Home, sweet home

Jeg skulle ha skrevet for en evighet siden, men de to ukene jeg har vært tilbake i Norge, har jeg vært uten nett. NÅ er det endelig på plass, og jeg får oppdatert litt. Jeg er som sagt hjemme igjen, og har vært det i to uker nå, så jeg har gradvis blitt vant til å gå på norsk jord igjen. 

Det har vært veldig rart å komme hjem igjen. På mange måter føles det som om jeg aldri dro til USA, samtidig som det virker som jeg har vært der i en evighet. Jeg forstår ikke helt at jeg ikke skal tilbake tror jeg. Det er litt uvirkelig at jeg nå er hjemme igjen i Norge, men det er jo samtidig veldig godt. Disse to ukene har jeg hatt det gøy med venner og familie, og jeg føler jeg har tatt igjen litt av det jeg har mistet. Det virker nesten som tiden har stått stille her, så det er jo litt godt for da har jeg ikke gått glipp av for mye. 

Jeg savner USA på så mange måter at det føles veldig rart. Jeg skulle ønske jeg hadde vertsfamilien min rundt meg hele tiden, og det hadde ikke gjort meg noe om alle vennene mine fra Utah skulle gå på samme skole som meg igjen neste år.. Heldigvis føler jeg at jeg har et skoleår her i Norge jeg kan se frem til, med mye morsomheter og masse kos med venner jeg har savnet. Dessuten vet jeg at jeg kommer til å dra tilbake til USA etter hvert. Det er så mye mer jeg kan si om det å komme hjem igjen, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få satt ord på det. Det hele er rett og slett en veldig merkelig og god følelse. Bittersweet, som det heter på godt Amerikansk.. Kanskje jeg klarer å skrive et ordentlig innlegg som ikke er så surrete da jeg klarer å få alle disse tankene litt på avstand. MEN, en ting jeg må få sagt til alle dere som skal ut neste år eller lurer på om dere skal; Hopp i det og nyt det! Jeg angrer ikke et sekund på valget jeg tok, og hadde jeg hatt muligheten ville jeg gjort det om igjen på flekken. Dette har vært et fantastisk år jeg kommer til å huske som et av de beste resten av livet. 

Jeg har nå begynt å jobbe igjen, og er klar for å tjene litt penger etter et år hvor jeg kun har brukt og brukt.. Ellers blir det en sommer med kos, og jeg skal nyte hver dag. Nå håper jeg bare på litt bedre vær.. Jeg skriver igjen om ikke så altfor lenge, over og ut!

(Bilder fra mine siste uker i USA kommer..)




Snart hjemme...

Uvirkelig. Pappa, lillesøster og tante har vært her siden forrige torsdag. Vi har vært i Yellowstone og i Moab, og sett fantastisk natur. Jeg har sagt hadet til alle vennene mine og til Utah. Verst av alt; til vertsfamilien min. Jeg sitter nå i New York hvor jeg kom til i går natt med pappa, lillesøster og tante. I morgen ettermiddag setter vi oss på flyet hjem til Norge. Det er helt uvirkelig. Jeg skjønner ikke helt hva som foregår, og jeg orker ikke å tenke på det en gang. Jeg vet bare at jeg har så blandede følelser. Jeg vil skrike fordi jeg savner Utah så mye allerede, og jeg vil bare tilbake. Flyturen fra Salt Lake til New York var for det meste tårer. Likevel gleder jeg meg som bare det til å komme hjem. Jeg orker ikke tenke og skrive mer. Kanskje jeg er i bedre humør da jeg kommer hjem. Jeg ville bare si ifra at nå er det like før jeg er tilbake på norsk jord, og at jeg fortsatt lever.

Mitt år som utvekslingsstudent er over. Slutt. Finish. Finito. Vi snakkes fra Norge..




Siden sist..

Ja, så gikk det en god stund til før jeg fikk somla meg inn her for å skrive. Det er så ufattelig mye annet som føles viktigere enn å blogge da jeg har minimalt med dager igjen her. Jeg prøver å være overalt samtidig og helst med absolutt alle også. En trenger ikke høyere utdanning for å skjønne at det er vanskelig, og at det dermed ender opp med planer både her og der. Den siste uka har det også vært finals på skolen, så det har vært litt stress med det. Men NÅ derimot er jeg ferdig med alt som er av skole og jeg har i bunn og grunn SOMMERFERIE! Skal en liten tur på skolen i morgen for å signere yearbooks, men det er jo bare stas! Også blir det vel en god del hadebra og jeg kommer til å savne deg klemmer. Veldig trist i grunn.

Jeg er veldig emosjonell om dagen, og det går opp og ned som bare det. I dag skulle jeg for eksempel hentet min kjære familie på flyplassen, men pga dumme fly som blir forsinket måtte de overnatte i Denver. Du kan tro det var en skuffet Anne Marit som måtte dra hjem fra flyplassen uten kjære lillsøster, pappa og tante. Heldigvis er de i trygge hender, og jeg drar om under åtte timer for å hente de! Selv om det var trist å komme tomhendt hjem, er det jo slik at ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe: Jeg kunne nemlig plutselig gå på en blacklight dance på skolen! Det ble ikke mer enn en halvtimes tid før det var slutt, men da dro jeg og ei venninne for å spise frozen yogurt (spiser vi det i Norge forresten?!), så det ble en bra kveld likevel.

Slenger forresten med noen bilder av dansekompaniet som skulle vært med i forrige innlegg!

























 

 

 




Time goes by

Både dagene og ukene forsvinner så fort. Ja, til og med den siste måneden har nesten bare blitt borte under føttene på meg. Jeg merker så godt at jeg ikke har lenge igjen, og tanken på at jeg faktisk sitter hjemme i Norge igjen om tre uker er veldig uvirkelig. Jeg føler at det er så mye jeg skulle ha gjort før jeg drar, og jeg har i grunnen ikke lyst til å gjøre noe annet enn å finne på masse gøy med venner og familien her. Siden sist jeg skrev her, er det heldigvis stort sett det jeg har holdt på med, og det er vel derfor bloggingen har blitt nedprioritert.

Jeg har overlevd to uker med concert weeks, hvor jeg stort sett bare har danset fra morgen til kveld. Det har vært veldig energitappende, men likevel veldig verdt det. Selv om det var to uker med svette og slit, var det også to uker med mange av de menneskene jeg har blitt mest knyttet til i løpet av året mitt her. Dansekompaniet er som en familie for meg, og det var veldig trist da vi hadde vår siste forestilling på fredag. Som vanlig ble det til at det kom litt tårer, og det ble en god del klemming blant oss danserne. Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne vært en del av kompaniet neste år også, for det har vært en så utrolig god opplevelse. Heldigvis har vi fortsatt igjen litt moro sammen, før det er ordentlig farvel.

Mer moro er det også for oss som er seniors, og moroa begynte forsåvidt på lørdag. Da hadde vi det som kalles "Senior Dinner Dance" hvor vi møttes til middag med et kort program, før det var tid for å slippe seg løs på dansegulvet. Det ble en vellykket kveld og da jeg våknet dagen etter hadde jeg støl nakke.. Så det tyder i alle fall på at dansingen gikk greit for seg. Til uka er det tid for å alle seniors å skulke skolen for å dra til en fornøyelsespark, noe jeg er sikker på kommer til å bli like moro.

Etter det er det i grunnen bare tid for finals før kalenderen plutselig sier juni, og min kjære familie står på flyplassen! Det blir knall med besøk og gode norske klemmer igjen, men jeg må si jeg ikke liker tanken på at det betyr at da er tiden inne for å si hadet til alle sammen her. Nei, det vil jeg ikke tenke på akkurat nå, så da blir det heller å finne senga!

(Bilder fra dansinga kommer forhåpentligvis senere, så fort jeg får lagt over bilder til dataen.)

 




Sommer i Utah

Jeg har vært elendig med å skrive her ser jeg. Dagene forsvinner før jeg vet ordet av det, og det er så mye annet jeg føler for å prioritere. De siste dagene har det vært nydelig vær, og i dag var det akkurat som en herlig sommerdag hjemme i Norge. Det gjør meg så glad at jeg kan være ute hele kvelden i shorts og t-skjorte! Nå håper jeg bare at det holder seg sånn helt til jeg drar hjem igjen. Jeg vil nemlig være brunere enn pappa for en gangs skyld, men med den lyse huden min ender jeg nok opp rosa i stedet.. 

Uansett hudfarge, så har jeg det veldig bra om dagen! Jeg nyter hver eneste dag på skolen, og koser meg med folk jeg vet jeg kommer til å savne. Jeg kjenner det så utrolig godt at det ikke er lenge igjen før hjemreise, og derfor utnytter jeg all den tiden jeg har igjen. Om litt over tre uker(!!) kommer pappa, lillesøster og tante på besøk, og jeg kan nesten ikke vente!! Samtidig vil jeg ikke at det skal være så nærme, for jeg er ikke klar for å dra herfra helt enda. Det kommer til å bli ufattelig godt å se de igjen og faktisk kunne klemme de, og så tilbringe nesten to uker her sammen før det bærer av sted til Norge.

Før den tid, har jeg masse å glede meg til, og jeg tror mai kommer til å bli en knall måned! Det er masse senior stuff som foregår, som danser, middag, en dag til en fornøyelsespark osv. Mandag starter også concert weeks for dansekompaniet, så da blir det to fulle uker med dans fra morgen til kveld før vi har danseforestillingene våre 19. og 20. mai! Jeg gleder meg til å nyte resten av mai fullt ut, og jeg skal prøve å oppdatere dere mer om hva som skjer. Antageligvis med bilder også! ..dersom jeg ikke glemmer kameraet mitt hjemme, slik jeg har gjort de siste dagene..  




PROM!!

 Denne helga var det endelig tid for PROM, og det var minst like moro som jeg håpet det skulle bli. Det hele startet på fredag med day-date sammen med gruppa vår. Ettersom det var en guy?s choice dance, var det guttene som stod for all planleggingen, så jeg visste egentlig ikke så mye hva som skulle foregå. Fredag ble jeg altså hentet av daten min, Troy, og vi dro hjem til en av gutta hvor vi møtte de 18 andre i gruppa vår. Der spiste vi pizza og ble litt kjent med folk, før det var tid for å lage skulpturer av iskrem! Jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men det viste seg å være utrolig moro. Det ble en del søl, og Troy fikk is i øyet så han mistet linsen sin, stakkar. Vi endte opp med å lage en snømann av sjokolade is, noe jeg synes vi bør være fornøyd med, med tanke på hvor vanskelig det var. Vi hadde også en lek ?a minute to win it? hvor vi måtte fullføre ulike morsomme/flaue oppgaver på under et minutt, så det ble en god del latter. Til slutt så vi på en film, så det var en veldig koselig kveld!

Lørdag var det tid for selve prom, og jeg var utrolig spent og gledet meg masse. Ettersom vertssøster også skulle på prom dro vi til frisøren sammen så vi fikk ordnet hår og sminke, før det bar hjem for hoppe i kjolene. Vi endte opp med å ha skikkelig hastverk, men det gikk heldigvis bra! Vertssøster ble hentet først, og ikke lenge etter var det endelig min tur. Vertsbror overtalte meg til å gå opp i andre etasje for å vente til Troy kom, for at jeg skulle kunne gå ned trappa slik de alltid gjør på film, haha. Det føltes veldig amerikansk, og den følelsen ble selvfølgelig forsterket da jeg fikk blomstene på håndleddet og jeg måtte feste blomsten på jakka hans. Da det var unnagjort dro vi hjem til en av guttene for å ta bilder med hele gruppa og av hvert enkelt par, før det var tid for middag. De hadde bestilt catering fra en veldig fin restaurant, men ikke nok med det: De hadde fått tak i en fyr til å spille gitar og synge mens vi spiste! Han var utrolig flink (sjekk ut Allred!), og det ble en helt egen stemning av å ha live musikk og en liten konsert. Ble veldig imponert over at guttene i gruppa fikk til det, så det var moro!

Ettersom middagen var så koselig, tok det en god stund før vi kom oss til selve dansen. Den foregikk i State Capitol Building i Salt Lake, og kan sammenlignes med Stortinget. Det var utrolig fint der, og det føltes som et ordentlig ball! Noe som gjorde det enda mer spennende var at faren til daten min jobber i regjeringen, så han tok oss med opp til ?House of Representatives?, altså der hvor de sitter og stemmer og avgjør alle viktige saker (typ Stortingssalen). Vi var altså der en liten stund og tok litt bilder med hele gruppa, før vi gikk ned igjen for å danse. Tiden gikk så utrolig fort at jeg nesten ikke husker at jeg danset, men den tiden vi hadde var bra likevel. Troy er selskapsdanser (den 4. beste i USA til og med), så det var moro (og litt skummelt) å danse med han!

Da dansen plutselig var ferdig alt for fort klokka 23, og vi alle hadde lyst til å ha mer moro, dro vi hjem til en av gutta for å se på film. Det ble i grunnen heller til at vi bare satt og pratet hele gjengen, så det var veldig koselig. Jeg var i gruppe med to av jentene fra dansekompaniet, så det var gøy! Kvelden endte med at jeg kom hjem en gang mellom halv tre og tre, noe som er veldig sjelden her i gården. Alt i alt var det altså en veldig vellykket kveld, og jeg er så glad for at jeg fikk oppleve prom! Det var en av de beste kveldene jeg har hatt der, og jeg har så lyst til å gjøre det om igjen!

Bilder fra day-daten









Bilder fra PROM









































Brittanys bilder!





































































I'm asked to PROM!

Som de aller fleste vet, så er prom veldig stort her i USA. Det er den største og viktigste skoledansen på amerikansk high school, og for mange virker det som årets høydepunkt. Helt siden jeg kom hit har jeg sett frem til prom, og krysset fingrene i håp om at jeg også skulle få muligheten til å oppleve hva prom egentlig er. Til min store lettelse ble jeg spurt forrige uke, og allerede på lørdag er det tid for den store dagen!

Da jeg kom hjem fra California på onsdag fikk jeg en hyggelig beskjed på trappa; Nemlig en artig plakat!



Sammen med plakaten fikk jeg også en bøtte med små ballonger. Jeg måtte sprekke ballongene for så å finne små lapper gjemt inni dem som sa "Not this one" eller "Try again" osv, helt til jeg fant en som sa navnet til han som spurte meg. Her i Utah er de kjent for å spørre på kreative måter, noe som betyr at en også må svare kreativt. Dermed dro jeg sammen med noen venner for å kjøpe en liten leketøy-gris som vi festet til ni rosa ballonger med helium. Vi dekket de til med en stor søppelsekk, skrev en lapp som sa "I'll go to prom with you when pigs fly", og satte det fra oss på trappa hans. Da han fjernet søppelsekken steg nemlig ballongene opp, og grisen fløy..

I dag fikk jeg endelig hentet kjolen min og bestilt frisørtime, så det eneste som mangler nå er beskjed om hva vi skal finne på som "day date". Jeg vet i alle fall at gruppa vi skal være med i består av flere av de beste vennene mine på dansekompaniet, så det kommer nok til å bli moro! Nå gjelder det bare å overleve den første skoleuka etter spring break (mens dere der hjemme har påskeferie!!) som er nokså hardt, før prom endelig står for døra!


Her er en video fra jeg ble spurt! Vertssøster sliter litt med å filme, hehe..




CALIFORNIA!

Nå har jeg altså kommet hjem fra Spring Break i selveste Los Angeles, California, og det har ikke vært annet enn helt herlig! Jeg tror ikke jeg kan få takket vertsfamilien min nok for alt de gjør for meg og alt de tar meg med på. Jeg har vært så utrolig heldig, og kunne ikke bedt om en bedre familie. Jeg er ganske sikker på at California ville blitt en positiv opplevelse uansett, men fordi jeg har den vertsfamilien jeg har, ble det en enda bedre tur!

Vi ankom Los Angeles sent lørdag kveld, etter å ha tilbragt hele dagen i Portland i barnedåp med familien, og dermed ble det bare å slappe av før det brakte løs med alt vi skulle finne på de neste dagene. Søndagen tok vi turen til Santa Monica Pier, hvor vi så boder med diverse, tryllekunstnere osv. Det var også et lite tivoli på brygga, så vi bestemte oss for å ta en tur i pariserhjulet, noe som ga oss en nydelig utsikt over Santa Monica Beach. Etter det tok kjørte vi langs kysten til Malibu, for å gå langs stranda en liten stund før vi spise lunsj der. Vannet var ikke veldig fristende, men det ble da litt vassing, mens vi så på alle surferne som lekte seg i bølgene. Kvelden brukte vi på TV-kos på hotellet med pizza, og så klart boblebad etterpå. 

Neste dag startet med en tour på Warner Brothers Studios, hvor vi kjørte rundt på settet. Vi fikk se bygninger og fasader fra kjente filmer og TV-serier som musikalen "Annie", "Oceans 13", "Spiderman" osv. De hadde også beholdt settet til kafeen fra TV-serien "Friends" selv om de sluttet innspillingen for flere år siden, så det var moro å se den kjente sofaen de alltid sitter i på TV-serien. Vi fikk også se et av de største settene i verden, hvor en scene fra "Inception" blant annet ble spilt inn, og vi tok turen til et "working set" hvor de holder på med innspillingen av "The Mentalist". Det var veldig spennende å se alle måtene de jukser på, og jeg er sikker på at jeg aldri kommer til å se på film på den samme måten igjen. Runden ble avsluttet med et besøk på Warner Bros Museum, hvor de hadde rekvisitter og kostymer fra mange av de nevnte filmene i tillegg til en hel del fra "Harry Potter". Vi fikk også se Oscar-statuettene Warner Bros Studios har vunnet for sine filmer.

Ettersom vi startet dagen med å hoppe inn i filmverdenen, passet det at turen videre gikk til selveste Hollywood. Vi fikk med oss "The Walk of Fame" med alle stjernene på bakken, og er yrende folkeliv. Mens vi var der holdt de på å rulle ut den røde løperen for å gjøre klart til premieren av "Scream 4" som skulle være senere den kvelden. Det ble ikke noen premierefest på oss, men heller en liten tur opp i høyden for å ta en nærmere titt på Hollywood skiltet. Jeg må si det føltes litt uvirkelig å plutselig stå under de store, hvite bokstavene som jeg alltid har sett på enten bilder eller TV.. Uansett hvor uvirkelig det føltes, så var det jo moro.

Tirsdagen var den siste hele dagen vi hadde i L.A. og den ble flittig brukt i Disneyland - California Adventures. Det var en morsom dag full av leking. Karusell etter karusell, Aladdin Show, og aktiviteter som å være stemmen til en karakter i en Disneyfilm, var blant all moroa vi fant på. Det var litt trist å vende tilbake til hotellet med vissheten om at vi skulle hjem dagen etter. Ettersom jeg ikke ville hjem var det like greit å utnytte så mye av dagen som mulig, så vertsfar og jeg stod opp tidlig for å ta en løpetur på stranda. Jeg har alltid hatt lyst til å kunne stå opp for så å jogge langs en nydelig California kyst, og dermed tok vertsfar meg med til Manhattan Beach. Etter en forfriskende joggetur dro vi tilbake til hotellet for å hente vertsmor og vertssøster for å spise frokost på IHOP (nammmm), før vi dro av sted til den turistberømte Venice Beach. Der nøt vi turistlivet en liten stund før vi dessverre måtte sette kursen for flyplassen.

 Det var trist å måtte forlate solfylte Los Angeles, og det var en litt molefonken Anne Marit som satt og ventet ved gaten. Heldigvis fikk jeg plutselig øye på noen som gjorde at jeg måtte smile litt. En av deltakerne fra TV-serien "The Bachelor" satt nemlig og ventet på samme flyet som oss. The Bachelor er kanskje en av seriene jeg har hørt folk snakke mest om, så det var litt moro da Michelle - den kanskje mest hatede dog morsomste deltakeren, skulle på samme flyet som oss. Vertssøster og jeg måtte jo selvfølgelig bortom og knipse et lite bilde. Like etterpå så jeg enda flere kjente fjes, og det var ingen andre enn kjære norske Elisabeth og Kristine! De var nemlig på vei til Hawaii (veldig misunnelig..) og mellomlandet i L.A. Oddsene for at vi skulle havne på samme gate på en såpass stor flyplass som LAX er ganske små, men både koselig og moro var det i alle fall!
 



































































































































































Oregon i dag, California i morgen!

Endelig er spring break her og enda en tur med familien! Naa sitter jeg paa hotellrommet i Portland, Oregon etter en god frokost, og vi er snart klare til aa dra i daap til nevoen til vertsmor. Vi dukket opp her i Oregon i gaar kveld, uten at noen visste at vi skulle komme, saa du kan tro det var noen overraskende ansikt som moette oss da vi banket paa doera i gaar kveld. Ettersom vi skal til L.A. (jeg besvimer nesten bare ved tanken paa at jeg skal til California) i morgen, bestemte vi oss for aa forlenge reisen vaar med en dag, og dra opp til Portland foerst! Det er veldig groent og fint her, og utrolig nok regner det ikke. Da vi dro fra Utah i gaar snoedde det som bare det, saa det var deilig aa lande her i gaar til sol og blaa himmel. Det er veldig godt med ferie, og jeg gleder meg som en liten unge til aa tilbringe spring break i California med vertsfamilien.

Jeg ville bare oppdatere dere, saa dere vet hvor jeg befinner meg og at alt gaar bra som vanlig! ..og for at dere kan bli like groenne som gresset her av misunnelse!

Goodbye Utah..



..hello Oregon!













Om de var overrasket, sa du?


























2 måneder igjen..

Nå er det akkurat åtte måneder siden jeg dro fra Norge, og det føles både uforståelig og uvirkelig. Jeg vet at de to siste månedene her kommer til å gå altfor fort, og derfor nyter jeg hvert øyeblikk jeg har her med både venner og familien. De to siste dagene har jeg i alle fall gjort det, og siden det er så koselig, har jeg tenkt å fortsette med det. På fredag var jeg for det meste med Angelica - ei jente fra dansekompaniet - og vi hadde planer om å dra på skolens 80's dance. Her går selvfølgelig alle fullt ut og vi brukte store deler av kvelden på å sette sammen et kostyme. Med tights, store t-skjorter, typisk 80-talls sveis og sminke dro vi danseklare til skolen, bare for å bli møtt med beskjeden om at de ikke kunne slippe oss inn. Etter et øyekast på meg sa vakten "Your pants are to tight. Well, actually they're not even pants - they're tights!". Jeg hadde vanskelig for å ikke ta det som en aprilsnarr, men ansiktsuttrykkene dems sa noe helt annet. Dermed snudde vi på hæla, og dro for å kjøpe is i stedet. 

Siden Angelica og jeg hadde det moro på egenhånd i går, bestemte vi oss for å dra på zumba. Utrolig nok stod jeg altså opp før åtte på en lørdag for å ha en ordentlig treningsøkt. For en som aldri hadde vært på zumba før, var det veldig moro, og en opplevelse jeg har bestemt meg for må gjentas (ja, jeg tenker først og fremst med deg, Bine!). Ellers dro jeg på fotballkampen til vertssøster som endte med at de vant 6-0, og med finværet som vi har var det ikke noe problem å nyte kampen fra sidelinja. Riktignok ble det kaldere og veldig vindete/blåsete (?) (husker ikke hva windy er på norsk.. uffuff..) utover kvelden, og i morgen er det meldt snø.. Etter kampen dro vertssøster, vertsmor og jeg ut på middag med to av venninnene til vertsmor og den ene dattera som også er senior på skolen min. Hun måtte på jobb rett etter middagen, og siden hun jobber på et iskrem-sted, bestemte vi oss for å dra dit for dessert. De har utrolig god is her i USA, og de blander alt du kan tenke og ønske deg i den. På meg ble det mango og bringebær sorbet med et godteri som heter "nerds" blandet inn (NAMM), mens vertssøster spiste sukkerspinn-is med gummybears. 

Det ble en relativt rolig kveld etter en kjempekoselig middag, hvor jeg og vertssøster så den nye disneyfilmen "Tangled" (den heter visstnok "To på rømmen" i Norge. Noe som for øvrig er den teiteste oversettelsen noensinne..). Jeg hadde allerede sett den to ganger på kino, men siden jeg visste at den er så bra skadet det ikke å se den enda en gang. Da vertsbror kom hjem i ellevetiden hadde han lyst til å se den også, så det ble ikke noen "alle gode ting er tre" på meg, men heller fire. Derfor er det veldig sent nå, og jeg skal hoppe i seng før det er tid for en god søndagsfrokost og skyping i morgen!

Angelica og meg klare for 80's dance.. 

 

Maggie Moo's Ice cream!

 



Kjørte forresten etter en bil med et bilskilt som fikk meg til å le rett ut.. ..selv om det egentlig ikke er morsomt







Yoga utenfor kjøpesenteret med pannekaker som belønning

Ser man det, plutselig ble jeg veldig flink til å blogge igjen. Det må nok være noe med vårsola og det nydelige været for tiden som gir meg både overskudd og godt humør. Jeg startet skoledagen i den nye matteklassen min i dag, og etter kun en time der føler jeg at jeg kjenner flere enn etter sju måneder i den andre klassen. Håper dermed at tall, eksponenter og x-er både her og der, kommer til å bli en bedre opplevelse enn tidligere.

Utrolig nok hadde jeg planer om å si at mattetimen var dagens høydepunkt, men etter en tur til kjøpesenteret for å hjelpe ei venninne med et psykologi prosjekt, endret det seg. Prosjektet gikk ut på å bryte sosiale normer, så vi var tre stykker som stod utenfor kjøpesenteret og gjorde yoga for å se hvordan folk reagerte på det. Overraskende moro, spør du meg! Da det var vel overstått dro vi til IHOP (international house of pancakes), et spisested som er kjent for herlige pannekaker. Vi bestemte oss for å slå til med en skikkelig sukkerbombe, og tenker en på hvordan det smakte, var ikke det feil akkurat. En stabel med pannekaker som smakte som kanelboller toppet med krem og glasur, namnam.










"The best of healers is good cheer"

Jeg takker immunsystemet mitt som har jobbet som bare det og fått meg relativt frisk igjen. Nå er det kun en litt rar stemme og tett nese som holder meg tilbake. Det ble en veldig grei dag på skolen i dag, som startet med at vertsmor og jeg snakket med rådgiveren for at jeg skulle få bytte mattelærer. Ting har ikke vært veldig enkelt i matte, så vi håper at en ny lærer vil gjøre ting bedre. Han virker i alle fall hyggelig, OG han  kan snakke russisk med meg! I tillegg fortalte han at om det er noe precalculus (matten jeg har her) ikke dekker som jeg burde ha dekket i forhold til matten jeg ville hatt hjemme i Norge, så kunne han gå gjennom det med meg om jeg ville. Så dette blir nok bra!

Etter skolen hadde jeg en temmelig tøff trening med hip hop. Vi har nemlig fått en gjestekoreograf fra et av universitetene i området her, så vi får et ordnetlig hip hop nummer på forestillingen vår i mai. Jeg som ikke har gjort mye hip hop før strevde litt, men det skal nok bli bra til slutt. Det var i alle fall veldig moro, så jeg gleder meg til å se det endelige resultatet.

Litt sliten, men likevel full av energi kom jeg hjem igjen og ryddet rommet mitt, vasket badet, og gjorde unna en runde med klesvask, før det bar avsted på en liten joggetur! Synes jeg har vært veldig flink i dag, og selv om jeg kanskje burde ta det med ro og bli ordentlig frisk føler jeg at jeg får mer energi av det, og det er i grunnen alt jeg trenger. Nå er jeg snart klar for en relativt tidlig kveld bare jeg har spist og sett litt på TV med familien. Her er det reality som gjelder!

Her er forresten et bilde fra danseforestillingen i går








Etter "skratalåt" kommer gråt

Etter en veldig bra helg med mye moro, ble forkjølelsen min et faktum og jeg ble sengeliggende. Mandag skulle være første dag i siste termin, og en frisk og ny start, men slik ble det altså ikke. Jeg var våken rundt 5 timer i løpet av hele dagen, mens resten foregikk godt gjemt under dyna. Ettersom vi hadde en danseforestilling i dag, kunne jeg ikke gå glipp av treningen i går, så jeg kavet meg opp av senga i et par timer for å sitte i danserommet med verkende muskler i hele kroppen og hodevondt, for å ikke gå glipp av noe. Heldigvis kom matlysten tilbake i dag, og jeg følte meg mye bedre etter å ha sovet gjennom de tre første timene. Jeg kom meg endelig på skolen til fjerde time, som var dans, og klarte å delta på et høyere nivå enn gårsdagen. Jeg hadde lovet de andre på kompaniet og meg selv at jeg skulle være med på forestillingen i dag, og heldigvis overlevde jeg uten for mye vondt! Nå føler jeg meg mye bedre, og håper at skoledagen i morgen ikke blir for vanskelig med tanke på at jeg må ta igjen det jeg har gått glipp av. Det er kanskje det eneste jeg misliker med amerikansk skole; ALT en går glipp av, uansett grunn, må en ta igjen. Ikke mye medlidenhet for sykdom her i gården som på vgs hjemme, nei..

Nå skal jeg få i meg en god natts søvn, bare jeg får lagt med noen bilder fra helgas festligheter. Var på "Festival of Colors" som er en utrolig morsom festival hvor alle har fargepulver som de kaster omkring seg. Det er først og frems en religiøs feiring for Hare Krishna (hinduisme?) hvor de feirer at våren kommer, og det at alle individer er forskjellige og at det er en grunn for at vi er skapt forskjellige. Jeg satte meg ikke helt inn i det, men hadde det likevel moro der jeg danset rundt som en regnbue! Det var en morsom og fargerik dag, som førte til at jeg nå har mer grønne striper enn lyseblonde striper i håret.. Forkjøla som jeg var endte det opp med lilla snørr også, usjameien.. Etter festivalen var jeg på suprise party for Elisabeth fra Norge som fylte 18 år! Var en koselig kveld med hyggelige folk og en ordentlig sokkefight ala snøballkrig. Veldig rart spør du meg, men også veldig barnslig moro! Haha :)

 






























Lady Gaga concert & State with Dance Company!

På fredag dro jeg endelig avsted på state med dansekompaniet, og det var en utrolig morsom tur! Vi storkoste oss på hotellet fredag kveld, og lørdag morgen var vi tidlig oppe for å ordne hår osv. I løpet av dagen hadde vi tre forskjellige danseklasser (moderne teknikk, composition og hip hop) og vi fremførte to danser for dommerne. Det var ikke mye tid mellom alt som skjedde, og det var temmelig stressende, men fy for en opplevelse. Jeg får så kick av å opptre, og spesielt da hår, sminke og kostyme var så bra som det var. Den ene dansen vi fremførte var vi fugler, og mesteparten av kostymet lagde vi faktisk selv! Snakk om flinke jenter! Enda flinkere følte jeg meg da jeg senere fikk høre at vi fikk ANDREPLASS! Ikke verst :) Da vi var ferdige med både fremføring og klasser, var det tid for forestilling, hvor alle skolene som deltok skulle fremføre en av dansene.. Jeg fikk uheldigvis ikke vært med fordi jeg måtte dra tidligere.

Nå var det jo ikke akkurat noe veldig kjipt jeg gjorde i stedet for danseforestillingen, så det gikk veldig greit. Vertssøster og jeg fikk jo billetter til Lady Gaga til jul, og på lørdag var det endelig tid for konsert! Det var en super konsert, og vi hoppet, danset og skrek som bare det! Siden jeg kom rett fra konkurranse, bestemte jeg meg for å beholde den overdrevne sveisen og sminken - det passet jo perfekt til Lady Gaga! Og tro meg, jeg var ikke den som hadde gått lengst når det gjaldt det..

Tonje, som hadde 18årsdagen sin på fredag, fikk billetter av vertsfamilien sin, så da ble det konsert på henne og Elisabeth (fra norge) som hun tok med seg, og de satt på med oss hjem. Tonje overnattet ettersom vi hadde planlagt å dra til Salt Lake dagen etter for å shoppe og på en måte feire bursdagen hennes. Det var en koselig søndag med shopping og MYE skravling, før det bar hjem og til Tonjes hus på bursdagsselskap med kaker og is.

 























































































En fantastisk helg i møte!

Aller først: GRATULERER MED DAGEN, TONJE! Tenk at du fyller 18 år! HER i USA! Hurra for deg :-)

Tenkte bare jeg skulle skrive noen ord om at jeg er klar for en fantastisk helg, hvor jeg kommer til å være busy busy. I morgen (senere i dag for dere i Norge) drar jeg avsted for å konkurrere i State med Dance Company! Jeg gleder meg utrolig mye, og er sikker på det kommer til å bli en opplevelse for livet. Det har vært noen intensive uker med dans, dans og atter dans, så det blir spennende å se om det har gitt noen resultater. Uansett hvordan det går er jeg klar for å kose meg med jentene (og de to guttene som er på kompaniet, hehe)!!

Jeg får ikke vært med på slutten av state hvor alle skolene fremfører danser, noe som er veldig kjipt, men jeg vil si jeg går glipp av det for en god grunn. Vertssøster og jeg skal nemlig på LADY GAGA konsert! Og ikke nok med det, tror dere ikke at Tonje ringte meg i stad og sa hun hadde fått bursdagsgaven av vertsforeldrene sine; billetter til Lady Gaga! Utrolig moro at vi skal på samme konsert. Har rikitig nok ikke sitteplasser sammen, men blir bra likevel! Etter konserten skal Tonje bli med hit for vi skal nemlig opp til Salt Lake City igjen på søndag for å feire Tonje med shopping og middag. Nå skal jeg finne senga slik at jeg har energi før helga braker løs! Må i tillegg på skolen klokka seks i morgen tidlig for siste forberedelser før state.

Random bilder av moro med Dance Company de siste ukene




































 




Basketball i stedet for ski-VM

Tenkte jeg kanskje burde komme med en oppdatering siden det er så lenge siden sist. At det blir lengre og lengre mellom hver gang kan komme av flere grunner. Aller mest tror jeg det har med å gjøre at jeg merker det er mindre og mindre tid igjen her, at det er så mye annet som blir prioritert. Om akkurat 13 uker er jeg nemlig hjemme igjen, noe som gir en veldig rar følelse. Derfor prøver jeg å ikke tenke for mye på det, og heller alt det morsomme jeg finner på her i USA.

Den siste perioden har gått i basketball, og jeg synes faktisk det er en veldig grei sport. I alle fall å se på.. Ettersom skolens basketlag deltok i state championship, var det jo ganske spennende å følge med der, og utrolig nok vant vi! Lone Peak High School er best i hele staten, så det synes jeg selvfølgelig er veldig moro. Har også vært på en college basketkamp siden sist, og det var like moro. Jeg må jo innrømme at det har vært litt trist å gå glipp av ski VM hjemme i Norge, men basket har vært en liten trøst for det.

Ellers er det ikke spesielt mye spennende som har skjedd i det siste. Den største begivenheten må har vært at jeg mistet mobilen min i badekaret mens jeg var så flink og skrubbet og vasket det. Dermed ble det en tur på walmart og en billigtelefon jeg kan bruke de siste tre månedene her. Fremover skjer det heldigvis en god del jeg gleder meg til, og allerede neste helg blir fylt av moro! Det er nemlig tid for State med dansekompaniet, OG vertssøster og jeg skal på Lady Gaga konsert. I tillegg er det under en måned til jeg skal til L.A.! Med andre ord blir det litt flere ting å skrive om fremover.




Skoleflink!

Det er med god samvittighet og et klapp på skulderen til at jeg nå er veldig klar for en god natts søvn. I dag har jeg vært ordentlig skoleflink, og jeg har utnyttet hvert minutt, noe som er ganske uvanlig for en som bruker å utsette og utsette.. Jeg har tatt to matteprøver, levert inn både lekser og oppgaver som manglet i matte på grunn av fravær, slik at karakteren min forhåpentligvis kommer til å se litt bedre ut. Jeg som aldri har hatt en dårligere karakter enn 4, hadde plutselig en F, altså stryk, i matte. Etter skolen var det tid for dansing til klokka seks, og så fort jeg var hjemme igjen var det tid for enda mer skolearbeid. Både historie- og engelsklekser ble unnagjort, i likhet med pugging til en psykologiprøve i morra. Jeg merker jeg er veldig klar for senga nå, og er overlykkelig over at morgendagen ikke blir av de lengste. Vi slutter nemlig 11:45 fordi skolens basketballag spiller semifinale i state championship i morgen, så da vil de at flest mulig drar for å heie. Hurra for amerikansk skole som er så opptatt av skolesporter!

Om jeg blir med på den nesten to timer lange bussturen i morra for å se på er enda usikkert, ettersom jeg tok turen i går for å se på at vi vant overlegent. Noe jeg vet sikkert derimot, er at nå skal jeg sove så jeg er klar for å være på skolen klokka seks i morra tidlig for å danse. Hurra for amerikansk skole som er så opptatt av skolesporter, ja...

 
























Besøk fra Norge!!

Rett ned gikk det med blogginga da min kjære bestevenn Pernille fra Norge bestemte seg for å ta seg en tur over Atlanteren. Jeg føler ikke for å unnskylde for dårlig blogging, for de 12 dagene vi hadde sammen er jeg glad jeg brukte kun på henne og ikke på blogging. Hun dro i går ettermiddag, og jeg må si det føles veldig tomt her nå som det ikke ligger en madrass eller en stor koffert på gulvet som tar opp all plassen. Heldigvis sitter jeg nå med mange gode minner fra tiden hun var her.

Vi dro opp til Park City for å stå på ski, noe som endte med litt knall og fall blandet med skrekk og moro. Vi tok turen til Salt Lake City og ?The Gateway? hvor vi fikk svidd av litt penger på billige amerikanske klær. Omtrent like mye penger gikk det på M&M?s med peanutbutter tror jeg.. Jeg fikk ta henne med på skolen en dag, slik at hun fikk se hvordan det hele foregår, og high school spirit fikk hun også oppleve da det var tid for baskeballkamp mot skolens største rivaler, og vi vant selvfølgelig. Mer high school spirit ble det på Talent Show og Ballroom Competition på to andre skoler. Det ble en tur på kino, slik at hun kunne se en film det tar flere måneder før kommer ut i Norge, og vi spiste på steder hun kommer til å ønske vi hadde hjemme. Hun fikk også møte de fleste av vennene mine her, som stadig vekk lurer på hvorfor alle nordmenn er så søte.

I tillegg til alt vi gjorde, var det bare det å ha henne i samme rom utrolig herlig. Vi snakket til langt på natt akkurat som før, og det var koseligere enn jeg hadde innbilt meg. Opptil flere ganger om dagen utbrøyt jeg plutselig ?Jeg skjønner ikke at du faktisk er HER, i USA!? og det var nesten så jeg måtte klype meg i armen for å være sikker på at jeg ikke drømte. Etter at vi kjørte henne til flyplassen i går, var det litt trist å komme tilbake på rommet sitt alene, og siden jeg var så trøtt eller å ha skravlet hele natten, la jeg meg ned for å sove i noen timer. Da jeg våknet var min første tanke faktisk ?Hvor er Pernille??. Da jeg først ble vant til at hun var her, så må jeg venne meg til at hun ikke er her lenger.

Nå er det jo ikke slik at jeg skal gråte meg i søvn hver eneste natt og synes synd på meg selv, men heller være utrolig takknemlig for at hun kunne komme. Det er langt i fra alle utvekslingsstudenter som får besøk, så jeg er veldig heldig! I tillegg får jeg familie på besøk helt i slutten av året her, og det gleder jeg meg utrolig til. Fremover nå er det enda flere ting jeg gleder meg til, så tida kommer nok til å gå altfor fort..
























































































































Secret admire and double date

I går var det en veldig bra dag, og jeg gjorde ikke annet enn å smile fra morgen til kveld! Nå som Valentine's Day nærmer seg, er det mulig å få kjøpt roser på skolen som kan sendes ut til den du vil i løpet av skoledagen. Om noen av dere har sett ''Mean Girls'' og husker den delen hvor en person kommer inn i klassen og deler ut julegodteri til enkelte elever, så er det akkurat på samme måten. I psychology i første time i går, kom ei jente inn med en nydelig liten rosedekorasjon og sa at det var ''special delivery for Anne Raaberg'', og gjett om jeg ble overrasket. Det var ikke noe kort eller hilsning med rosen, så jeg vet fortsatt ikke hvem det var fra, noe som gjør at jeg dør av nysgjerrighet! De som kjenner meg vet jo hvor nysgjerrig jeg kan være.. Uansett hvem det var fra så var det veldig koselig, og jeg skal innrømme at jeg følte meg littegrann special..

En annen ting som fikk meg til å smile var da jeg snakket med rektor og fikk overtalt han til å la Pernille være med på skolen en dag da hun kommer. Alle jeg har snakket med tidligere om at jeg hadde et håp om at hun kunne få delta på en skoledag har vært skikkelig skeptiske, fordi skolen aldri lar andre få være med i timene. Rektor sa at om han åpnet døren for en person, ble han nødt til å gjøre det for alle, noe han ikke kunne gjøre. Heldigvis fikk jeg ham til å endre mening og si ''I'll make an exception for you''. Hurra! Nå er det bare fire dager til jeg får besøk av Pernille fra det kalde nord, og jeg kan nesten ikke vente!

Det siste som satte kronen på verket på dagen min var at jeg dro på en NBA basketballkamp! En kamerat av vertsbror lurte nemlig på om jeg ville være med og se på, og det ville jeg jo selvfølgelig. Så da ble det dobbeldate med vertsbror og hans date. Jeg kommer fortsatt ikke helt over at så fort en finner på noe med det motsatte kjønn, så er det en date. Jaja, moro var det i alle fall uansett! Det var veldig stort, og ufattelig bratt der inne, og det føltes i grunnen litt uvirkelig. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få dra på en profesjonell basketballkamp, og få være en del av alt det morsomme som foregår der. Det er nemlig ikke bare basket, men også show og underholdning som bare det! Nå er jeg nødt til å hive i meg litt frokost før det bærer av sted på dansing fra tolv til fem. Vi forbereder oss nemlig til vi skal konkurrere i state! Rett etter dansingen bærer det av sted til Tonje for å ordne seg til dans! Vi skal nemlig på ?Sweethearts? på skolen hennes, og jeg skal gå med en fyr jeg ikke har møtt enda, så kan jo bli spennende.. Blir nok enda en veldig bra dag, over og ut!

 







































We don't have an eternity to realize our dreams, only the time we are here

 

Det er nå 9. februar, hvilket betyr at jeg forlot Norge for over 6 måneder siden. En del av meg forstår det ikke helt tror jeg, mens for den andre delen er det veldig klart at jeg ikke har sovet mi min egen seng på et halvt år. At jeg ikke har fått en pappaklem på så mange uker er ikke helt til å skjønne får for hun som alltid klemte pappaen sin ?god natt?, enda hun for lengst hadde passert ?god-natt-historie-på-sengekanten-alderen?. På 27 uker har jeg ikke blitt forstyrret eller avbrutt av en lillesøster jeg nå skulle betalt for å komme brasende inn på rommet mitt uten å banke på.

Det er så mange fjes jeg ikke har sett på lenge, så mange steder jeg aldri før har tenkt på har vært en del av hverdagen min. Ja, det er mye jeg kan nevne jeg savner, men det er ikke slik at jeg gråter meg til søvn. Jeg tror det ligger i det å være patriotisk og føle nærhet til sitt eget hjemland. Norge er jo ikke akkurat noe land å skamme seg over. Senest i dag fikk jeg høre av to jenter at de hadde lært i en time at Norge er verdens beste land å bo i. Dette er jo noe jeg har hørt før, men aldri tenkt spesielt mye over. Ikke før jeg flyttet tusenvis av mil unna og begynte å se ting i et litt annet perspektiv. For det der noe som skjer med deg da du er 17 år og drar vekk i 10 måneder. Du blir ikke bare mer uavhengig av foreldre og familie, men du lærer så mye om seg selv og verdenen du lever i. Jeg vet nå hva jeg setter pris på og er takknemlig for. Jeg vet jeg har all grunn til å være fornøyd. Det er lettere for meg å se meg selv om den personen jeg vil bli, den personene jeg vet jeg kommer til å bli. Det betyr ikke at jeg ser hver dag i livet mitt herfra og har alle planene pønsket ut, men det betyr at jeg er så mange opplevelser og erfaringer rikere som vil hjelpe meg å nå dit jeg vil.

Enda har jeg en god dose igjen å oppleve før kursen settes hjemover. Det er fire måneder igjen i denne staten blant vakre Rocky Mountains og blant mennesker jeg har blitt så glad i. For ett år siden var fire måneder uendelig, da jeg ventet så spent på avreise. Nå derimot, er jeg redd tiden vil fly som sandkorn i en tornado. Av den grunn skal de siste månedene her nytes fullt ut og bli godt tatt vare på i minneboka. Jeg vet med sikkerhet at dette er ?the time of my life? hvor alt skal nytes. Før jeg aner det vil dette eventyret være over, og jeg blir nødt til å åpne øynene igjen. Frem til da skal jeg nyte denne drømmen en stund til..

 




Jeg kommer på TV i USA!

 

Jupp, du leste riktig! For rundt en uke siden hadde danselæreren min nemlig den fantastiske nyheten at hun hadde billetter til So You Think You Can Dance auditions, og i dag var det tid for å dra! Jeg kan ikke beskrive det på enn annen måte enn at det var helt fantastisk, og virkelig en opplevelse for livet. Jeg kan snakke om det til jeg mister pusten av begeistring, og jeg har så mye energi nå at jeg kommer til å være våken en god stund til! I år er første året SYTYCD har publikum på auditions, og jeg var overlykkelig over at de valgte å komme til Salt Lake City i år, slik at vi fikk muligheten til å se på. Ikke bare var det moro å se på de fantastiske danserne, men vi fikk jo også sett de berømte dommerne! Nigel Lythgoe, Mary Murphey og Robin Antin fra Pussycat Dolls! I tillegg var Katee og Will fra sesong 4 der for å lære bort koreografi under koreografirunden etter soloene, som vi også fikk se på. Det var så uvirkelig å sitte der like bak dommerne og se på de utrolige danserne få ''ticket to Vegas'' og vite at vi ble filmet hele tiden. Nå blir det utrolig spennende å se sesongen da den kommer på tv!

Selve turen opp til Salt Lake City var litt av et eventyr i seg selv. Vi var sju jenter som skulle reise sammen, så vi hadde avtalt å møte halv elleve for å komme tidsnok. Billettene vi hadde fikk vi gjennom et dansestudio i Salt Lake, og vi var derfor en del av en større gruppe, og for at alle i gruppa skulle komme inn måtte absolutt alle være på plass utenfor The Kodiac Theater 1:15. Ettersom vi visste at vi skulle være der helt frem til kl. sju, hadde vi planlagt å spise sammen før vi dro av sted. Klokka ble halv elleve og fire av oss ventet på at de andre skulle komme. Til slutt ble vi nødt til å ringe for de kom aldri.. Det viste seg at bilen vi skulle ha plutselig hadde sluttet å gå. Den ville bare kjøre i andre gir, så de hadde tatt den til et verksted for å prøve å fikse den. Etter mye om og men fant vi ut at vi like gjerne kunne ta bilen til en av de andre jentene for den hadde akkurat sju seter. Nervøse for å komme for sent bestemte vi oss for å ringe og bestille mat vi kunne plukke opp på veien og spise i bilen. Vel fremme der vi skulle hente maten stoppet vi like ved fordi et par av jentene hadde lyst på kaffe, og dermed gikk vi alle inn sammen. Mens vi stod i kø, kom en av jentene på at hun ikke hadde med seg ID, og vi hadde fått streng beskjed i forkant at vi var nødt til å ha med ID for å komme inn. Du kan tro vi alle ble satt ut og lurte på hva vi skulle gjøre nå, for vi visste at om en ikke kunne komme inn, ville ingen komme inn. Heldigvis fikk vi ringt moren hennes som skulle komme etter og se på også, så hun skulle ta med ID. På vei tilbake til bilen for å dra og hente maten, fant vi fort ut at vi hadde et problem til; Bilnøklene var låst inne! Takk og lov at moren til en av jentene skulle komme, så vi fikk henne til å plukke opp ekstranøkkelen til bilen. Mens vi ventet på at hun skulle komme med bilnøkkel og ID gikk vi for å hente maten vår, noe som var temmelig kaldt ettersom jeg hadde lagt igjen jakka mi i bilen.. Vi hadde hele tiden også et lite behov for å dokumentere alt som gikk feil, men det gikk jo ikke når også kameraet var låst inne.

Du kan tro det gikk fort på motorveien da vi endelig hadde fått nøkler, for vi stresset som bare det med å rekke frem i tide. Da vi endelig kom frem og skulle parkere var så klart parkeringshuset fullpakka. Vi kjørte rundt i det som virket som en evighet, og det var det verste organiserte parkeringshuset jeg noen gang har vært borti. Heldigvis fant vi en parkeringsplass til slutt, og spurtet av gårde slik at vi rakk frem akkurat i tide! Det var med mye latter, glede, og spenning i blodet vi til slutt satte oss ned i salen for å se på noe jeg kommer til å huske for alltid. Akkurat i likhet med kjøreturen til Salt Lake City..

Jeg skulle gjerne ha postet flere bilder, men enten var kameraet mitt innelåst i bilen eller så var det strengt forbudt å ta bilder..




















Tommel opp for en eventyrlig og en av de beste dagene jeg noensinne har hatt!

 




'Akkurat som på film' fordi det er det Hollywood har lært oss

Noen ganger så sniker undrende tanker seg innpå, og jeg lurer på hva det var som fikk meg til å gjøre dette. Hvorfor bestemte jeg meg for å dra vekk i 10 måneder? Var jeg ikke fornøyd med livet mitt sånn det var i Norge? I bunn og grunn vet jeg svaret på disse spørsmålene, men det stopper de likevel ikke fra å komme. Jeg vet at jeg ikke var misfornøyd med alt jeg hadde, men at det heller var eventyrlysten som tok overhånd. Jeg forstår at det var forandring som frydet, og ikke misforstå, jeg er veldig glad for at jeg har gjort som jeg har gjort. De seks månedene jeg har tilbrakt borte fra familie og venner, har lært meg så utrolig mye. Det er så mange små detaljer jeg savner, ting jeg ikke hadde anelse om at jeg kom til å føle at mangler. I stunder som dette, hvor jeg begynner å lure på selve grunnen til å forlate verdens beste land for å gå på skole i en annen verdensdel, er det lett å bli emosjonell og få skikkelig hjemlengsel. Heldigvis har jeg klart meg veldig bra, og hjemlengselen har ikke vært på langt nær så ille som jeg trodde den skulle bli. Hverdagslige, små hendelser får meg gjennom det.

Ta dagen i dag som et eksempel, hvor en liten og ubetydelig ting fikk meg til å smile. I historietimen kastet en gutt i klassen ut kommentaren ?Those are some sweet shoes!? i det han passerte meg, og for over halvparten av jentene på skolen var det ikke hvilken som helst gutt; Det var quarterbacken på footballaget. Ja, det var han som i alle high school filmer er jentenes drømmeprins fordi han er så kjekk, rik og uoppnåelig. Jeg smilte fordi det gikk opp for meg at det er en av grunnene for at jeg er her. Jeg var nysgjerrig på det amerikanske skolelivet, og lurte på om det virkelig var slik det ble fremstilt på film. I mange tilfeller må jeg si ja, og det kan skje opptil flere ganger daglig at tanken ?Dette er akkurat som på film? streifer meg. Jeg smilte fordi det gikk opp for meg at denne gutten som ga meg et kompliment for skoene mine faktisk er populær som på film, han har greit av penger, og han kunne sikkert valgt og vraket blant jentene på skolen. Jeg smilte fordi i et lite øyeblikk var han denne fantastiske gutten som gav meg et kompliment, og ikke de 17 andre jentene i klassen. Så smilte jeg fordi han var alt Hollywood vil at han skal være, mens jeg kom til å tenkte på at jeg hadde snakket med han i historietimene i flere måneder og gjort opp min mening om han, før jeg visste hvem han var og hva alle andres mening om han var. Denne gutten er ingen andre en mannen i gata som kommenterte at han likte et par sko. Og hvem kan vel klandre han? Det var tross alt mine fancy norske sko..







Preference - Winter Ball!

En kjent tradisjon i USA er de jevnlige skoledansene. Det finnes noe som kalles stag dances, som er danser hvor en ikke trenger å ha en date for å komme, og det er også danser hvor en må ha en date. Halvparten av de er girl's choice, altså at jentene må be ut guttene, mens den andre halvparten er boy's choice. På lørdag hadde vi en dans som kalles Preference, og det var en girl's choice dance. Det var altså jentene som stod for all planleggingen, og alle kostnadene. Her i Utah er det vanlig at en spør på kreative måter og ikke bare ved en vanlig samtale, og da jeg spurte han jeg gikk med for noen uker siden, var det i grunnen veldig festlig.

Jeg fikk to venninner av meg til å kle seg ut som kuer og dra hjem til han med en gal melk (nesten 4 liter - alt er større her i USA!) og en pakke oreo's. På melka festet vi en lapp som sa "Holy COW, you are awesome! I would rather take you to Preference than any UDDER (jur på engelsk, men uttales som other) guy. I would be MOOved if you said yes." For at han skulle vite hvem det var fra klippet vi ut alle bokstavene i navnet mitt og åpnet kjeksene og la lappene inni. Det var veldig morsomt! Liker måten de gjør det på her. Det er også vanlig at en svarer på en litt morsom måte, men han kom heller hjem til meg noen uker senere med blomster på døra - veldig koselig det også!










en glad meg angriper vertsbror etter å ha fått blomster på døra!



Når en drar på skoledanser er det også vanlig at en ikke bare har en date, men at en er i en gruppe. Vi var sju par i gruppa, noe som var veldig moro. Hele gruppa samlet seg og spiste en herlig middag hjemme hos en av jentene, og vi hadde "Kinesisk nyttår" som tema, og pyntet og spiste mat deretter. Etter middagen kom alle foreldrene bort for å ta bilder. Før middagen var vi på skolen for å ta både gruppebilder og enkeltbilder, noe som føltes veldig typisk amerikansk. En annen ting som virket som det var tatt rett ut av en amerikansk film var blomsten (corsage) som jeg fikk av han jeg gikk med, og blomsten (boutonniere) jeg måtte feste på dressen til gutten.

Selve dansen foregikk et stykke unna og vi hadde limousin til og fra! Det var utrolig moro, og jeg kan ikke akkurat si jeg mislikte det! Følte meg som en prinsesse der jeg hadde dollet meg opp i formell kjole, høye heler, oppsatt hår og løsvipper. Vi danset som bare det i bortimot tre timer som gikk så altfor fort, før det bar hjem igjen til en av jentene for litt mer godt. Vi hadde sjokoladefontene som vi duppet jordbær og mye annet godt i! Kvelden endte med litt spill, noe som var koselig! Jeg hadde en utrolig morsom kveld, og er så glad for at jeg fikk oppleve skikkelig amerikansk skoleball! Det var en av de beste dagene jeg har hatt her - uten tvil.






















































 

 




Dance Company Concert!

Lone Peak Dance Company

Den første forestillingen er nå unnagjort, og jeg sitter igjen med en veldig god følelse. Det var så utrolig moro! Da jeg satte kursen mot USA visste jeg at det kom til å bli et år fullt av opplevelser, men jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle bli akkurat slik. Her jeg sitter nå og tenker tilbake på de fem siste månedene med dansing omtrent daglig, må jeg si at jeg er ganske stolt av meg selv. Det er rart å prøve å forestille meg selv den første dagen på dance camp, hvor jeg var så utrolig nervøs fordi jeg ikke kjente noen, ikke hadde like mye teknikk og erfaring som noen av de andre osv. Jeg har vokst så utrolig mye og føler at jeg har utviklet meg på flere måter, noe som er en veldig god følelse. Ikke bare har jeg lært ufattelig mye innen dans, men jeg har også hatt min første solo - egenkoreograferte solo! Større adrenalinkick må jeg nok lete lenge etter. Å være en del av dansekompaniet på skolen er en opplevelse jeg aldri ville fått i Norge, og jeg er så takknemlig for alt jeg har lært. Nå gleder jeg meg bare til andre og siste forestilling i morgen! Jeg skal innrømme at det kommer til å bli litt trist å være ferdig med det vi har jobbet for så lenge, men etter dette er det jo bare å se frem til neste forestilling utpå våren!

Jeg er altså veldig fornøyd med kvelden, og har kost meg både foran og bak scenen. Hele vertsfamilien så på, noe som var veldig koselig, og de ga meg roser etter forestillingen! Jeg tror jeg har vært av de gladeste personene i hele verden i dag!  Her kommer det litt bilder som vertsmor tok, så skal jeg legge ut videoer senere om noen vil se?




























































Concert Week

Det er så vidt jeg har tid til å sette meg ned og blogge litt i dag. Det er søndag kveld, og jeg kjenner at jeg er veldig klar for senga. Den andre skoleuka i 2011 er rett rundt hjørnet, og jeg føler meg ikke helt klar for å ta fatt på den enda. Å komme tilbake til skolen etter juleferien var hardt nok i seg selv, og i tillegg har jeg hatt noe som kalles concert week. Dansekompaniet har nemlig vinterforestillingen sin torsdag og fredag til uka, så jeg har vært på skolen til rundt sju-åtte på kvelden hver eneste dag denne uka for å danse og forberede alt som forberedes skal. Den neste uka kommer til å bli likedan, og det er ganske så slitsomt og energitappende. Heldigvis er det en god del moro også, og jeg er jo glad for at jeg får muligheten til å være med på noe sånt. Det er bare det at på fredag er det slutten på semesteret, og da sier det seg selv at disse to ukene etter juleferien er stressende og fulle av ting som må gjøres. I tillegg startet jeg skoleåret 2011 med en fæl forkjølelse, noe som ikke akkurat passet midt i blinken. Å gå glipp av skolen her i USA er ikke som hjemme, fordi du mister ikke pare poeng for eventuelle innleveringer og quizer, men også for deltagelse. Dermed må du gjøre såkalt make-up work, og det er ikke akkurat det jeg trenger midt i denne hektiske perioden. Heldigvis har det gått bra, og jeg skal nok komme meg gjennom det! Fordi jeg ikke har hatt tid til annet enn skole, dans, lekser og sove, blir det ingen bilder denne gangen. Jeg skal prøve å være flinkere til å oppdatere (lurer på om jeg sier det hver gang..) så kommer det bilder og litt svar på spørsmål jeg har fått senere!




2011

Det er en spesiell og litt merkelig følelse rundt hvert eneste årsskifte. Jeg skjønner liksom aldri hvor tida har blitt av, hva månedene har gått til, hva jeg har gjort. I år var det en litt spesiell følelse av flere grunner. Jeg forstod på en måte aldri helt at det var nyttårsaften. Den siste dagen i året var på en måte ikke noe annet enn 31. desember. Jeg hadde ingen store planer, og feiringen virket ikke like "viktig" som hjemme. Den årlige nyttårsmiddagen med kalkun og waldorfsalat ble byttet ut med å gå ut og spise på Applebees sammen med Elisabeth fra Norge og søsteren hennes, Maria, som er på besøk! Det var litt rart, men ikke noe mindre koselig. Ettersom ingen av oss kan kjøre bil var vi strandet en god stund, og endte opp med å vise Maria Walmart. Å sprade rundt på Walmart på nyttårsaften var ikke noe jeg hadde forestilt meg, så det var i grunnen litt godt da vertsbror kunne komme og hente oss. Dermed ble det litt forskjellige leker og spill hjemme hos meg med vertsforeldrene mine og vennene de hadde på besøk, og vertsbror og hans venner, til vi ble hentet av ei anna venninne og dro til henne. Der var vi en gjeng på sju stykker som tok for seg nedtellingen til midnatt med stjerneskudd. Jeg så kanskje ikke mer enn fem-seks raketter, og det var i grunnen litt skuffende, så feiringen foregikk en god del roligere her.

Det er ikke bare rart at det er 2011, men det er også akkurat fem måneder siden jeg dro fra Norge. I tillegg er det akkurat fem måneder til skoleslutt, så jeg er temmelig halvveis. Det er både godt og trist på en gang, for det er så mye jeg savner hjemme, men samtidig så mye jeg vet jeg kommer til å savne her. De siste månedene her kommer antagelig til å gå minst like fort som de første, og på en måte er det jo litt fint å kunne si at vi sees igjen i år! GODT NYTT ÅR alle sammen!

bildet er fra disney world, for var ikke slike raketter å se her


 




JULETREFEST!

Noe som fascinerer med veldig meg amerikanere, er hvor opptatt de er av forfedre og hvor de stammer fra. De er jo i bunn og grunn fra Europa hele gjengen, og de liker veldig godt å lære om hvordan kulturen er i de landene de har bakgrunn i. Blant alle amerikanerne finnes det altså de som er etterkommere av nordmenn, og i Salt Lake er det en liten gjeng av disse som samles en gang i måneden for å bevare norske tradisjoner. I dag var det juletrefest som stod på planen og sammen med vertsmor og vertsfar, dro Elisabeth og jeg for å være ordentlige nordmenn!

Da vi først kom dit var det i grunnen litt kleint, for det var bare en gjeng av eldre mennesker i gode, norske ullgensere. Etter hvert ble det litt bedre og vi fant ut at noen av dem faktisk var nordmenn og snakket norsk, og som alltid er det moro å møte andre nordmenn her i USA. Vi snakket også med en som hadde vært misjonær i Norge. Enda bedre ble det når vi fikk øye på riskremen, og gjett om det smakte godt! Selvfølgelig fant Elisabeth mandelen (helt ærlig og redelig, kremt kremt), og det ble marsipangris på henne. Jeg kom meg raskt over at det ikke ble mandel på meg, da vi skulle gå rundt juletreet. Det var moro å synge norske julesanger og føle at vi var hjemme et lite øyeblikk! Det beste var kanskje da vi begynte med "Så går vi rundt om en enebærbusk" og la til alle bevegelsene, for alle hermet etter oss ettersom de var sikre på at vi gjorde det riktig siden vi var nordmenn. Noe som ikke stemte heeelt, for som kjent blir det alltid krøll med versene og hvilken dag en vasker gulv og hvilken dag en henger opp tøy.. Vi fikk også sunget "På låven sitter nissen" og jeg og Elisabeth tok av med våre fantastiske bevegelser, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å le da de andre begynte å leke rotter rundt treet, uten at de hadde peiling på hva de faktisk sang om..

Til slutt kom julenissen, og til vår store glede fikk vi freia melkesjokolade! En av de gamle gubbene, en bergenser faktisk, som var der, kom bort til meg og Elisabeth og mente vi måtte synge "På låven sitter nissen" for julenissen, og dermed gjorde vi det. Han var en artig liten skrue!

Like før vi dro fikk vi forespørsel om å komme tilbake for å fortelle om Norge og hvordan det er å være utvekslingsstudenter. Alt i alt var det altså en vellykket kveld, og enda bedre ble den da Elisabeth ble med hjem til meg og vi tok av med Wii og "just dance"!































Svar på spørsmål!

Jeg hadde planer om at dette innlegget skulle komme for en god stund siden, men ting går ikke alltid som planlagt. Karoline hadde nemlig noen spørsmål jeg tenkte jeg skulle ta meg tid til å svare på, for jeg er temmelig sikker på at det er flere der ute som har de akkurat samme spørsmålene. Er det noen som lurer på noe annet, er det bare å spørre i vei.

Hadde du noen form for statvalg eller områdevalg? Isåfall, hvorfor eller hvorfor ikke?
Ja, jeg hadde statvalg. Jeg reiser med Explorius, og de tilbyr statvalg dersom det er ønskelig. Jeg fikk velge tre stater uten ekstra kostnader (bortsett fra California og Florida - de koster ekstra), men det er ikke garantert at du blir plassert i en av de. De prøver så godt de kan, og jeg fikk 3. valget mitt som var Utah. Selv om statvalg høres veldig bra ut, er det ikke sikkert det alltid er like bra. Jeg hadde for eksempel Nevada som et av valgene mine, men etter å ha kjørt gjennom der nå er jeg glad for at jeg ikke havnet der. Likevel, så er det ikke stedet du havner, men folkene der du bor som har mest å si. Husk at om du vil ha statvalg burde du sjekke med organisasjonen du vil reise med om de har en frist for når du kan søke. For explorius var det før jul, om jeg ikke husker feil.

Hva tenkte du da du fikk vite at du kom til Utah?
Noe av det første jeg lurte på var om familien min var mormonere, og det viste det seg jo at de var. Jeg skal innrømme at jeg kanskje var litt skeptisk til å begynne med, men aller mest nysgjerrig. Jeg visste jo så og si ingenting om mormonere, så jeg bestemte meg for å ikke trekke noen slutninger før jeg faktisk kom dit, noe jeg er veldig glad for at jeg gjorde.

Er du fornøyd med å komme til Utah, eller synes du de er veldig konservative?
Jeg er veldig fornøyd med å være akkurat her jeg her! Likevel så tror jeg ikke det har så mye med selve Utah å gjøre, men heller familien jeg bor hos. Det er stort sett de som "make it or break it". Det er folk her som er veldig konservative, men jeg er fortsatt fornøyd med stedet jeg har kommet til. Så lenge en passer på å respektere religionen og deres syn på ting (det betyr ikke at du må være enig), kommer du ikke i noen konflikter og de respekterer deg tilbake.

Er familien din veldig religiøs?
I forhold til hva jeg er vandt med fra Norge, så ja, men det er likevel ikke ekstremt. Stort sett alle i USA, uansett religion, er mer religiøse enn nordmenn og det er rett og slett noe en venner seg til. Her går jeg i kirken hver søndag og vi ber bordbønn før felles måltider. Bortsett fra det merker jeg det egentlig ikke så veldig mye på daglig basis. De har så klart litt andre standarder når det gjelder ting som dating for eksempel, men jeg vil ikke si at familien min er av de strengeste.

Hvordan er det å leve blant så mange mormonere?
Det går overraskende greit, og har egentlig aldri vært noe problem. Mye av det har med å gjøre at jeg bestemte meg for å være åpen for å lære om deres religion og kultur, noe en er nødt til uansett som utvekslingsstudent. Jeg skal innrømme at jeg til tider har tenkt at det ville vært godt å komme ut av denne bobla, for det er noen ganger en blir litt lei av å alltid passe på kleskodene, og leksene om hva som er rett og galt i forhold til jenter og gutter, men det er likevel de positive sidene som kommer mest frem. De er veldig opptatt av familie og det å ta vare på andre, noe jeg liker veldig godt. Alle her er så utrolig hyggelige! Siden jeg går i kirken med familien min og viser at jeg er villig til å lære, er de også interesserte i min kultur. For å oppsummere det hele trives jeg godt her, og ville ikke byttet det ut. Jeg har fått en familie her for livet, og mange venner som fyller hverdagene med smil.

 

Det ble kanskje litt lange svar, men jeg håper det ble litt færre spørsmålstegn der ute nå. Dette med religionen i området her er jo et relativt stort tema. Jeg har vurdert et eget innlegg om religionen og kulturen her, så kanskje det dukker opp i nærmeste fremtid!




Jul i USA!

Som de fleste kanskje vet, så feirer ikke amerikanere jul på samme måte som oss nordmenn hvor 24. er den mest sentrale dagen. Her er det 25. som er i fokus, og det er blant annet da alle gavene åpnes. Vertsfamilien min feiret likevel litt på 24. også, så i går hadde vi en koselig familiemiddag. Foreldrene til vertsmor kom fra Texas, og i tillegg kom søsteren hennes med familie og bestemoren hennes, så vi var 12 stk til middag. Selv om det ikke var ribbe, julepølse og medisterkaker, så var det en god middag som bestod av kalkun, skinke, potetmos, brokkolisalat og rolls. Til dessert lagde jeg multekrem, og det falt heldigvis i smak! Etter middag så vi på film og koste oss. Vertsfamilien min har også som tradisjon at de åpner en gave den 24. så da ble det pysj på oss jentene fra grandma og grandpa og jeg fikk mokkasiner av vertsbror. Det var med andre ord en vellykket kveld, og jeg hadde ikke så mye hjemlengsel som jeg trodde jeg skulle ha.

Dosen av hjemlengsel ble kanskje brukt opp da jeg tidligere på dagen skypet med familien hjemme i Norge. Jeg fikk snakket med pappa, lillesøster Eli, tante og onkel som feiret julekvelden sammen, og det føltes ut som om jeg satt der i stua sammen med dem. De åpnet gavene fra meg mens jeg åpnet gavene fra dem, noe som var veldig koselig. Det ble litt tårer, for jeg skal innrømme at det var veldig rart å ikke tilbringe julaften sammen, men det ble også en god del latter. Selv om det var rart, var det også veldig godt å snakke med de. Jeg fikk en ordentlig god, norsk ullgenser, hals, sjokolade, og lillesøster hadde bakt pepperkaker til meg! Tusen takk! Det virket også som vertsmor og vertsfar, og dere der hjemme var fornøyde med gavene også.

I dag har selve julefeiringen foregått her i huset, og den startet med at vi ble vekt rundt halv åtte. Vertsbror og vertssøster sov begge på rommet mitt i natt etter at vi så på film i går kveld, for det er visst en slags tradisjon at alle søsknene sover sammen natten til første juledag. Det første vi gjorde i dag tidlig var å kikke i julestrømpene, og jeg må si det føltes veldig typisk amerikansk å hekte ned julestrømpa fra over peisen. Den var fylt med både godteri, smykker og gavekort. Videre fortsatte vi med gaveåpning, og jeg fikk så utrolig mye fint! Vertsbror har i et par dager sagt at vertssøster og jeg kom til å skrike da vi åpnet den ene gaven, så vi var veldig spente. Vi hadde bestemt oss for å ikke skrike ettersom det var det vertsbror ville, men det var vanskelig å skjule hvor overrasket vi var når vi fikk billetter til LADY GAGA! Så 19. mars skal vertssøster og jeg på konsert i Salt Lake, og vi gleder oss! Ellers har jeg fått en god del klær og smykker. Sko ble det på meg også! Jeg hadde ikke forventet å få så mye fint, men det gjorde jeg altså, og julefeiringen har vært veldig fin. Selv om det er veldig annerledes, og det ikke var den hvite jula eller de bitre kuldegradene jeg er vandt til, har det vært veldig koselig! Nå gleder jeg meg bare til å nyte enda en uke med juleferie.











































































































































Lille julaften i USA med en liten dose norske tradisjoner

I dag har det vært en så god dag at jeg ikke kan gjøre annet enn å legge meg med et smil om munnen. Jeg husker jeg nesten gruet meg til lille julaften og alt jeg kom til å gå glipp av hjemme. Pynting av juletre, spising av risgrøt med mandel, se på "Grevinnen og Hovmesteren" osv. Heldigvis var det ingen grunn til det. Tre andre norske utvekslingsstudenter og jeg fant nemlig ut at vi skulle ha en god, norsk, tradisjonsrik lille julaften, og slik ble det. Vi inviterte en vennegjeng som har sagt at vi måtte lage norsk mat for dem, og dermed fikk de servert risgrøt (med mandel, og finner'n vant en marsipangris!). De fikk også gløgg, vestlandslefser, havreflan og Daim! Takket være alle dere der hjemme som har sendt oss norske godsaker var det mulig å ha en liten "norwegian night". ..vi må vel takke Ikea også..

Jeg merker at jeg er sliten etter en veldig koselig og morsom kveld med hyggelige mennesker, så nå er det tid for senga. I morgen blir det skype med familien og åpning av pakker fra Norge på formiddagen, mens det er tid for pakkeåpning der hjemme. Jeg gleder meg til å snakke med dere alle sammen! GOD JUL :)

Psst, stjal bildene fra Elisabeth og Tonje










































Les mer i arkivet » Juli 2017 » November 2016 » Oktober 2016


Lever livet, opplever verden og drømmer meg bort. Journalistikkstudent på utveksling i DUBLIN høsten 2014 ♥

For kontakt:
amraaberg@gmail.com











hits