Anne Matte nok en gang

Siste innspurt før juleferie om en uke kjennes på hele kroppen. Etter siste runde med medierulleringer de to forrige ukene, fikk vi prøvd oss som nettjournalister og vi produserte vår egen avis helt fra bunnen av. Det vil si at alt av layout og design var en del av prosessen, noe som var kjempespennende. Journalistikkutdanningen har vært så mye mer enn jeg har forestilt meg, og jeg har blitt så positivt overrasket. Men uansett hvor gøy det er, skal det selvfølgelig bli godt med juleferie. Vi har en siste innlevering mandag neste uke, men den blir dessverre ikke veldig prioritert fra min side.

Jeg skal nemlig endelig bli ferdig med videregående og ta den matteeksamen jeg aldri fikk tatt i vår på grunn av sykdom. Jeg fikk jo en allergisk reaksjon i øyene dagen før eksamen, slik at jeg ikke hadde noen sjanse til å fullføre. Utrolig kjipt, men jeg kom jo heldigvis inn på høgskolen, med betingelsen om at jeg måtte ta opp eksamen til høsten. I utgangspunktet skulle trekkingen av fag skje på nytt, og jeg kunne ha kommet opp i engelsk. Det ville ha vært lykke, men så heldig var jeg selvfølgelig ikke. Nok en gang falt det på matte, og jeg skal opp i min fjerde matteeksamen. Hurra. Fredag er datoen, noe som betyr at denne uka bare har gått i plusser og minus, potenser og logaritmer, funksjoner og grafer. Jeg føler ikke at jeg har kontroll på så mye som halvparten, for hvor mye husker man et halvt år etter en trodde en var ferdig med matte for godt? Heldigvis har ikke karakteren så mye å si, så lenge jeg består. Dersom jeg skulle stryke, ryker studieplassen på journalistikken og stipendet. Det kan virkelig ikke skje. 

Det er så mange rundt meg som gir meg klapp på skulderen og sier at det kommer til å gå bra. Dette kommer du til å greie fordi vi vet du er så flink, hører jeg stadig vekk. Det er kjempekoselig å få høre sånt av mennesker jeg ikke har kjent i mer enn tre måneder. Uansett hvordan det måtte gå på eksamen, så vet jeg i alle fall at jeg oppfattes som ei ordentlig jente, noe som gleder et hjerte langt mer enn en toppkarakter i matte (selv om det også hadde vært veldig fint selvfølgelig). 

Nå venter litt søvn, før klokka ringer og jeg skal ha mer kvalitetstid med matteboka! 

 

Fant et bilde fra jeg leste til matteeksamen på ungdomsskolen.
Riktignok 3 1/2 år siden, men kunne like gjerne vært tatt i dag...





Senkede skuldre

Lørdagskveld som fotballfrue var veldig hyggelig. Jeg var stolt over å sitte side om side med kjæresten min, og det var moro å få være en del av hans verden. Det ble en livlig kveld, og da jeg til og med fikk svingt meg litt på dansegulvet, så jeg ikke hvordan det kunne bli bedre. Det ble med andre ord en veldig vellykket helg, og da jeg i tillegg fikk skrevet ferdig og levert oppgaven min i går, kjente jeg en stor lettelse.

Da jeg våknet i dag vurderte jeg å sette på meg supermanndrakta, på grunn av en obligatorisk språktest, som jeg har gruet meg til lenge. Men takket være timer med pugging og terping på setningsanalyser, symmetriregler og annen grammatikk i går kveld, fant jeg ut at jeg skulle klare meg med to omega-3-kapsler og litt D-vitamin. Heldigvis viste det seg at jeg kunne gjennomføre prøven relativt forberedt. Du kan tro jeg pustet godt ut da jeg uten tvil hadde bestått. 

Dermed har jeg nå en langt mindre stressende uke foran meg, og jeg skal prøve å utnytte det så godt som mulig. Det første punktet på listen min er å få nok søvn, slik at jeg kan møte uthvilt til en lang dag med intervjuteknikk i morgen, før det bærer av sted på jobb. 

Nå skal det soves godt!

 

 Fine på fotballfest 








Skjerp deg, Anne Marit

Jeg sitter og skriver på en oppgave som skal leveres mandag morgen. Med tanke på at jeg skal være med kjæresten på fotballfest i kveld, burde jeg bli ferdig med oppgaven i løpet av dagen. Jeg har brukt uendelig lang tid på å komme i gang, og synes det er ganske så utfordrende. Hodet mitt føles nesten tomt, og jeg har kanskje litt skrivesperre. Det er nok aller mest mentalt, ettersom jeg har gruet meg til å skrive denne oppgaven lenge. 

Heldigvis har jeg luftet oppgaven og problemstillingen for familien, og dermed fått noen gode innspill. Likevel sitter jeg nå her på besøk hos tante og onkel, og klager over alt jeg har igjen å føre ned på papiret (eller på skjermen, for å være helt korrekt). Idet jeg nok en gang sukket oppgitt over det halvtomme arket, sa onkel at jeg var heldig som hadde lekser. "Du slepper å ærbe som einn hund hør dag", og joda, han har vel rett. Nok en kommentar fra onkel fikk meg til å innse at jeg bare er nødt til å bite tennene sammen og skrive til jeg blir ferdig. 

"Skal du bli journalist, kan du vel ikke klage over å måtte skrive. Da kan du bli byråkrat i stedet. Sortere papir, kan du gjøre!" Og selv om onkel alltid har vært en liten tøysekopp, er han så alvorlig da han tuller, at jeg alltid må tenke i noen sekunder før jeg skjønner at han bare tuller med meg. Denne gangen tror jeg likevel det ligger noe i det han sier. Dermed er dette siste gang jeg klager over oppgaven min, og nå skal jeg ikke la meg forstyrre av noe som helst - bortsett fra mat, jeg er altfor svak for mat - før jeg er ferdig med oppgaven.

Da kan jeg jo leke fotballfrue i kveld med uendelig god samvittighet!
 

 Oppgaveteksten..








Les mer i arkivet » Juli 2017 » November 2016 » Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits