enda mer legesnakk. Jeg kommer antageligvis til å drømme om hvite frakker, plaster og medisiner etter en slik dag. Men før jeg setter i gang med det er jeg nødt til å forberede meg til norsk skriveøkt i morgen hvor vi skal tolke en tekst (dvs at jeg bare skal lese en novelle). Deretter følger foredrag, dansing og møte. Dansing blir gøy, for nå er det en måned siden forrige gang. Jeg håper bare jeg ikke er fullt så øm i armen som jeg er nå på grunn av blodprøven.. Når jeg tenker meg om så spiller det egentlig ikke så stor rolle, for danse skal jeg uansett!

 

greysanatomyseason4wallpaper
Leger er kule! I alle fall de jeg har møtt på i dag :-)

 




It's October again, leaves are falling down..

Kulen på øyet mitt vokser, mens jeg fryder meg litt over at høsten er her. I morgen skal jeg til legen for å sjekke det samtidig som jeg skal få alle lege-papirer angående utvekslingsåret mitt i orden.

kuuul
Au..

En annen ting jeg liker er at jeg kan kose meg med høstsanger som denne fra tv-serien One Tree Hill. Jeg driver og lærer meg den på piano, så vet dere det!




Det snør, det snør, tiddelibom!

Det gjorde i alle fall det. Jeg våknet til en melding lignende overskriften min, og da jeg kikket ut av vinduet lå det et tynt, lite lag med snø på bakken. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller gråte, for jeg er ikke helt sikker på om jeg har lyst på snø. Det er kanskje en smule for tidlig? Sist jeg sjekket var vi i midten av oktober og ikke i adventstiden. Selv om det faktisk kan virke slik på temperaturen. Jeg synes i alle fall det er altfor kaldt, og da jeg våknet til 15 grader inne var det bare å sprette opp for å fyre. Jeg vil ha det godt og varmt. Snøen skulle vært varm!

091011102304

Vil du at snøen skal komme så tidlig som mulig?



Jeg har overgått meg selv!

I høstferien har jeg vært altfor mye B-menneske i forhold til det jeg burde. I dag derimot var jeg oppe allerede klokka ni. Jeg skulle gjerne ha sagt at det var frivillig, men det var det dessverre ikke. Joda, det var jeg som satte på vekkerklokka, men ikke uten grunn. Jeg ble nemlig spurt om jeg kunne jobbe litt og ta en omvisning på museet i dag. Så nå har jeg vært hjemme i to timer etter å ha guidet åtte veldig hyggelige personer på museet. Jeg skjønner egentlig ikke at jeg får betalt for å være sammen med koselig mennesker som er så interessert i både meg og det jeg har å si, og i dagens tilfelle; som kjører meg hjem. Jeg som trodde at det var jeg som skulle gi gjestene service..

Jeg hadde egentlig ingen planer for dagen, men siden jeg er så godt i gang med å være flink jente har jeg tenkt til å gjøre mer på søknaden til USA. For noen få øyeblikk siden var jeg ute i det nydelige høstværet og tok bilder. Det var iskaldt i dag tidlig, men nå som sola er fremme og himmelen er blå er det ikke annet enn fint. Det ble dessverre ikke så mange bilder, ettersom jeg fant ut at minnet på kameraet var fullt, men her er i alle fall noen.


dsc0521


dsc0524


dsc0519






Gjett hva jeg fikk levert på døra!?

rose

Det stemmer. Denne nydelige rosen ble levert på døra til meg nå i kveld. Historien om hvorfor er lang, men jeg kan si at det hele i grunnen var en spøk. Etter en artig samtale med to stykker på facebook sa jeg at jeg fortjente en premie, og da det ble snakk om blomster levert på døra, smilte jeg av det hele. Jeg hadde helt ærlig aldri trodd at de skulle ta det seriøst, men der tok jeg veldig feil. Rose og kort fikk jeg, og koselig var det. Takk Marianne og Andreas!

Rosen står nå fint plassert i en vase på rommet mitt og kortet skal få den fineste plassen på veggen. Jeg sitter godt under dyna i en ordentlig god seng og har selskap av to søte puser. På tv'n er det straks tid for Senkveld og da blir det fram med sjokolade og annet nam. Jeg merker at jeg liker fredager bedre og bedre for hver gang de kommer!



Jeg har øvelseskjørt!

I går var faktisk den store dagen hvor jeg øvelseskjørte for aller første gang. I bilen hadde jeg med meg kusina mi og en skravlete lillesøster godt plassert i baksetet. Vi var altså tre da vi startet, og utrolig nok var vi tre da vi var ferdige også. Bilen kom også helskinnet fra det hele. Mer fornøyd enn det kan jeg jo ikke få blitt. Det var ikke akkurat lange kjøreturen, men jeg er stolt av de 500 meterne jeg la bak meg og det faktum at jeg var oppe i andre gir gjør meg ikke mindre blid (selv om jeg ikke skjønner heelt hva det vil si..). Jeg må si jeg synes det var morsomt å endelig ha prøvd det. Jeg som har gruet meg uendelig mye, nå er det heldigvis overstått. Antageligvis er jeg en god del nervøs neste gang jeg setter meg bak rattet, men forhåpentligvis forsvinner en liten bit av nervøsiteten og skjelvingen i bena. Bena mine var helt gele etter den lille kjøreturen. Jeg syns likevel det gikk bra og gleder meg til å prøve mer! Det eneste jeg synes er teit, er at det er tre pedaler mens vi kun har to bein.. 

l

Nå er jeg bare sur og lei for at pappa er på elgjakt, så jeg ikke får øvelseskjørt noe mer. Tonje sender meg den ene meldingen etter den andre om at hun kjører og da dukker det lille grønne monsteret Herr. Misunnelig opp. Han sitter ved siden av meg i sofaen nå, men jeg skal prøve å ignorere han mens jeg ser på en episode av One Tree Hill. ..og ikke bare ser på, men ser på MED sti/steg (?) på øyet. Au! 

sti på øyet

Jeg vet at dere (med litt godvilje) klarer å se at det høyre øyelokket er litt rødt og hovent. 
..ja, jeg vil at dere skal synes synd på meg her jeg sitter med øyesalve.






Innekos i høstkulda

Etter å ha våknet redd og skremt av fottrinn på kjøkkenet, var jeg oppe allerede klokken ni i dag og spiste frokost sammen med fottrinnenes eier; nemlig en rørlegger som fikser ting og tang hjemme hos oss. Selv om det var veldig uventet å høre noen på kjøkkenet da jeg våknet i dag, ettersom pappa var på elgjakt og lillesøsteren min var på besøk, var det i grunnen koselig å sitte der med en svensk rørlegger som snakket så merkelig at jeg forstod under 1/3 av alt han sa. Jeg forlot huset i svenskens hender og tok bussen til et av de koseligste husene jeg vet om. Det er nemlig mitt andre hjem og huset til tante og onkel. Nå sitter jeg godt plassert foran dataen etter en kjempegod tikka masala middag, mens tante slapper av på sofaen og lillesøstra mi leker med barbie. Vi skal snart ta turen bort til kusina mi og kjæresten hennes (som også snakker merkelig svensk, forresten) og ha en ordentlig kosekveld. Det blir spill, godteri, prat og kos. Jeg gleder meg! Jeg har ikke gjort mye annet enn å kose meg i dag, så dette blir en ordentlig slappe av dag, og godt er det. Nå som været er grått, surt og trist er det ingen som kan klage på at jeg bare sitter inne heller.. Jeg håper likevel at det er bedre vær i vente, men hva kan en vel forvente av høstens oktobervær? I kveld skal jeg dog ikke bry meg så mye om det som er utenfor vinduet, men heller fokusere på alt det koselige som venter innendørs og de folkene jeg er glad i.




Ett skritt nærmere USA

For noen dager siden fikk jeg en mail fra Explorius hvor det stod at jeg kom til å få en mail fra SMG (Student Management Group) med brukernavn og passord for å kunne begynne søknadsprosessen. Jeg har så vidt vært inne og sett litt, og det er en god del som skal fylles ut. Det verste er ikke at det er mye som skal skrives, men at det skal være ferdig innen to uker. På disse to ukene skal jeg i tillegg ha vært hos legen, begynt med vaksinering, ha snakket med lærere og ha fått noe de har skrevet. Ettersom jeg har høstferie nå, forsinker det på en måte hele prosessen med en uke. Jeg har med andre ord ikke all verdens av tid på meg. Derfor har jeg nå tenkt til å lese grundig gjennom alt som er og sette meg ordentlig inn i det, slik at jeg kan fylle ut så mye som mulig i løpet av høstferien. 

Med tanke på at jeg ikke har noen andre konkrete planer for ferien, og ingenting annet som forstyrrer meg akkurat nå (bortsett fra to elektrikere som sliter med å få bært ned noe utstyr i kjelleren) er det jo en fin tid å starte. Dette blir i grunnen ganske spennende! Ønsk meg lykke til! 


usaflagguniteds217263b








Sweet sixteen

Nå er det berømte seks-tallet på plass bak ett-tallet, og jeg har plutselig lov til mye mer. Visste du for eksempel at en har lov til å gifte seg når en har fylt 16? Eller at en kan hoppe i fallskjerm? Jeg kommer neppe til å gjøre noen av delene med det første, men en ting jeg vil er å øvelseskjøre! Selv om det pirrer en del i magen bare jeg tenker på det, så er jeg nesten nødt til å prøve.. 

I går hadde jeg en veldig bra dag! Våknet og fikk kakao, sjokolade og gaver på senga. Latet meg med Tonje hele dagen før vi ordnet i stand til jentekveld og bursdagfeiring. Det var koselig med besøk og jeg hadde det supert hele kvelden! Takk for alle de fine gavene og all moroa! Dere er gull verdt, jenter :-) Noen bilder fra gårdagen/kvelden/natta sier mer enn de 154 ord jeg nå har skrevet.

img2474


img2475

img2489

img2494

img2504

img2507

img2516

img2525

img2605

img2611




Fredagskveld, høstferie og snart bursdag!

Mitt siste innlegg som 15-åring er i ferd med å skrives mens tv'n står på Senkveld og Tonje sitter ved siden av meg i senga. Jeg er overlykkelig fordi et av de mest underholdende programmene står på, mens jeg tror Tonje ikke er fullt like fornøyd. Senkveld er kanskje ikke hennes yndlingsprogram, for å si det sånn. Hun påstår hun ikke skjønner humoren, men jeg skimter noen smil nå og da.. På speildøra foran meg er det tegnet et stort hjerte med en søt gratulasjon, og slik jeg ser det nå kan ikke mye få blitt bedre. Jeg koser meg og gleder meg til feiring med jentekveld i morra. Høstferien er med andre ord i full gang, og gjett om den skal nytes!

God høstferie! (..til dere som har)


amt
Tonje og meg i høstferien i fjor.





Trafikk

De to siste ukene er dette et tema som har gått igjen. Og det mest på grunn av at jeg har deltatt på trafikalt grunnkurs. Fire kvelder på rundt tre timer har jeg sittet og lært om skilt, trafikkregler og førstehjelp. Det ble litt kjedelig til tider, men timene med førstehjelp i går var bare spennende. Alt fra det vi hadde teoretisk til vi prøvde det ut praktisk ute med en demonstrert ulykke. Nå gjelder det bare å huske alt vi har gått gjennom. Nå er jeg i alle fall ferdig med trafikalt grunnkurs, og krysser fingrene for at beviset kommer i posten så fort som mulig. Det passer meg utmerket godt å fullføre grunnkurset nå, ettersom jeg fyller 16 på lørdag. 

I dag har også trafikk stått på planen min, om jeg kan si det på den måten. Det var i grunnen temmelig uplanlagt, men enten jeg ville det eller ei så stod vi i bilkø i nesten en time. Fra Øvrebyen vgs og ned til Kongsvinger stasjon er det under to km, og søker du på gule sider står det at det tar 2 min å kjøre den strekningen. Nå bør de legge til at det tar 43 minutter lengre tid om en kjører i rushtrafikken. Tregere busstur og lengre kø har jeg aldri sett maken til.

For å dra ut dette innlegget litt og snakke om noe helt annet, må jeg gratulere kusina mi for sosionom utdannelsen. Hun er herved sosionom-kusine Bine! ..til og med den beste sosionom-kusine Bine! GRATULERER! :-)


k





Les mer i arkivet » Juli 2017 » November 2016 » Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits