Nyttår i Svingen

At årets julekalender på barne-tv var "Jul i Svingen" etter tv-serien "Linus i Svingen" har antagelig de fleste fått med seg. Julekalenderen slutter jo på julaften, men akkurat nå så syns jeg at den kunne ha fortsatt til litt over nyttår. Jeg sitter nemlig i et koselig hus i akkurat Svingen. Hele Norge kunne jo ha fulgt nyttårsfeiringa i dette brun-røde (eller bron-raude som de sier her oppe) huset som snart blir fylt av folk. Waldorfsalaten står klar på kjøkkenbenken og kalkunen er akkurat tatt ut av ovnen. I gangen står det raketter og det som finnes av hunkjønn her stresser rundt med å få alt i orden. Jeg burde forsåvidt snart hoppe i kjolen og ordne meg litt jeg også, slik at jeg er klar til de siste kommer. Mannfolka sitter for øvrig foran en pc-skjerm og ser på noe Jackass-lignende. Javisst er det forskjell på folk her i Gudbrandsdalen også! Neida, så ille er det nok ikke. Jeg er heller ikke rette personen til å uttale meg om det, ettersom jeg sitter her foran en pc-skjerm selv. Kanskje jeg skal vurdere å tilbringe de siste timene av 2009 med noe annet enn blogging..

Finstasen skal på og jeg skal gi en siste hjelpende hånd på kjøkkenet før det braker løs med deilig middag i selskap av veldig koselig folk. Dette blir nok en fin avslutning på året og en bra start på det nye. 2010, here I come :-)


fra nyttårsaften i fjor, som antageligvis foregikk roligere enn årets kommer til å gjøre



15 år..

Det er i grunnen veldig rart å sitte her nå og vite at hele 15 år har gått. At det er så lenge siden en hendelse som har påvirket livet mitt til de grader det er mulig, er ganske merkelig. Jeg husker det ikke, men det gjør meg ikke mindre bevisst på at det har skjedd. I dag er det 15 år siden mamma forlot denne verden. Det er når jeg tenker over det at jeg skjønner at 15 år faktisk er ganske mye. Tenk hvor langt jeg har kommet på de årene, hvor mye jeg har forandret meg, hva som har skjedd. Jeg finner det veldig merkelig å sitte her vitende om at hadde det ikke skjedd, ville jeg ha befunnet meg et helt annet sted enn jeg er nå. Det som gjør alt enda mer merkelig, er at jeg ikke kan si at jeg ville ha vært et annet sted akkurat nå. Jeg sier ikke at jeg er glad det skjedde, men jeg kan si at jeg ikke vil være foruten det som har skjedd i årene etterpå. Her jeg sitter nå er jeg omringet av koselige og hyggelige folk som jeg trives veldig godt sammen med.

Jula hittil har vært veldig bra, og jeg har hatt det topp med folk jeg er glad i. Likevel så klarer jeg ikke å gi slipp på tanken om hvordan det ville ha vært dersom mamma fortsatt hadde vært med oss. Jeg ville hatt en helt annen familie, helt andre opplevelser, andre minner. Dette er et dilemma som sniker på meg innimellom, og spesielt denne dagen i året. Det bruker å være en tung dag, men jeg er glad jeg har vært her i Skjåk og hatt folk rundt meg hele tiden for det hjelper veldig. Pappa og jeg tente lys på grava i går før vi dro, og det brenner sannsynligvis enda. Det gjør at jeg klarer å leve videre med et smil om munnen til tross for hvor vondt det er. Lys er jo et symbol for håp, og ved å tenne lys sier vi at vi fortsatt har håp. Ikke om at menneskene vi har mistet skal komme tilbake til oss, men at vi skal kunne fortsette uten dem fysisk tilstede.    




Oppdatering av jula så langt :-)

Ettersom det er jul og tid for kos har jeg valgt å tilbringe mer tid med familien enn foran pc-skjermen. Det resulterer i få blogginnlegg, men det får dere tåle. Siden sist så har jeg gjort litt forskjellig.

På julaften pakket vi alle julegavene i bilen og satte av sted til tante og onkel.

Der spiste vi en deilig og tradisjonell julemiddag og koste oss..

..før det ble tid for gaveåpningen (som tok sin tid..)


3. juledag var det tid for juletrefest, og etter det var det å kle på seg som bare det..

..for å gå ut i kulda og stå på brett med lillesøster.

Det var første gang hun hadde et snowboard på beina, så å starte med å 
kjøre ned innkjørselen var ingen dårlig idé. Hun var forresten kjempeflink!


Ellers har dagene gått til å late seg foran tv'n med tradisjonelle julefilmer, spise julegodt og julekaker, spille spill med familien, drikke gløgg og kose seg gløgg (?) ihjel. I alle fall nesten! Nå er det allerede 5. juledag og snart bærer det av sted til Gudbrandsdalen, nærmere bestemt Skjåk, hvor resten av romjula og nyttårsaften skal feires. Jeg skal huke tak i en data og skrive litt så dere har koll på hva jeg holder på med! 



GOD JUL!

Huset er skinnende rent og lukten av grønnsåpe blander seg med lukten av alt som har med jul å gjøre. I rommet ved siden av meg sover både lillesøster og storesøster, for endelig er alle samlet til juleferingen. Treet er pyntet og gavene er på plass under, og fyller stua med granbarlukt, julegardiner og juleduker finnes i alle rom, nisser og annen pynt gjør det koselig og får meg til å glede meg enda mer til ukene vi har i vente. I morra skal jeg åpne den aller siste luken i kalenderen (ja, jeg må jo ha sjokoladekalender så lenge jeg kan!), gå rundt i pysjen helt til finstasen skal på, vedlikeholde jule-tv-tradisjonene ved å se på "Tre nøtter til Askepott" og Disney tegnefilmer, gå i kirka og feire kvelden på Hokåsen med familien. Jeg må si jeg gleder meg til morradagen. Men først skal det soves litt, og det tror jeg ikke blir noe problem så trøtt som jeg er nå. 

GOD JUL ALLE SAMMEN ♥ 

blir google-bilder ettersom jeg ikke finner igjen kameraet mitt..



Dagen før dagen før dopparedagen!

Det blir ikke ordentlig jul før pappa har stilt spørsmålet "Veit du høffer einn dag det er i dag da?" den 22. desember. Svaret kunne ha vært så enkelt som 22. desember, men det er det altså ikke. Mange tenker kanskje det er bittelillejulaften, men det er også feil. Pappa har nemlig fått det for seg at 22. desember kan kalles for "dagen før dagen før dopparedagen". Hvor han har det har jeg aldri helt forstått, enda jeg har spurt han hvert eneste år. Det jeg har fått med meg er at det er svensk. Siden jeg har gått rundt og snakket om dopparedagen og gjort alle rundt meg like forvirret som jeg var første gangen jeg hørte det merkelige ordet, bestemte jeg meg for å finne ut hvor det faktisk kommer fra. Siden google og wikipedia etter hvert har blitt veldige gode venner av meg var jo ikke det noen sak. 



Med ett uttrykk rikere skal jeg gå i gang med innpakningen av de aller siste julegavene før jeg tar en siste finpuss på rommet mitt så alt er pent og pynta til julefeiringa. I tillegg kan jeg starte juleferien med god samvittighet! Selv om den for øvrig startet da jeg sluttet på skolen 12 og gikk i kirka på julegudstjeneste med både elever og lærere fra skolen. Vi hadde til og med vårt eget kor, og må si at folk var veldig flinke! Fikk i alle fall en god dose julestemning som jeg skal tviholde på en god stund nå.








Hvem sa at plan B er dårligere enn plan A?

..ikke jeg i alle fall! Etter mye om og men bestemte jeg meg til slutt for å bli med ut på fest på lørdag, og selv om jeg ikke gledet meg veldig ble jeg etter vært i bedre og bedre humør. Tanken på å kose seg med hyggelige folk frista jo en god del mer enn å sture foran tv'n hjemme. Derfor stakk jeg til Tonje og vi kom oss avgårde. Etter å ha plukket opp to av kusinene til Tonje og vi hadde full bil var vi klare for å menge oss med de andre på Breidablikk. ..trodde vi. Da vi kom dit fikk vi beskjed om at det var fullt, og ingen flere kom inn. Det ble en liten skuffelse, og å stå ute og fryse av seg beina i håp om at de slapp inn flere seinere ble ikke noe alternativ for oss. Vi stakk heller til et av de fineste husene jeg noen gang har vært i, nærmere bestemt huset til kusina til Tonje. Vi bestemte oss for jentekveld med film, prating og kos til taxien skulle hente oss halv to. Koselig ble det og klokka ble både halv to, to og halv tre uten at det hadde kommet noen taxi. Etter flere telefoner hit og dit, fant vi ut at vi like gjerne kunne overnatte der vi var i stedet for å vente på en taxi som det kunne ta flere timer før kom. Det ble kanskje ingen fest, men jeg vil si at alternativet ble minst like bra. Jeg hadde en super lørdagskveld med utrolig koselig jenter! Jeg satser på at det blir mer kos nå som jula nærmer seg med stormskritt. Kun to skoledager å komme seg gjennom før det er 14 dager uten! 

Denne oppsummerer helga mi temmelig bra!







Julestri?

De siste dagene har jeg gått som en gammel dame (ikke for å gjøre narr av de, men vi vet jo alle hvordan gamle damer går..). Jeg har nemlig fått lyskestrekk, hvilket gjør mye vondere enn jeg kan huske at det har gjort før. Treningsapparater i gymmen er kanskje noe jeg heretter burde holde meg unna. Det faktum at jeg har klart å dette og strekt meg enda mer så folk stopper og spør "Gårrrr det brrrrra?", har ikke akkurat hjulpet. Slik går det når en akkurat har fått seg nye sko, og kjøper de pga billig pris og pent utseende istedet for å være fornuftig og finne seg noen ordentlige vintersko med brodder, pigger og alt som er. Når det gjelder akkurat det der, tror jeg ikke ungdommen er ment til å tenke fornuftig. Jeg skal likevel gjøre et forsøk på andre områder, og være flink jente. Vi står jo ovenfor den verste julestria, og den har jeg tenkt å delta enda mer i. Vanligvis så er det julegaveshopping som bruker å være min bekymring, men i år har skal jeg altså vaske gølvet og bæra ved. Kanskje ikke akkurat det, men i dag skal det i alle fall vaskes litt og henges opp nye gardiner her og der. Jeg holder meg til det i første omgang, så får vi se hvor mye mer jeg rekker i dag. Jeg er nemlig ikke kjent for å være så veldig effektiv. Med tanke på at klokka er farlig nærme tre, og jeg fortsatt sitter her med pysj sier kanskje sitt. Dagens gode råd må i så fall bli kom dere opp/ut/inn/bort/hjem (alt ettersom hvor dere faktisk befinner dere når dere leser dette) og gjør noe fornuftig!

pepperkakebaking er vel en del av julestria?




HedOpp Julebord 2009

Jeg har tilbragt hele helga mi på en skole på Hamar sammen med mange koselige folk for å få skikkelig julestemning. Det var nemlig tid for HedOpps (Hedmark og Oppland krets av Juvente) tradisjonelle julebord. Jeg hadde ingen store forventninger før jeg dro, ettersom humøret mitt ikke var på topp, men jeg er veldig glad for at jeg dro. Det var godt å komme seg litt vekk, møte gamle kjente, bli kjent med nye folk, kose seg og tenke på andre ting. Pepperkakebaking, gløgg, kakao med krem, piano- og gitarspilling, sene kvelder og masse prat er noe av det vi har holdt på med. Lørdagskvelden var selve julebordet med masse god mat, fine kjoler, glade mennesker og strålende (!) underholdning. Da jeg kom hjem igjen var det julegardiner, juleduk og stearinlys fremme, noe som gav meg en enda bedre følelse av jul. Det eneste som mangler for å få prikken over i-en på julestemning er ordentlig snø. For å oppsummere har det vært en vellykket helg, og nå satser jeg på en like bra uke. Siste innspurt før juleferien nå..

Bilder fra helga hører med! :-)



















Sometimes I wish I could save you

Om jeg skal plukke ut en ting jeg misliker mer enn noe annet så må det bli kreft. Det er en fryktelig sykdom som tar livet til så altfor mange. Bestevenninna mi mistet nylig bestefaren sin på grunn av kreft, og det setter virkelig spor og får en til å tenke. Vi vet jo også alle at den enestående Regine Stokke døde forrige uke etter å ha kjempet mot kreften i ett år. Det har med andre ord vært mye snakk om kreft i det siste, og jeg synes det er vondt og vanskelig på mange måter. 15 måneder gammel mistet jeg selv mamma til kreften. Jeg tror at alle enten har opplevd at kreft har tatt fra dem en person, eller så kjenner de en som har opplevd det. I Norge dør over 10 000 av kreft av hvert år. Tallet er skremmende høyt, og det vokser for hvert år. I 2007 ble det oppdaget 25 943 nye tilfeller av kreft her i landet. At så mange personer skal lide av en slik sykdom gjør meg vondt. Det gjør meg også redd. Jeg prøver å ikke gå rundt og tenke på det, men det har blitt en temmelig naturlig ting å gjøre. Jeg er likevel ikke redd for å snakke om det - heller tvert i mot -, men det er sårt.. Det forskes på kreft hver eneste dag, og jeg håper det en gang i fremtiden blir funnet noe som kan helbrede kreft. Den trenger ikke å ta med seg flere nå.

Jeg dedikerer derfor dette innlegget til alle som har måttet forlate oss for kreften. 


fredsdue





Sunday morning rain is falling..

Ettersom adventstida er godt i gang, noe av julepynten har kommet opp, det blir solgt grøt i kantina på skolen, og snøen har dalt ned har jeg bare fått mer og mer julestemning for hver dag. Da jeg våknet i dag og så at det var regn som kom ned i stedet for koselige snøflak, ble jeg litt skuffet. Jeg håper bare at snøen blir her til jul, og ikke regner vekk. Bløtt, sørpete vær er bare trist og kjedelig, og det er ikke det jeg trenger akkurat nå. Heldigvis var Tonje her når jeg våknet, og det reddet i grunnen dagen min. Hun har vært her siden fredag og vi har kost oss veldig med en ordentlig jentehelg alene hjemme. Hjemmelagd pizza, film, musikk, spill og prating oppsummerer i grunn det vi har holdt på med. Det har vært veldig koselig med deg her, og jeg håper du syns det samme, Tonje! :) 

På fredag fikk vi tilbud om å ta svineinfluensa-vaksina på skolen, og jeg bestemte meg for å ta den. Det har vært mye snakk om bivirkninger osv, men jeg har i grunnen ikke vært så bekymret for det. En blir stort sett alltid litt øm i armen etter å ha tatt en vaksine, men denne gangen var det mer enn litt. Utover dagen ble armen bare vondere og vondere. At jeg sklei i snøen og falt på den tre ganger, gjorde det antageligvis ikke bedre heller. Jeg har til og med blåmerker på leggen etter at jeg datt, så sånn kan det gikk. Med en tilstand som halvveis syk med vondt i hodet og feber, var det godt å ha Tonje her som kunne holde humøret mitt oppe. Både fredagen og lørdagen. Vi har hatt en altfor lat helg, så nå tenkte jeg at jeg skulle gjøre opp for det ved å støvsuge, legge sammen litt klær og gjøre lekser. Jeg har en god del som skulle ha vært gjort på skolefronten, så det er vel bare å sette i gang. Åh, som jeg misliker søndager.

sludd




All that jazz

Nettingstrømpene er erstattet med joggebukse, den tomme magen har endelig fått påfyll og en sliten Anne Marit kropp har fått litt ny energi etter en god dusj. Når dagen går i ett med skole, dansing, møte og dansing, merkes det på kroppen. Er det noe rart det er stressende når jeg løper fram og tilbake mellom dansing og møte? Likevel så skal jeg ikke klage, for en dag med dansing er supert. Spesielt når det går i jazz fra musikalen Chicago. Jeg har hatt litt nerver for forestillingen i dag, men de har nok vært forgjeves. Det var bare gøy, og med slike tilbakemeldinger som vi får stiger motivasjonen og lysten til å fortsette. Synd det ikke er mer dansing før utpå nyåret. Selv om jeg har vært stresset og begynner å bli klar for å legge meg, må jeg si det har vært litt godt med en slik dag. Tankene har blitt dyttet litt bort, og jeg har kommet unna alt trist og kjett. I morgen derimot, er ingenting å juble for. Da er det tid for å starte dagen med engelsk skriveøkt, som jeg ikke har forberedt meg til. Regner med at den treige og kjedelige en times bussturen til skolen i morgen ikke blir så ubrukelig som den bruker å være.. Om jeg nå bare klarer å fjerne jazz fra hjernen og erstatte det med søte drømmer, skal jeg nok overleve fint i morgen også.

ampdanser

Pernille (hvit) og jeg (rød) briefer med turneskills på danseforestilling for 1 1/2 år siden.




Ingen har sagt det er ulovlig å gråte


ilutonjemin

Foto: Tonje
Tekst: Anne Marit



Les mer i arkivet » Juli 2017 » November 2016 » Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits