God natt fra togskinnene et sted mellom St. Petersburg og Moskva

Nå har jeg akkurat krøpet under dyna i overkøya på nattoget til Moskva. Jeg har til og med krøpet under dundyna! Gudene vet hva vi skal med dundyne i en togkupé på rundt 7 kvadratmeter for fire personer. Jeg som hittil i Russland har sovet i superundertøyet mitt, har nå kvittet meg med super'n og kun undertøyet er igjen. To av de jeg deler denne tette lufta med og reiser sammen med er mine medstudenter Ida og Liva, mens den fjerde personen i kupeen er en russisk dame som skal besøke barnebarna sine i Moskva; Nikola på 10 og lillesøsteren hans på 3,5 som liker å kle seg ut som heks på Halloween, prøve mammas BH og lakkere neglene sammen med bestemor. Bestemor presenterte seg som Babushka for oss, men det var nok viktig å poengtere at hun ikke trengte å være gammel og rynkete av den grunn. Sønnen hennes har mye skjegg, og derfor synes hun at han ser ut som våre nordlige menn. Babushka var nok litt lettet over å dele kupé med tre nordmenn (selv om hun først trodde vi var finske, men så kjente hun ikke igjen språket, for det var annerledes enn finsk som hun mener å skulle kjenne igjen, ettersom det ligner på estisk, for hun har jo bodd i Estland i flere år). Den russiske Babushkaen har nemlig kjørt nattog før, og da har hun ofte delt kupé med kinesiske turister. Det var visst ikke noe særlig. De har så mye saker og ting som tar opp all plassen, slik at det ikke var mulig å sette føttene på gulvet engang. Og ikke nok med det, for de begynte å dra utover alle tingene sine; spisepinner og termoser, for å kokkelere litt. Dessuten var det så mange av dem, og de reiste sammen i store grupper og dermed gikk de fra kupé til kupé og skravlet i vei. Ikke nok med at de visstnok kjente hverandre alle sammen, men så snakket de jo på et språk hun ikke skjønte. For hun kunne jo ikke kinesisk, må De da forstå. 

Joda, jeg må nok ha utviklet forståelsen min for dette russiske språket siden jeg kom hit, ettersom jeg fikk med meg alt dette på bare noen minutter. Nå har det blitt stille i kupeen, og jeg hører kun Livas jevne pust fra køya ved siden av meg, sammen med lydene fra togskinnene. Toget rister forsiktig, og kommer nok til å sørge for at jeg sovner som et spedbarn i vugga. Selv om senga er 50 cm bred og akkurat like lang (eller kort om du vil) som meg, føles den deiligere enn den knirkete senga i leiligheten i St. Petersburg, så her skal jeg nok sove godt. 

I morgen vekkes vi av en hyggelig og søt dame som hittil har passet på at vi har forstått hvordan alt fungerer og hvor vi finner det vi måtte trenge. Hun vekker oss 15 minutter før frokosten serveres, cirka en time før vi ankommer Moskva. Det blir litt av et eventyr å besøke den russiske føderasjonens hovedstad. 

God natt fra plass 30 i vogn 14 :-) 




Les mer i arkivet » November 2016 » Oktober 2016 » Oktober 2015


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits