Hei Norge

I godt over en måned har jeg holdt føttene på norsk jord. Det føles veldig godt. Veldig trygt. Men jeg savner likevel Dublin mye mer enn jeg hadde trodd da jeg dro fra Norge i september. Det er så mange følelser og tanker som spinner rundt. Å komme hjem til jul, skikkelig vinter med snødekt landskap, og familiekos kunne ikke ha vært bedre. Jeg har jo savnet min kjære familie utrolig mye. Men nå som jeg er hjemme hos alle jeg er så glad i, skjønner jeg at jeg fikk en liten familie i Dublin også. Room number 326-familien, rett og slett. Heldigvis har vi så å si daglig kontakt, og planlegger å sees igjen snart   


 

Tilbake i Oslo går selvfølgelig livet sin gang, og jeg er godt i gang med siste semester på journalistikkutdanningen. DET føles i grunnen veldig uvirkelig. Dette siste semesteret planlegger vi en stor reportasjereise til utviklingsland, og det er selvfølgelig midt i blinken for meg. 20. mars setter jeg meg på et fly sammen med min kjære klassekamerat og gode venninne Ingrid, og omtrent et døgn etterpå er vi fremme i Vietnam, hvor vi skal tilbringe den neste måneden. For de som kjenner meg, tror jeg ikke at jeg trenger å si noe om hvor mye jeg gleder meg. Jeg mener bestemt at det ikke går an å få nok av opplevelser og møter med andre kulturer i fremmede land. 

Som alltid, har jeg nok en gang et håp om å bli flinkere til å klikke meg inn her og legge igjen noen ord. Og nok en gang håper jeg at håp blir til virkelighet. Stay tuned! 







Hvor ble tiden av?

Jeg skal hjem om under en uke. Sju ord som gjør at jeg får litt vondt i magen. Har det virkelig gått så fort? Omtrent siden jeg satte meg på flyet hit, har jeg telt ned dager til jul, men akkurat nå skulle julekalenderen helst hatt noen luker ekstra. For over tre måneder siden satt jeg på flyet med tanker om alt jeg skulle lære, hvor god jeg skulle bli i engelsk, og all kunnskapen jeg skulle få gjennom en journalistikkutdanning i utlandet. Det jeg sitter igjen med nå er så utrolig mye viktigere enn det. Jeg har fått venner jeg kommer til å savne å kunne være spontan med, jeg har forelsket meg i irsk musikk, jeg har lært meg å skåle med øl, og blitt så mange opplevelser rikere.

Jeg kommer til å savne roomie som alltid overtaler meg til å bli med på ditt eller datt; dra ut på byen eller styrketrening på gulvet i studentboligen. Jeg kommer til å savne rolige mandagsmorgener i fotostudio med en vimsete lærer. Jeg kommer til å savne ekte puber. Jeg kommer til å savne the Liffey. Jeg kommer til å savne murvegg etter murvegg. Jeg kommer til å savne at alt er "grand". Jeg kommer til å savne irsk aksent, selv om jeg ikke alltid skjønner hva som blir sagt. Jeg kommer til å savne julegensere prydet av reinsdyr, juletrær og nisser, som bæres med stolthet. Jeg kommer til å savne stemningen som alltid ligger over byen. Jeg kommer til å savne så altfor mye.

 

Det er nesten så jeg skulle ønske jeg var rødhåret og kunne si at jeg kommer fra denne grønne øya, for så glad har jeg blitt i dette stedet og menneskene som bor her. Dublin, jeg kommer til å savne deg.



St. Stephen's Green - yndlingsstedet mitt i denne fine byen




"Jukse-utveksling" og en svipptur til Oslo

Torsdag hoppet jeg på et fly til Norge og Oslo, for å overraske min kjære med besøk. Og overrasket ble han! Etter 40 dager fra hverandre, var det veldig deilig med en helg som for det meste bestod av armkrok, smågodt og tv. Det var lenge siden sist. Utveksling har for meg dette semesteret, ikke bare handlet om å bli kjent med en ny kultur og gå på skole i et annet land, men også det å bo langt fra min bedre halvdel. Det er selvfølgelig veldig tungt til tider, men det har gått overraskende fint likevel. Med innstillingen om at tiden kom til å gå fort, og at vi kom til å greie det veldig fint, har det gått (nesten) helt smertefritt. Vi har vel bare godt av å savne hverandre litt, og det gjør at den lille tiden vi har hatt sammen i høst, blir så utrolig mye mer verdsatt. Jeg tror faktisk at jeg kommer til å sette pris på hvert øyeblikk sammen i større grad enn tidligere, da jeg kommer hjem igjen. Nå vet vi begge to hvor utrolig heldige vi er som har hverandre og hvor fint vi har det sammen, og det skal ikke bli glemt i hverdagen da vi igjen blir samboere til jul. 

 

Jeg fikk også møtt begge mine fine søstre i løpet av helga i Oslo, og det var etterlengtet og koselig å få skravlet litt. Vi trasket litt rundt i Mathallen og tok oss en deilig matbit, før vi gikk litt videre i byen. Storesøster mente jeg var på jukse-utveksling, ettersom eg hadde muligheten til å ta en svipptur hjemom. Juks eller ikke, så var det veldig verdt det bare for å få sove noen netter i en armkrok. Simen jeg brukte resten av lørdagen på å gå rundt i byen, noe som også var veldig koselig. Bare holde hender, ikke ha noen planer, og bare gå oppover gatene. Oslo en lørdag i November er veldig fint. 

Da jeg kom tilbake til Dublin i ettermiddag, føltes det overraskende godt. Det var litt som å komme hjem fra ferie, og det betyr jo bare at jeg føler meg hjemme her. Men ingen fare: jeg kommer hjem til jul! Det ER Norge som er ordentlig hjem, og det kommer det alltid til å være også.  

Om fem dager skal jeg ut og fly igjen, og denne gangen er det London som står for tur. Allerede da blir det gjensyn med min kjære! London-turen har vært planlagt en god stund nå, så jeg har telt ned dager i det som føles som en evighet. Men nå er det allerede på fredag! Vel hjemme derfra, er det utrolig nok kun fire uker igjen av oppholder her i Dublin. Det føles veldig rart.




BELFAST

Belfast City
































 



Belfast Castle 





Antrim Coast Tour








 

Carrick-a-Rede Rope Bridge











 



 

Giant's Causeway




















I'm still here

Tenk at det skulle gå en hel måned, før jeg fikk skrevet noen ord her igjen. Heldigvis er det bare et tegn på at jeg har det så altfor bra, og at jeg opplever både det ene og det andre. Det har blitt så enkelt å dele opplevelser gjennom bilder på facebook og instagram, at jeg ofte gjør det i stedet for å skrive her på bloggen, noe som egentlig er veldig synd. Jeg elsker jo å skrive. Hvorfor legge det vekk? Derfor er jeg her igjen. Med håp om litt flere oppdateringer de neste ukene. Det er faktisk ikke all verdens med tid igjen her i Dublin, for om seks uker i dag, er det juleaften allerede. Tida flyr! 

Siden sist har jeg blitt enda bedre kjent her i Dublin. Både med byen og med de rundt meg. Etter to måneder, er det noe helt annet å være student her i Dublin. Nå kan jeg gå ut i helgene og møte folk jeg kjenner igjen fra campus. Jeg kan sitte på en benk langs elva og nyte søndagssola, og vips kommer svenske Josefina forbi. Det er så godt å kjenne at en har fått en vennekrets her. En er på hils med de en møter i trappa ved studentboligene, de en møter på treningssenteret, og man slår av en prat med klassekameratene til romkameraten.

Skolen jeg går på består stort sett av internasjonale studenter, så å møte irer (andre enn foreleserne), føles som å ha fått en joker blant alle de andre kortene. Det tar noen sekunder å omstille hjernen på den irske aksenten, i stedet for tysk, fransk eller spansk aksent, men så skjønner jeg 95% av ordene! En kveld fikk jeg høre at jeg var crack. Crack? "Norwegians are crack!", ble sagt med en slik entusiasme at det rett og slett måtte bety noe positivt. Kult, tenkte jeg i alle fall, og smilte resten av kvelden.

Det at jeg stort sett er omringet av andre internasjonale studenter, har gjort opplevelsen som utvekslingsstudent litt annerledes enn forventet. Heldigvis har det ikke vært noe negativt med det. Jeg elsker å dele leilighet med tre jenter fra andre land, og er så takknemlig for å ha fått en så fantastisk romkamerat som Sandra. Vi har det veldig gøy sammen, og jeg er sikker på at jeg har fått en venninne for resten av livet. For to uker siden dro vi til Nord-Irland og Belfast sammen - en veldig spontan langhelg, som er en av de beste turene jeg har vært på.  Mindre planlegging og flere opplevelser i løpet av en helg, skal du lete lenge etter. Jeg skal laste opp bilder derfra snart - kanskje allerede i kveld. Her er i alle fall en liten smakebit ;-)

Norway and the Frenchie 




Dublins største turistattraksjon

Jeg fikk nesten ikke kysset Simen ha det, før kjente fjes dukket opp i Dublin igjen. Denne gangen var det tante Hege, kusine Bine og sist, men ikke minst lillesøster Eli som kom på besøk. Dermed tør jeg påstå at jeg er blant Dublins største turistattraksjoner om dagen. Fra tirsdag til torsdag fikk jeg tilbringe hyggelige timer med yndlingstrioen min. Vi har fått trent magemusklene godt, ved å le av både det ene og det andre, og av alt og ingenting. Det er nok også andre som har fått ledd litt av oss. Herlighet, for en gjeng vi er på tur :-) 



Jeg er så glad for at jeg har familie jeg er så nær, og som jeg trives så godt sammen med. Jeg må være verdens heldigste som har så mange rundt meg som savner meg mens jeg er borte, og som har lyst til å besøke meg. Takk for veldig koselig dager sammen - dere er så bra 




Hånd i hånd

Sukk. Jeg har hatt en helt fantastisk helg. Jeg fikk den beste bursdagsgaven jeg kunne fått, da jeg hentet min bedre halvdel på flyplassen natt til 21-årsdagen min. Å våkne opp ved siden av hverandre i vissheten om at vi nå skulle ha en helg sammen, gjorde meg gladere enn på lenge. Vi brukte dagene på å gå rundt i byen, være turister ved å blant annet besøke Guinness storehouse, handle litt, men mest av alt; holde hender og bare vært kjærester. Slik så det ut, dokumentert fra mobilen:   
 

Mye kos


Guinness

 

Regn og sol

Mat



Mye mat

.. og kake og bursdagsfeiring!







Og enda mer kos 






St. Stephens Green

Mitt favorittsted hittil her i Dublin, er denne parken. Hadde en nydelig søndag der denne siste septemberhelgen. Høsten er så utrolig fin  


 

















 























Første skoleuke fullført

Tenk, nå har jeg vært her i Dublin i to uker allerede. Og det er bare tre måneder til jul! Tida kommer til å få fartsbot, så fort som den kommer til å gå. Jeg har allerede fullført en skoleuke (ja, jeg har fri på fredager!), og fått en smakebit på hvordan resten av semesteret kommer til å bli. Vi som er utvekslingsstudenter, har fått to uker (frem til 2. oktober) på å bestemme oss for hvilke fag vi vil ta. Det vil si at jeg har brukt denne uka på å sjekke ut de fagene jeg kunne tenke meg. Det har vært litt av en kabal å få til å gå opp, ettersom alle timeplanene er fastsatt og vi må sette sammen vår egen timeplan med de fagene vi vil ha, uten at timene kræsjer med hverandre. I tillegg skal fagene tilsammen gi oss 30 poeng, så det begrenser også valgene. Heldigvis tror jeg at jeg har bestemt meg for hvilke fag jeg vil ha. 

Mandag: Advanced Photography (9.30-12.30)
En fantastisk måte å starte uka på. Her skal vi bare ta bilder, rett og slett. Vi skal lære en del om lyssetting og bruk av studio, portrettbilder, kommersiell fotografering, fotojournalistikk og redigering. Jeg gleder meg!

Tirsdag: Video Production (09.30-13.30)
Denne timen er sammen med førsteklassingene på journalistikkstudiet, så jeg føler meg faktisk litt gammel (haha). Semesterets store prosjekt er å lage en relativt kort dokumentar/nyhetsreportasje om et valgfritt tema. Dette har jeg egentlig allerede gjort i løpet av mitt eget studieløp i Norge, men fordi jeg har fokusert mest på radio, hadde jeg lyst til å piffe opp videokunnskapene mine. Dermed blir teoribiten kanskje ikke så ny, men jeg vil ikke akkurat si jeg er utlært når det kommer til filming og å lage reportasjer. Og den beste måten å lære det på, må jo være å nettopp å gjøre det.

Onsdag: Publishing (09-12)
Dette faget har jeg faktisk ikke hatt, ettersom jeg valgte å gå på "Radio Journalism" i stedet. MEN, det var et fag med utrolig mye innhold på kun 12 uker, med tanke på at det kun gir 5, og ikke 10 poeng. I tillegg har jeg jo hatt mye radio, og vil heller prøve noe helt nytt! Derfor ble det publishing; et fag som handler om publisering av bøker faktisk. Vi skal lære om industrien rundt det hele - både her i Irland og internasjonalt, selve prosessen rundt en bokpublisering, og hvordan det har utviklet seg til dagens digitale verden, med tanke på rettigheter, etikk osv. Dette er kanskje ikke like relevant for det rene journalistyrket, men jeg tror det kan bli et interessant fag, jeg ikke har hatt mulighet til å lære noe om et annet sted. (Og pappa: nå skal jeg nok klare å finne svar på dette med digitaliseringen av Gottlunds Dagbok!!)

Torsdag: Creative Writing (15-18)
Dette tror jeg kommer til å bli yndlingsfaget mitt! Her skal vi slippe kreativiteten løs, skrive, skrive og skrive. Da jeg hadde dette faget tidligere i dag, fikk jeg en liten påminnelse om hvorfor jeg har valgt journalistyrket; fordi jeg elsker å skrive. I dette faget skal det handle om skjønnlitterær skriving, som selvfølgelig er annerledes enn det en skriver som journalist, men likevel veldig lærerikt. Vi skal snakke en del om grunnleggende ting som oppbyggingen av fortellinger og karakterer, men også mange forskjellige sjangere som noveller, teatermanus, film- og tv-manus, dikt osv. Dette kommer til å styrke min lidenskap for ordenes verden. Som jeg gleder meg!

 

Jeg har altså endt opp med en timeplan som kun har ett fag hver dag, og det er egentlig veldig greit. Det er langt færre timer i løpet av en uke enn det jeg er vant til, men det er selvfølgelig en del oppgaver som må gjøres utenom timene. Det blir en del fotografering, filming og redigering på egenhånd i alle fall, og i de to andre fagene skal det til sammen leveres seks relativt store oppgaver. Så jeg er ikke bekymret for at det blir for lite å gjøre, og for mye fritid. Men det er veldig deilig å ha fredagene helt fri. Langhelg hver helg! Det vil si at min første langhelg allerede har begynt, og den skal brukes til litt Netflix før jeg sovner, klesvask og ærender i byen i morgen, og veldig sannsynlig pub og øl på lørdag. GOD HELG :-)

 




The left side is the right side

Endelig har jeg fått lastet opp noen bilder fra lørdagens busstur. Her er en fin, liten illustrasjon fra turen vi tok. 


Første stopp var Malahide Castle, et av Irlands eldste slott. Vi fikk med oss litt interessant historie fra området og de som bodde der, men det morsomste var å drømme seg bort i de fine soverommene. Jeg ønsker meg herved en himmelseng. Det virker som sengene falt i smak hos mine roommates også. Fra venstre er det Jana fra Tyskland, Ida fra Danmark og Sandra fra Frankrike. Dette er altså jentene som har tatt meg godt imot, og som jeg har tilbragt hver dag med siden jeg kom hit. Hyggelig!


                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 Gamle slott har så mange fine detaljer. Tror jeg kunne ha knipset der i en evighet.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            Videre gikk turen til fiskebyen Howth, og på veien dit kjørte vi langs kysten. Nydelig utsikt fra andre etasje i bussen vi satt i (noen ganger føler vi at vi er en del av Harry Potter med alle de to-etasjes bussene her i byen).                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              Howth var en veldig søt og fin by, hvor vi bare spaserte rundt i en times tid. Som dere ser har vi nydelig vær, så Irland har tatt meg veldig godt imot. Jeg skjønner ikke helt hvor regnet alle snakker om har blitt av. Og jeg som vurderte å ta med meg to par støvler ... Men, jeg får vel brukt det paret jeg har nok i løpet av de neste månedene jeg skal være her.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                




                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    Vel hjemme fra bussturen på lørdag, var det bare å spise middag, og gjøre seg klar for å se hva Dublin hadde å by på ved kveldstid. I ekte irsk ånd, dro vi ut på pub og drakk øl. Vi prøvde oss også på en nattklubb etterpå, hvor jeg fikk bekreftet min mistanke om at irske jenter kler seg i akkurat like lite klær og høye hæler ute på byen, som de britiske. Jeg hadde ikke nok hender til å telle alle trusene som stakk fram. Et av målene mine er å bli så godt kjent med byen og blende inn, slik at jeg ikke ser ut som en turist, men akkurat da det gjelder kleskoden på nattklubbene, kan det godt blinke turist av meg i alle verdens farger. Heldigvis har jeg ikke noe mål om å få med meg noen hjem heller ;-)                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               Kort oppsummert er Dublin fortsatt veldig fint, og jeg trives veldig godt. Jeg trenger fortsatt litt tid på å venne meg til å se til venstre da veien skal krysses, og at det ikke er små barn på 11 år som kjører bilen da de sitter i venstre forsete. Bussjåføren vår på lørdag fortalte oss at "the left side is the right side, and the right side is the wrong side", og det er jo så logisk som det får blitt! Vel, kanskje nærmere jul da jeg har vent meg til venstrekjøring.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                             I morgen blir det shopping med jentene, og kanskje et par nye sko på meg ... Dublin er faktisk mye billigere enn forventet (spesielt da det gjelder mat), noe jeg kan leve veldig godt med.



Dublin, du er fin





Etter over et døgn i Dublin, har jeg fått sett en liten del av byen. I går da jeg kom frem, var første prioritet selvfølgelig å sjekke inn, og da jeg så at min romkamerat ikke var hjemme, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne gå ut og utforske litt i stedet for å stenge meg inne alene. Dessuten trengte jeg blant annet å kjøpe håndkle, kleshengere og adapter, så da gikk ferden til sentrum. Og på den 2 km lange veien dit, bestemte jeg meg for at jeg liker Dublin, og at jeg gleder meg til vi blir bedre kjent.

Vel hjemme igjen (se der, jeg kaller det allerede hjemme!), fikk jeg skypet litt, før romkameraten min kom hjem. Jeg bor altså i Griffith Halls of Residence, som er studentboliger på skolens campus. Jeg deler soverom og bad med Sandra fra Frankrike, og vi deler kjøkken med to jenter til; Jana fra Tyskland og Ida fra Danmark. Etter bare to minutter, skjønte jeg at dette er en fin gjeng med jenter jeg kommer til å trives godt med.

I dag spiste vi felles frokost på kjøkkenet vårt, som manglet både det ene og det andre. Det aller nødvendigste er selvfølgelig på plass, men for å kunne spise annet enn brødskiver, måtte vi gjøre noen innkjøp. Vi brukte derfor dagen på å gå til sentrum og handle kjøkkenting som stekespade og oppvaskhåndkle. Ikke veldig spennende, men en fin dag likevel. Jeg har blitt forkjølet, så jeg kjøpte meg i tillegg ingefær, sitron og honning for å lage te, halstabletter og et skjerf til å holde halsen varm. Så jada pappa (og tante?:) hehe), jeg tar godt vare på meg selv. 

I morgen skal vi ut på busstur og leke turister, ettersom det er nå vi har mulighet. Da skolen begynner aner vi ikke hva vi får tid til, så i morgen blir det sightseeing nord for Dublin. Kameraet skal med, og jeg håper på mange fine og grønne bilder av Irland til dere :-)




Tanker før landing på ukjent grunn

(Innlegget er postet 12 timer etter at det ble skrevet)

Så var det på'n igjen. Jeg skal på utveksling. Igjen! Jeg ER på utveksling faktisk. I skrivende stund sitter jeg i sete 9C med "Love you 'till the end" av The Pogues på ørene, og med røde øyne som har felt en del tårer i løpet av morgenkvisten og etter hvert formiddagen. Om en halvtimes tid lander vi i Dublin - byen som skal være mitt hjemsted frem til juletreet står klart pyntet hjemme (forresten; håper vi kan utsette pyntingen av juletreet til jeg er hjemme og kan være med på moroa, pappa!). Mange lurer på hvorfor jeg drar på utveksling. Hvorfor dra fra alt en har hjemme? Hvorfor forlate venner og kjæresten(samboeren til og med!) i noen måneder? Og vet dere hva? Jeg har faktisk lurt på akkurat det samme. Å reise vekk fra Simen var ikke akkurat noe jeg gledet meg til, men jeg har heldigvis fått evnen til å se det beste i alt (stort sett), og utveksling er en helt fantastisk ting en er nødt til å gjøre da en først har mulighet. Og det var nå det passet i mitt studieløp, og da får jeg det til å passe med resten av livet mitt også. Nå skal jeg kjenne på savn, men også en enorm glede da vi først sees. Jeg tror det er sunt å savne litt. Og herlighet, jeg er jo bare i Dublin. Bare på andre siden av dammen, så det skal gå fint. Vi har jo en temmelig oppegående teknologi også, så vi skal nok få snakket med hverandre, og til og med sett hverandre, hver eneste dag. 


På flyet har jeg hittil lest litt i Dublin-boka mi, og håper det skal gjøre at jeg går meg bort en gang mindre i alle fall. Jeg har også observert at gjennomsnittsalderen her må være ca 50+. Føler meg litt liten, men jeg er i alle fall kulest kledd;-)

Det er veldig mange tanker som surrer rundt i hodet i løpet av en slik flytur. Den er riktignok bare to timer lang, men en rekker å tenke overraskende mye på 120 minutter. Jeg er veldig spent på hva som møter meg da jeg kommer frem. Hvordan ser det ut der jeg skal bo? Hvem skal jeg dele rom med? Hvordan er skolen? Er fagene vanskelige? Jeg er mest spent, men jeg gleder meg også veldig. Selv om jeg har vært på utveksling en gang tidligere, føles dette helt nytt. Forrige gang var jeg 16, jeg reiste med en stor gruppe, og det var en familie som tok imot meg og som tok vare på meg gjennom 10 måneder. Det føltes veldig skummelt der og da, men nå er jeg helt alene. Det er ingen som møter meg og forteller meg hvordan alt fungerer. Men jeg har blitt 20 (21 om tre uker, hurra!!) og skal nok klare å finne meg venner og noen som kan hjelpe meg med hva det måtte være. Ellers er jo Google en av mine bestevenner, og han er med meg til Dublin!

Det føles veldig riktig å blogge litt igjen, og jeg gleder meg til å fylle bloggen med bilder og opplevelser fra studentilværelsen i Dublin! Håper dere vil være med på reisen :-)

Nå skal vi lande, æææ!!

 

(Jeg har altså landet i Dublin nå, og første dag har gått veldig fint. Jeg har det bra:-) Fyldigere oppdatering kommer!)




Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » November 2014


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits