hits

Jeg lever en drm

Det er vanskelig beskrive opplevelsene jeg fr gjennom det vre journalistikkstudent, fordi p mange mter er det helt surrealistisk. For mange er det sevflgelig oppleveser som sikkert ikke har noen som helst betydning, men det gir meg s utrolig mye. Jeg skal ikke lyve og si at jeg ikke kikker en ekstra gang bort p bde b- og c-kjendiser. Innimellom, eller egentlig hver gang, blir jeg ogs litt starstruck. Det skal rett og slett ikke s mye til. Som journalist mter en ofte profilerte mennesker, og det har jeg ftt erfart den siste uka. Jeg blir som sagt litt starstruck, og prver holde meg unna det skryte, men for meg er dette alts relativt store yeblikk.

Forrige uke lagde gruppa mi en radioreportasje p FN-dagen og barnetoget fra Slottsplassen til Nationaltheatret. Vi visste at Kronprins Haakon skulle holde en tale for barna, og da vi fikk lov til komme inn i salen for hre p, var vi overlykkelige. Vi ble behandlet som ordentlig presse, og jeg flte meg i grunnen ganske viktig der jeg stod. Da talen var ferdig og forestillingen barna skulle se var i gang, ble vi stille geleidet ut av salen. Der var jeg sikker p at vrt lille yeblikk som pressefolk og ikke bare journalistikkstudenter fra HiOA var over, men der tok jeg feil. Beskjeden om at Kronprinsen skulle komme ut hvert yeblikk slik at vi kunne stille noen sprsml, ga oss hakeslipp alle sammen. NRK fikk selvflgelig snakke frst, og brukte vr tid til stille sprsml, men vi var likevel fornyde. Vi kunne g hjem med et opptak av Kronprinsen utenom talen. For oss var dette stort.

Jeg opplevde det ikke bare som stort fordi det var Kronprinsen som stod foran oss (selv om jeg har ftt ryktet p meg for vre stupforelsket i han), men ogs fordi jeg flte meg viktig. Jeg var ikke bare en stor fan som var begeistret for se et kjent fjes, men jeg var der p jobb. Jeg var der for sanse, observere og formidle; tre stikkord mine kjre medstudenter p journalistutdanningen garantert kjenner igjen.

Vi holder alts p med radio en periode n, og dermed var jeg en av fire som i dag fikk beske Nitimen p NRK P1. Det var spennende observere hvordan en sending foregr, og f hilse p de som driver med dette daglig. De er s rutinerte og flinke, at de blir forbilder for meg av den grunn, og ikke ndvendigvis bare fordi jeg kjenner igjen fjeset, stemmen eller navnet. Dagens gjester i Nitimen hadde ogs kjente fjes, stemmer og navn. Vi fikk hilse p Jan Fredrik Karlsen, og smprate litt med Madcon. I bunn og grunn var det vel Yosef vi snakket med, mens Tshawe lekte litt diva. Det som var interessant med dette mtet, var at nok en gang ble det interessant av andre grunner enn at vi, s og si normale, vanlige studenter, mtte profilerte talentfulle artister. Yosef lrte nok mer av oss, enn det vi gjorde av ham.

Med disse nylige opplevelsene i minnet, fler jeg alts at jeg lever en drm. Rett og slett fordi jeg holder p med akkurat det jeg har lyst til. Jeg mter interessante mennesker, og jeg hper at for mange er ogs jeg et interessant menneske. Jeg har lyst til bruke utdanningen min til formidle mer enn forsiden alle har sett fr og kjenner til. Det er s mye bak, som er minst like spennende vise frem.




Lykken er lage en snengel

Jeg regner med at stort sett hele Norges befolkning snakker om sn n. Eller s kommer de til gjre det i lpet av morgendagen, s fort de ser det hvite teppet som har lagt seg ute. I alle fall her p stlandet. Normalt ville jeg nok ha sagt akkurat som de aller fleste andre, og ppekt at vi fortsatt er i oktober; dette er altfor tidlig for sn. Men n er jeg ikke som alle andre, og gleder meg faktisk over flakene som daler ned utenfor vinduet. Samboeren min aka bestevenninnen min s plutselig at det sndde ute, og som to femringer p juleaften lp vi bort til vinduet for kikke ordentlig ut. Jeg mtte faktisk pne vinduet og stikke hnda ut, bare for kjenne snen smelte i hnden min. Egentlig hadde jeg mest lyst til lpe ut og lage spor i snen og snengler, og et blikk bort p bestevenninnen min sa at hun tenkte akkurat det samme. Vi begynte mimre om alt vi gjorde i snen da vi var sm, og et lite yeblikk nsket jeg at tiden ble skrudd ti r tilbake. Tilbake til da lykken var lage en snengel.

Men n da jeg satte meg ned med pc-en inns jeg at jeg ikke trenger skru tiden tilbake. Jeg kjente i grunnen den samme lykken jeg flte som niring, bare ved se snen legge seg ute. Jeg opplever en vinter i storbyen for frste gang, og jeg gleder meg til se hvordan det er. Ja, jeg vet at det ikke blir noen vakrere vinter enn den hjemme p Finnskogen, men jeg er pen for vinteren her. Jeg gleder meg s mye til jul, at jeg ogs gleder meg til vi fr et ordentlig sndekke. Julelys overalt, juletrr, stearinlys, klementiner og nisseluer. Da jeg var en tur hjemom hos pappa i helga, tok jeg faktisk med meg min "ugly christmas sweater" fra utvekslingsret i USA. S mye gleder jeg meg til jul.

Jeg har mye jeg gleder meg til, men jeg har ogs mye glede meg over. Studiene gr bedre enn jeg kunne drmt om, og jeg fler virkelig at jeg har funnet noe for meg. Jeg har en fantastisk vennegjeng p skolen, som jeg ikke kunne hatt det morsommere med. g akkurat den studieretningen som passer for meg, har gjort at jeg ogs har funnet de menneskene som ogs passer for meg. Vi er s like p s mange mter, og det gjr at vi trives s godt sammen. Jeg hper i alle fall jeg ikke kun snakker for meg selv her. Jeg vet jo at jeg i alle fall har en tendens til snakke om meg selv..

Uansett s er poenget mitt at til og med litt sn gjr meg glad for tiden. Det skal ikke mer til, fordi jeg i utgangspunket kan glede meg over alt.

Magisk utenfor vinduet mitt.




Sukk.

Jeg hadde skrevet tidenes muntreste innlegg, men klarte selvflgelig trykke noe feil og slette det. Siden klokka snart er to p natta og det suser i rene mine, orker jeg ikke skrive alt p nytt. Derfor oppsummerer jeg innlegget for dere:

- Jeg har hatt verdens fineste dag, med daffing og TV meg kjresten fr vi gikk ut for spise og p konsert med Oslo Ess. Fantastisk.
- Jeg blir mer forelska for hver dag som gr.
- Jeg har hatt bursdag og feiret mine 19 r hjemme p tradisjonelt vis. Fikk med meg en harrytur til Sverige og hjemmelagd sushi i tillegg. Har ogs visstnok bursdag samme dag som Labbetuss, s vet dere det.
- Jeg er og blir lykkelig.

Bloggen er en gjk som slettet det fine innlegget mitt. God natt.




Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drmmer meg bort. Journalistikkstudent p utveksling i DUBLIN hsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com