hits

Anne Matte nok en gang

Siste innspurt fr juleferie om en uke kjennes p hele kroppen. Etter siste runde med medierulleringer de to forrige ukene, fikk vi prvd oss som nettjournalister og vi produserte vr egen avis helt fra bunnen av. Det vil si at alt av layout og design var en del av prosessen, noe som var kjempespennende. Journalistikkutdanningen har vrt s mye mer enn jeg har forestilt meg, og jeg har blitt s positivt overrasket. Men uansett hvor gy det er, skal det selvflgelig bli godt med juleferie. Vi har en siste innlevering mandag neste uke, men den blir dessverre ikke veldig prioritert fra min side.

Jeg skal nemlig endelig bli ferdig med videregende og ta den matteeksamen jeg aldri fikk tatt i vr p grunn av sykdom. Jeg fikk jo en allergisk reaksjon i yene dagen fr eksamen, slik at jeg ikke hadde noen sjanse til fullfre. Utrolig kjipt, men jeg kom jo heldigvis inn p hgskolen, med betingelsen om at jeg mtte ta opp eksamen til hsten. I utgangspunktet skulle trekkingen av fag skje p nytt, og jeg kunne ha kommet opp i engelsk. Det ville ha vrt lykke, men s heldig var jeg selvflgelig ikke. Nok en gang falt det p matte, og jeg skal opp i min fjerde matteeksamen. Hurra. Fredag er datoen, noe som betyr at denne uka bare har gtt i plusser og minus, potenser og logaritmer, funksjoner og grafer. Jeg fler ikke at jeg har kontroll p s mye som halvparten, for hvor mye husker man et halvt r etter en trodde en var ferdig med matte for godt? Heldigvis har ikke karakteren s mye si, s lenge jeg bestr. Dersom jeg skulle stryke, ryker studieplassen p journalistikken og stipendet. Det kan virkelig ikke skje.

Det er s mange rundt meg som gir meg klapp p skulderen og sier at det kommer til g bra. Dette kommer du til greie fordi vi vet du er s flink, hrer jeg stadig vekk. Det er kjempekoselig f hre snt av mennesker jeg ikke har kjent i mer enn tre mneder. Uansett hvordan det mtte g p eksamen, s vet jeg i alle fall at jeg oppfattes som ei ordentlig jente, noe som gleder et hjerte langt mer enn en toppkarakter i matte (selv om det ogs hadde vrt veldig fint selvflgelig).

N venter litt svn, fr klokka ringer og jeg skal ha mer kvalitetstid med matteboka!

Fant et bilde fra jeg leste til matteeksamen p ungdomsskolen.
Riktignok 3 1/2 r siden, men kunne like gjerne vrt tatt i dag...


Senkede skuldre

Lrdagskveld som fotballfrue var veldig hyggelig. Jeg var stolt over sitte side om side med kjresten min, og det var moro f vre en del av hans verden. Det ble en livlig kveld, og da jeg til og med fikk svingt meg litt p dansegulvet, s jeg ikke hvordan det kunne bli bedre. Det ble med andre ord en veldig vellykket helg, og da jeg i tillegg fikk skrevet ferdig og levert oppgaven min i gr, kjente jeg en stor lettelse.

Da jeg vknet i dag vurderte jeg sette p meg supermanndrakta, p grunn av en obligatorisk sprktest, som jeg har gruet meg til lenge. Men takket vre timer med pugging og terping p setningsanalyser, symmetriregler og annen grammatikk i gr kveld, fant jeg ut at jeg skulle klare meg med to omega-3-kapsler og litt D-vitamin. Heldigvis viste det seg at jeg kunne gjennomfre prven relativt forberedt. Du kan tro jeg pustet godt ut da jeg uten tvil hadde besttt.

Dermed har jeg n en langt mindre stressende uke foran meg, og jeg skal prve utnytte det s godt som mulig. Det frste punktet p listen min er f nok svn, slik at jeg kan mte uthvilt til en lang dag med intervjuteknikk i morgen, fr det brer av sted p jobb.

N skal det soves godt!

Fine p fotballfest





Skjerp deg, Anne Marit

Jeg sitter og skriver p en oppgave som skal leveres mandag morgen. Med tanke p at jeg skal vre med kjresten p fotballfest i kveld, burde jeg bli ferdig med oppgaven i lpet av dagen. Jeg har brukt uendelig lang tid p komme i gang, og synes det er ganske s utfordrende. Hodet mitt fles nesten tomt, og jeg har kanskje litt skrivesperre. Det er nok aller mest mentalt, ettersom jeg har gruet meg til skrive denne oppgaven lenge.

Heldigvis har jeg luftet oppgaven og problemstillingen for familien, og dermed ftt noen gode innspill. Likevel sitter jeg n her p besk hos tante og onkel, og klager over alt jeg har igjen fre ned p papiret (eller p skjermen, for vre helt korrekt). Idet jeg nok en gang sukket oppgitt over det halvtomme arket, sa onkel at jeg var heldig som hadde lekser. "Du slepper rbe som einn hund hr dag", og joda, han har vel rett. Nok en kommentar fra onkel fikk meg til innse at jeg bare er ndt til bite tennene sammen og skrive til jeg blir ferdig.

"Skal du bli journalist, kan du vel ikke klage over mtte skrive. Da kan du bli byrkrat i stedet. Sortere papir, kan du gjre!" Og selv om onkel alltid har vrt en liten tysekopp, er han s alvorlig da han tuller, at jeg alltid m tenke i noen sekunder fr jeg skjnner at han bare tuller med meg. Denne gangen tror jeg likevel det ligger noe i det han sier. Dermed er dette siste gang jeg klager over oppgaven min, og n skal jeg ikke la meg forstyrre av noe som helst - bortsett fra mat, jeg er altfor svak for mat - fr jeg er ferdig med oppgaven.

Da kan jeg jo leke fotballfrue i kveld med uendelig god samvittighet!

Oppgaveteksten..





Les mer i arkivet Juli 2017 November 2016 Oktober 2016